Historisk arkiv

Slik har koronapandemien påvirket studentene

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Kunnskapsdepartementet

Studentene har under koronapandemien blitt mindre motiverte og flere er ensomme, viser årets Studiebarometer. Samtidig har studentene brukt omtrent like mye tid på studier og betalt arbeid i år som før, og flertallet tror ikke pandemien vil føre til at de blir forsinket i utdanningen sin.

–  Det har vært et skikkelig kjipt år for mange studenter så jeg har stor forståelse for at det er vanskelig å holde motivasjonen oppe. Derfor er jeg veldig glad for at flertallet av studentene tror de kommer til å gjennomføre utdanningen deres som planlagt, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H). 

Rundt 30 000 studenter har svart på spørsmål i årets utgave av Studiebarometeret. I tillegg til spørsmål som går igjen hvert år, har studentene fått egne spørsmål om hvordan koronasituasjonen har påvirket studielivet, både faglig og sosialt.

Studentene har blitt mer ensomme

Rundt halvparten av studentene sier at de har vært mer ensomme og nesten fire av fem har savnet det sosiale studiemiljøet. 

–  I nesten et år har studentene fulgt undervisningen via PC-skjermen på hybelen. Når rundt halvparten nå sier de har vært mer ensomme er det et tydelig signal om at de så raskt som mulig trenger å komme tilbake til en mer normal studiehverdag, sier Kristin Vinje, direktør i NOKUT – Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen, som har hatt hovedansvaret for gjennomføringen og analysen av undersøkelsen.

– Det har vært et år preget av avstand, lite sosial kontakt og mye alenesitting. Jeg er bekymret for konsekvensene det har både på kort og lang sikt. Nettopp derfor har jeg vært opptatt av å stille krav til at høyskolene og universitetene må følge opp studentene bedre, samtidig som vi har gitt penger til å få rigget opp både sosiale og faglige tilbud. Jeg håper vi utover våren gradvis kan ta tilbake studielivet på campus, sier Asheim.

Studentene syns det er mindre motiverende med nettundervisning

70 prosent av studentene oppgir at de ikke hadde noe nettbasert undervisning før nedstengningen. Blant disse, mener syv av ti at de har fått et dårligere faglig utbytte av undervisningen etter innføringen av smitteverntiltak, og omtrent like stor andel synes undervisning på nett var mindre motiverende. 

– Studiebarometeret bekrefter at koronasituasjonen med nedstengte campus har gått hardt utover mange studenter, sier Vinje.

Seks av ti studenter oppgir at de ikke har en fullgod arbeidsplass hjemme.

– Det kan tyde på at mange studenter er avhengig av lesesal eller andre tilbud. Ikke alle bor slik at hjemmekontor fungerer for dem. Dette ser ut til å være tilfelle spesielt for studenter, sier forsker Elisabeth Hovdhaugen ved NIFU, som sammen med NOKUT har hatt ansvar for å utforme spørsmålene om hvordan koronapandemien påvirket studentene våren 2020.

Likevel har nesten halvparten av studentene blitt mer positive til nettbasert undervisning, men 72 prosent mener også at fysiske møter er nødvendig for læring.

– Det er variasjoner i hvor fornøyd studentene er på tvers av fagområder og institusjoner. Det er også inntrykket jeg har fått når jeg har hatt møter med studentlederne. Noen har fått muligheten til å delta i digitale kollokviegrupper og har hatt forelesere som har fått til engasjerende digitale faglige diskusjoner, mens andre studenter ikke har fått det samme tilbudet. Jeg håper høyskolene og universitetene bruker Studiebarometeret til å lære av hverandre, sier Asheim.   

Studentene bruker like mye tid på studiene 

Studentene har brukt omtrent like mye tid samlet på studier i år som i tidligere år, men noe mindre tid på organiserte læringsaktiviteter og noe mer på egenstudier.

I korona-delen av spørreskjemaet ble studentene spurt om hvor mye tid de har brukt på betalt arbeid etter 12. mars. 40 prosent oppgir at de brukte mindre tid på betalt arbeid, 41 prosent oppgir at de brukte like mye tid, og 20 prosent oppgir at de brukte mer tid.

70 prosent opplevde i liten eller ingen grad å få økonomiske problemer som følge av permittering eller mindre deltidsjobbing, mens dette er en realitet for 20 prosent.

– Det er ingen tvil om at det har vært krevende for den andelen som har opplevd økonomien som vanskelig. Nå har vi nettopp lagt frem et forslag til en ny studentpakke som på den ene siden kompenserer for tapt inntekt og på den andre siden skaper tusenvis av nye studentjobber. Den skal også bidra til å få på plass flere faglige og sosiale tilbud. Jeg håper det vil bidra til å gjøre en tøff hverdag mindre tøff, sier Asheim.

 

Fakta om Studiebarometeret

  • Studiebarometeret ble gjennomført for åttende gang høsten 2020. 
  • Undersøkelsen dekker så godt som alle norske universiteter og høyskoler, og totalt inngår rundt 1 800 studieprogrammer.
  • Studentundersøkelsen utføres av NOKUT på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet.
  • Koronadelen av Studiebarometeret er laget i samarbeid med NIFU og vil også inngå i NIFUs undersøkelse av konsekvenser av pandemien ved norske universiteter og høyskoler.

Regjeringen har foreslått for Stortinget at

  • Studenter som har mistet inntekt kan få et tilleggslån på 26 000 kroner hvor 40 prosent, altså 10 400 kroner, blir gjort om til stipend. 
  • Fagskolene, høyskolene og universitetene får 150 millioner til å ansette studenter som kan drive faglig oppfølging.
  • Studentsamskipnadene får 20 millioner til sosiale lavterskeltilbud.
  • Studentsamskipnadene også får 50 millioner til å ansette studenter som kan få på plass disse tilbudene.
  • Studentsamskipnadene får 8,5 millioner kroner til arbeid med psykisk helse.
  • Mental Helses studenttelefon får 1,5 millioner kroner.
  • Forslagene er sendt til Stortinget og avventer behandling der.