Ny e-lov: Tilrettelagt innhenting

Styrker evnen til å motvirke trusler

Den nye etterretningstjenesteloven trådte i kraft 1. januar 2021, men den delen av loven som omhandlet tilrettelagt innhenting – kapittel 7 og 8 – ble utsatt i påvente av en rettslig analyse av EU-domstolens avgjørelse om kommunikasjonsvern og to storkammeravgjørelser fra Den europeiske menneskerettighetsdomstolen. Etter analysen trer også kapitlene om tilrettelagt innhenting i kraft fra nyttår.

Tilrettelagt innhenting innebærer kort fortalt å samle inn data som passerer den norske landegrensen som kan utgjøre en trussel mot Norge. Alle søk etter data må være godkjent av en domstol, og all bruk bli underlagt uavhengig kontroll. Tilrettelagt innhenting er i hovedsak tilpasset grunnvilkårene i EU-domstolen og Den europeiske menneskerettighetsdomstolens avgjørelser. Begge disse domstolene tillater bulkinnhenting/-lagring når det foreligger en alvorlig trussel mot nasjonal sikkerhet som er reell og aktuell eller som kan forutses.

- Tilrettelagt innhenting er et viktig tiltak for å styrke den nasjonale evnen til å avdekke og motvirke trusler mot Norges sikkerhet. Tilrettelagt innhenting er også ett av de mest sentrale og prioriterte tiltakene mot terror i Norge, i den nylig vedtatte nasjonale kontraterrorstrategien. Norge er allerede sent ute i Europa med å innføre et slikt etterretningssystem, sier forsvarsminister Frank Bakke-Jensen.

Tilrettelagt innhenting er vedtatt av et bredt flertall i Stortinget og vil etablere en nasjonal evne som gjør at Norge ikke lenger ligger åpent for de mest avanserte truslene i det digitale rom. Truslene er vedvarende og økende, noe cyberoperasjonene mot Stortinget det siste året har vist. Norge er i dag i stor grad avhengig av å motta informasjon fra andre land som har systemer tilsvarende tilrettelagt innhenting, og det er viktig at Norge utvikler en egen evne til å beskytte oss mot slike trusler.

- Regjeringen ville forsikre seg om at reguleringen av tilrettelagt innhenting i loven var utformet i tråd med Norges folkerettslige forpliktelser og ba om at dette ble analysert. Analysen er nå ferdig, og den konkluderer med at den foreslåtte reguleringen av tilrettelagt innhenting, tilfredsstiller folkeretten på de fleste punkter, sier forsvarsminister Frank Bakke-Jensen.

Det er imidlertid en viss rettslig usikkerhet knyttet til etterretningstjenesteloven paragraf 7-3, og derfor utsettes innføringen av denne paragrafen i påvente av en nærmere analyse. Paragraf 7-3 handler om kravene som stilles til beslutningen om å pålegge ekomtilbydere tilrettelegging, og det må blant annet vurderes om beslutningsnivået og tidsperioden for slik tilrettelegging er utformet i tråd med kriteriene i de overnasjonale dommene. Utsettelse av innføringen av denne paragrafen er ikke til hinder for at de øvrige bestemmelsene i kapittel 7 og 8 trer i kraft.

- Tilrettelagt innhenting er et system det tar tid å utvikle. Det er mange brikker som må på plass, og det innhentes ikke data i det øyeblikket bestemmelsene trer i kraft. Trusselbildet er alvorlig, og vi kan ikke sitte uvirksomme mens trusselaktørene tar seg til rette i det digitale rom. Derfor må vi sørge for både fremdrift i utviklingen av tilrettelagt innhenting, samtidig som vi utreder enkelte spørsmål nærmere, men systemet er ikke operativt før også paragraf 7-3 er iverksatt, sier forsvarsministeren.

Venstre har tidligere tatt dissens i lovens del om tilrettelagt innhenting.

Den rettslige analysen kan leses her: Rettslig analyse.pdf