Norge styrker grønt samarbeid med EU

Norge har teknologi og kunnskap som er viktig for Europas grønne omstilling. Et møte mellom norske ministre og EU-kommissærer i dag, markerte at Norge og EU er enige om å styrke samarbeidet om hvordan vi kan sikre overgangen til en moderne og konkurransekraftig lavutslippsøkonomi.

The European Green Deal, eller Europas grønne giv, ble lansert av EU-kommisjonen i 2019. Dette er både en vekststrategi og en sektorovergripende plan for å gjøre Europa til den første klimanøytrale regionen i verden innen 2050. 

I et møte i dag diskuterte medlemmer av EU-kommisjonen og norske statsråder hvordan man kan omsette ambisiøse klimamål til konkret handling. Hvis vi skal nå målene i Paris-avtalen, krever det en omstilling som omfatter alle samfunnsområder og aktører. Innovasjon og teknologiutvikling er to av nøklene til det grønne skiftet, og næringslivet en sentral kraft. Samtalen dreide seg blant annet om CO2-avgifter og andre klimavirkemidler, sirkulær økonomi med vekt på batterier, elektrifisering av transport, grønn shipping og karbonfangst og -lagring (CCS). Hydrogen, som mulig langsiktig løsning på avkarbonisering av energisektoren, ble også diskutert.

- Norge støtter opp om det europeiske lederskapet for bærekraftig utvikling og klimavennlig politikk, og Europas grønne giv er retningsgivende for gjenoppbygging av økonomien etter covid-19-pandemien. Vi er allerede tett knyttet opp til EUs klimapolitikk gjennom EØS-avtalen og en egen avtale om oppnåelse av klimamålene for 2030. Norge er en svært relevant partner for EU og har forskningsmiljøer, teknologi, næringsliv og kunnskap som vil gi viktige bidrag til et klimanøytralt Europa, sier utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H).

- Europas grønne giv handler om å bygge konkurransekraft gjennom grønn omstilling. En ambisiøs klimapolitikk er også god næringslivspolitikk. Norge har teknologi, kunnskap og produkter som gjør oss til en attraktiv og relevant partner for Europa. Grønn skipsfart er blant områdene hvor EU ser til Norge, og hvor regjeringen har lagt til rette for at vi får frem sterke norske vinnere, sier klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V).

Norges lansering av prosjektet «Langskip» for karbonfangst og -lagring (CCS) har vakt stor interesse i Europa. Målet er at Norge skal tilby en europeisk infrastruktur for CCS.

Havvind peker seg ut som et annet område for fremtidig samarbeid med EU, hvor norske selskaper kan tilby ekspertise og kompetanse.

- Vi er glade for at EU viser så stor interesse for Langskip-prosjektet vårt som nå er i gang for fullt. Et tett europeisk samarbeid for CO2-håndtering er viktig om CCS skal bli en klimateknologisk suksess internasjonalt. Derfor er det viktig for oss å formidle til våre europeiske naboer at CO2-lageret på norsk sokkel også byr på muligheter for europeiske industriaktører. Når det gjelder havvind, særlig flytende, er det ingen tvil om at EU følger nøye og interessert med på utviklingen i Norge. Dette er gode eksempler på at den grønne omstillingen vi gjør her hjemme har en stor effekt også utover egne landegrenser, sier olje- og energiminister Tina Bru (H).

Norge og EU har også tydelige fellesinteresser innen maritim sektor og grønn shipping. Denne sektoren er en viktig driver for teknologisk framgang, inkludert elektriske ferjer, som blir testet i norske fjorder.

- Erfaringene fra norsk transportsektor kan være relevante for andre land. Mange byer har fått bedre luft og mindre utslipp av klimagasser som følge av blant annet strengere utslippskrav for kjøretøy. Vi tror at land i Europa er tjent med at EU setter strengest mulig utslippskrav for kjøretøy. Et fjellkledd og værhardt land som Norge kan også være en god arena for å teste ut ny teknologi som elektriske fly. Den norske transportsektoren er klar til å lære av andre land, men også til å bidra med kunnskap og kompetanse i Europas Grønne Giv, sier samferdselsminister Knut Arild Hareide (KrF).

Norge og EU står samlet i synet på behovet for å  mobilisere klimafinansiering sikre økte globale ambisjoner for utslippskutt. Norge og EU vil også fortsette å jobbe for å fremme global ambisjon på områder som biodiversitet, kjemikalier og avfall, redusert avskoging  og redusert plastforurensing i havet.

EU og Norge har et svært tett samarbeid gjennom EØS-avtalen, og store deler av lovforslagene under Europas grønne giv vil falle inn under denne avtalen. Norge og EU har også et nært klimapartnerskap gjennom en avtale fra 2019, som går ut på å nå klimamålene for 2030.