Svar på skriftlig spørsmål nr. 1083 fra Kari Elisabeth Kaski

Jeg viser til brev 5. mars 2018 fra Stortingets presidentskap, vedlagt spørsmål til skriftlig besvarelse fra stortingsrepresentant Kari Elisabeth Kaski:

«Hva mener finansministeren om at Statens Pensjonsfond Utland fortsatt er tungt inne i flere selskap som både bygger nye kullkraftverk og utvinner kull, vil regjeringen foreslå innstramminger i det såkalte kullkriteriet?

Begrunnelse:
Greenpeace, FIVH og WWF har gjort en gjennomgang av oljefondets investeringer som avdekker at fondet fortsatt investerer i selskaper som bygger nye kullkraftverk og utvinner kull. Årsaken er tolkningsrommet som ligger i det såkalte kullkriteriet. Kriteriet omfatter «gruveselskaper og kraftprodusenter som selv eller gjennom enheter de kontrollerer baserer 30 pst. eller mer av sin virksomhet på kull, og/eller får 30 pst. av sine inntekter fra kull.» Tyske RWE, som oljefondet fortsatt er investert i, baserer mer enn halvparten av sin kraftproduksjon på kull. Likevel er det slik at en mindre andel av selskapets totale inntekter kommer fra kull. Årsaken er at RWE også har eierandeler i andre virksomheter.

Vedtaket om å trekke oljefondet ut av kull har likevel fungert godt. Men gjennomgangen viser også at uttrekkskriteriene for kull i dag ikke er tilstrekkelige, og de bør forsterkes.»

Svar
Regjeringen er opptatt av åpenhet og etisk bevissthet i forvaltningen av Statens pensjonsfond utland (SPU). Fondet har en overordnet finansiell målsetting, men skal også være en ansvarlig investor. God finansiell avkastning over tid antas å avhenge av velfungerende markeder og en bærekraftig utvikling. Det er bred politisk enighet om investeringsstrategien for SPU.

Det produktbaserte kullkriteriet ble tatt inn i retningslinjene for observasjon og utelukkelse fra SPU med virkning fra 1. februar 2016. Kriteriet innebærer at observasjon eller utelukkelse kan besluttes for gruveselskaper og kraftprodusenter som selv eller konsolidert med enheter de kontrollerer får 30 pst. eller mer av sine inntekter fra termisk kull, eller baserer 30 pst. eller mer av sin virksomhet på termisk kull. Det skal i henhold til retningslinjene legges vekt på fremoverskuende vurderinger, herunder eventuelle planer som vil redusere inntekts- eller virksomhetsandelen knyttet til fornybare energikilder. Kriteriet omfatter ikke grønne obligasjoner.

Departementet la frem forslag til operasjonalisering av det produktbaserte kullkriteriet i Nasjonalbudsjettet 2016, på bakgrunn av finanskomiteens innstilling til meldingen om forvaltningen av Statens pensjonsfond i 2014 (Innst. 290 S (2014-2015), samt råd og vurderinger fra Etikkrådet og Norges Bank. Det ble blant annet presisert at kriteriet ville omfatte gruveselskaper og kraftprodusenter som produserer eller bruker kull til energiformål, såkalt termisk kull. Metallurgisk kull til bruk i stålproduksjon omfattes ikke. Det ble videre presisert at kriteriet ville omfatte selve produksjonen og at kjøp og salg av kull i seg selv, eller transport av kull, samt distribusjon og handel med kraft, dermed ikke ville omfattes. Det ble også drøftet bl.a. ulike sider ved bruk av terskelverdier for vesentlighet, herunder at både inntekter og kraftproduksjon kan svinge fra år til år og at det ikke ble vurdert som hensiktsmessig å tallfeste en bestemt margin til terskelnivåene, samt forståelsen av kontroll og konsolidering. Ved behandlingen av Nasjonalbudsjettet 2016 delte et flertall i finanskomiteen departementets vurderinger rundt utformingen av kriteriet.

Det ble gjort rede for erfaringene med kullkriteriet i meldingen om Statens pensjonsfond som ble lagt frem våren 2017. I vurderingen ble det lagt vekt på hvilke strategier og arbeidsprosesser Norges Bank og Etikkrådet hadde etablert for å følge opp kriteriet. Det ble pekt på at kullkriteriet krever en oppfølging og innsikt der Norges Bank har klare fortrinn, men at Etikkrådet kan bidra ved å vurdere tvilstilfeller eller å vurdere selskaper som rådet blir oppmerksom på.

Norges Bank omtaler operasjonaliseringen av kullkriteriet i bankens publikasjon om ansvarlig forvaltning for 2016. Banken viser til at det er etablert systemer for innhenting og analyse av selskapsinformasjon, men at for kraftproduksjon særskilt kan det være utfordrende å innhente tilstrekkelig detaljert informasjon, blant annet på grunn av lite dekkende datakilder, mangel på detaljert rapportering fra selskapene og rapportering som dekker ulike tidsperioder og ulike mål. Norges Bank beskriver at selskapers framoverskuende planer blir inkludert i vurderingene, som for eksempel forventet utvikling i produkt- og energifordeling og andel av fornybar energi i selskapets kraftproduksjon. Banken viser til at observasjon kan være aktuelt når selskaper har konkrete, tidsavgrensede planer som tilsier at virksomheten vil falle under terskelnivåene. Planer om å kjøpe eller selge selskaper og eiendeler, eller å legge ned, starte opp ny, eller endre produksjonskapasitet kan ifølge Norges Bank være eksempler som bør telle med i en slik vurdering.

Jeg mener den arbeidsdelingen som er etablert mellom Etikkrådet og Norges Bank har bidratt til at kullkriteriet følges opp effektivt. Jeg har merket meg at Norges Bank sier utelukkelser basert på kriteriet i all hovedsak er gjennomført, men at banken fremover vil fortsette arbeidet med informasjonsinnhenting og analyse ettersom endringer med betydning for vurdering av selskaper opp mot kriteriet vil forekomme. Videre har jeg merket meg at Etikkrådet mener det er mest hensiktsmessig at banken fortsatt tar hovedansvaret for implementeringen av kullkriteriet.

Jeg viser for øvrig til at ved utgangen av 2017 hadde Norges Bank utelukket 69 selskaper og satt 13 selskaper til observasjon på grunnlag av kullkriteriet. Departementet gjør rede for Etikkrådets og Norges Banks arbeid på bakgrunn av retningslinjene for observasjon og utelukkelse i de årlige meldingene om Statens pensjonsfond.  

Med hilsen

Siv Jensen