Svar på skriftlig spørsmål om erstatningsordningen for pelserier og fôrkjøkken

Landbruks- og matminister Sandra Borch har svart på skriftlig spørsmål fra stortingsrepresentant Bengt Rune Strifeldt (FrP) om erstatningsordningen for pelserier og fôrkjøkken.

Svar på skriftlig spørsmål nr. 616 fra representanten Bengt Rune Strifeldt

Stortingsrepresentant Bengt Rune Strifeldt har stilt følgende spørsmål for skriftlig besvarelse:

«Kan statsråden redegjøre for hvorfor bokførte verdier ligger til grunn for erstatningsordningen for pelserier og fôrkjøkken, og hvordan regjeringens foreslåtte kompensasjonsordning skal unngå urimelige utslag i utmåling og fordeling mellom de ulike anleggene?»

De aktuelle virksomhetene er i hovedsak eid av pelsdyroppdrettere og har gjennomgående hatt lav lønnsomhet. Pelsdyroppdrettere som er medeiere i pelsingsanlegg, blir delvis kompensert for kapitalverdier i pelsingsanleggene gjennom et eget tillegg i bruksverdiberegningen. Pelsdyroppdretterne har trolig hatt nytte av den gjennomgående lave lønnsomheten hos fôrprodusentene gjennom lavere fôrkostnader, noe som i sin tur fører til høyere erstatning etter bruksverdi for dem.

Stortinget har i sitt anmodningsvedtak bedt om en erstatningsordning for maskiner og utstyr som er spesialisert til driften av fôrkjøkken og pelserier, og som er uten restverdi som følge av forbudet mot pelsdyrhold.

En kompensasjonsordning som tar utgangspunkt i bokførte verdier kan ha sine svakheter, men jeg kan ikke se at aktuelle alternative utmålingsmetoder nødvendigvis ville gi en riktigere eller bedre fordeling av kompensasjonen mellom de ulike anleggene. Eventuell alternativ utmåling av kompensasjon for maskiner og utstyr kunne ha tatt utgangspunkt i salgsverdi eller det bidraget de aktuelle maskiner og utstyr gir til anleggenes bruksverdi. Salgsverdi er ikke et egnet kriterium, ettersom det er maskiner og utstyr uten restverdi som skal kompenseres. Det er heller ikke åpenbart at en bruksverdiberegning ville gitt grunnlag for erstatning for maskiner og utstyr i alle anleggene, blant annet fordi det finnes eksempel på anlegg med betydelig negativt årlig driftsresultat over år.

I utgangspunktet mener jeg det er grunn til å vise måtehold når det gjelder nivået på økonomisk kompensasjon til pelserier og fôrkjøkken da disse virksomhetene er de eneste leverandørene av varer og tjenester til pelsdyroppdrettere som får økonomisk kompensasjon i forbindelse med forbudet mot hold av pelsdyr.

Min vurdering er at det er lagt opp til en fornuftig oppfølging av anmodningsvedtaket med en rimelig samlet økonomisk ramme for kompensasjonen. Jeg har redegjort for oppfølgingen i Prop. 1 S (2022-2023). Stortinget er dermed gitt mulighet til å gjøre sin vurdering av om oppfølgingen vurderes som tilfredsstillende.

Med hilsen

Sandra Borch