Svar på skriftlig spørsmål om hogst i yngletida om våren og forsommeren

Landbruks- og matminister Olaug V. Bollestad har svart på skriftlig spørsmål fra stortingsrepresentant Arne Nævra (SV) om mange fuglereir og –unger blir ødelagt/drept ved hogst i yngletida om våren og forsommeren.

Svar på spørsmål nr. 2611 fra stortingsrepresentant Arne Nævra

Jeg viser til brev fra Stortingets president av 15. juni 2021, vedlagt spørsmål til skriftlig besvarelse nr. 22611 fra stortingsrepresentant Arne Nævra:

"Det er en kjensgjerning at mange fuglereir og –unger blir ødelagt/drept ved hogst i yngletida om våren og forsommeren. I et svar på et spørsmål fra Mdg om denne tematikken, svarer statsråden 16.6.19: «For at denne verdikjeden skal være konkurransedyktig er den avhengig av kontinuerlig og effektiv tilgang på tømmer». Kan statsråden redegjøre for hvorfor det er viktig at industrien har tilgang på ferskt virke kontinuerlig, og for hvilke type bedrifter og hvor stor del av treforedlingen dette gjelder?"

Konkurransekraften for norske arbeidsplasser er et viktig område for regjeringen, verdikjeden for skog- og tre er ikke noe unntak. Siden representanten Nævra viser til svaret jeg ga til representanten Bastholm fra MDG for mer enn to år siden, ønsker jeg å gjenta noe av innholdet i dette svaret. Representanten Bastholm viste i sitt spørsmål til at det er en relativt liten del av skogarealet som berøres av hogst årlig, men at hogsten allikevel kan være svært skadelig for en fuglebestand hvis inngrepet skjer i områder med høy tetthet av hekkinger.

La meg slå fast at norsk skogbruk skal være bærekraftig. Dette er helt grunnleggende for at vi skal kunne ha glede av alle skogens verdier også i framtiden. Det er også avgjørende for at skog- og trenæringen skal kunne gi viktige bidrag til et grønt skifte i norsk økonomi. Landbruks- og miljømyndighetene forvalter, både i fellesskap og hver for seg, lov- og forskriftsverk med rammer og retningslinjer som skal sikre at viktige natur- og miljøverdier ivaretas under skogsdrift.

I bransjens egen skogstandard er det en rekke spesifikke bestemmelser om konkrete hensyn, spesielt i hekketida, til flere hensynskrevende fuglearter. I hekketida skal det blant annet ikke være forstyrrende skogsdrift nærmere enn 50 til 400 meter fra hekkeplassen for ulike rovfugler og ugler. Skogstandarden legger også vekt på å unngå skogsdrift i perioden mai, juni og juli i skog av spesiell betydning for fuglelivet, som eldre sjiktet lauvtredominert skog.

Jeg har siden jeg ble landbruks- og matminister brukt mye tid på å gjøre meg kjent med de ulike verdikjedene innenfor skog- og trenæringen, blant annet gjennom et eget dialogforum.

Å sikre god lønnsomhet er en kontinuerlig utfordring i alle ledd i verdikjedene for skog og tre. Skogeierne må forholde seg til kjøpernes krav til leveransetidspunkt for å kunne oppnå gode priser og lønnsomhet. Det samme treet gir råstoff til ulike industrier, noe som betyr at tømmeret til både trelast og papir hogges samtidig. Hogst og framkjøring av tømmer skjer ved bruk av kostbare maskiner, og jevn utnytting av disse gir best mulig økonomi og forutsigbarhet blant aktørene. Lange drifts­opphold, kombinert med økt hogst i begrensede perioder, vil sette entreprenør­leddet under press, og øke driftskostnadene. Derfor er kontinuerlig og effektiv tilgang på tømmer viktig både for sagbruks- og treforedlingsindustrien. Ujevne leveranser fører til behov for større lager, behandling av tømmer på lagerplass og risiko ved lagerstyring. I treforedlings­industrien vil lenger lagring av tømmer også kunne føre til økt kjemikaliebruk i produksjonen. Langvarig lagring av tømmer i skog er heller ikke ønskelig på grunn av faren for barkbiller og andre skadegjørere. Ujevn virkesforsyning vil derfor kunne medføre økte kostnader både hos driftsapparatet og i industrien. Dette er kostnader som vil skyves over på alle aktørene i verdikjeden og svekke konkurransekraften.

Med hilsen

Olaug Vervik Bollestad