Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Svar på skriftlig spørsmål om overproduksjon og kasting av  egg

Landbruks- og matminister Olaug V. Bollestad har svart på skriftlig spørsmål fra stortingsrepresentant Une Bastholm (MDG) om hva statsråden vil gjøre for å redusere overproduksjon og kasting av spiselige egg.

Svar på spørsmål nr. 1478 til skriftlig besvarelse fra stortingsrepresentant Une Bastholm 

Representanten Une Bastholm har stilt følgende spørsmål til skriftlig besvarelse:

"Norturas prognoser viser at vi ligger an til å produsere 2.000 tonn egg for mye i 2019. Det tilsvarer omtrent 32 millioner egg. Hvor mange egg blir kastet i Norge hvert år, og hva vil statsråden gjøre for å redusere overproduksjon og kasting av spiselige egg?"

For å svare på spørsmålet fra representanten Bastholm er det nødvendig å beskrive ansvars­delingen på området. Det er Omsetningsrådet som har ansvaret for å fastsette markeds­balanserende tiltak ved overproduk­sjon av jordbruksråvarer. Rådets virksomhet er hjemlet i Omsetningsloven. Så er det jordbruket som har det økonomiske ansvaret for over­produksjon gjennom å bære pristap ved overskudd og gjennom å innbetale omsetnings­avgift. Omsetningsavgiften finansierer avsetningstiltak som skal redusere overskuddet. Representantene for jordbruket har derfor flertall i Omsetningsrådet.

Videre er det bøndene, gjennom de produsenteide landbrukssamvirkene, som har ansvaret for å gjennomføre markedsbalanseringen, og dermed Nortura SA for markedsbalanseringen innen kjøtt- og eggsektoren. Virkemidler som kan redusere omfanget av en eventuell over­produksjon, er mer kostnads­effektive enn tiltak som må gjennomføres for å håndtere vare­over­skudd som er produsert.

En viktig del Norturas markedsregulering er utarbeiding av prog­noser for markedsbalansen i kommende kalenderår, for dermed å kunne vurdere behovet for eventuelle tiltak. Nortura lager flere sett av prognoser, noen viser markedssituasjonen gitt at det ikke gjennomføres balanseringstiltak, men det lages også prognoser basert på at reguleringstiltak blir iverksatt.

Norturas prognose som viser et overskudd på 2 000 tonn egg i 2019, er en prognose som viser situasjonen før tiltak gjennomføres. Etter forslag fra Nortura har Omsetningsrådet ved­tatt førtidsslakting av verpehøner, noe som vil redusere overskuddet i 2019 med anslags­vis 1000 tonn. Førtids­slakting innebærer at høner slaktes ut tidligere enn normalt tidspunkt for utslakting, på denne måten blir det færre dyr innsatt i produksjon.

Rådets sekretariat viser til at man vil avvente utviklingen i markedsbalansen for egg ut over i 2019, før man vil vurdere eventuell ytterligere førtidsslakting. Dette fordi det er flere andre forhold enn tiltak fastsatt av rådet som også kan påvirke markedsbalansen.

For eggprodusentene utgjør avregningspris fra eggpakkeri hoveddelen av inntekts­grunn­laget. Pris er derfor det viktigste virkemidlet for å balansere markedet. Avregnings­prisen til produsent ble redusert før 2. halvår 2018, og ytterligere redusert før første halvår 2019. Dette for å bidra til bedre markedsbalanse. Norturas prognoser om en vanskelig markeds­situasjon for egg i 2019, vil også kunne bidra til at eggprodusentene setter færre dyr inn i produksjon. Forbruket av egg vil i tillegg variere noe mellom år.

Markedsbalanseringen for egg må tilpasses at det er enkelte topper i forbruket gjennom året som før jul og til påske. For å kunne dekke disse toppene med norsk produksjon, er det nødvendig med en viss overkapasitet i produksjonen i forhold til innenlands forbruk i andre deler av året.

Dersom det etter produksjonsreguleringen (førtidsslakting) oppstår overskudd av egg, kan Omsetningsrådet fastsette gjennomføring av avsetningstiltak, for å unngå at egg skal bli kastet. Behovet for slike tiltak kan oppstå fordi det er en overkapasitet i norsk eggproduksjon i enkelte deler av året sammenlignet med forbruket av konsumegg. Tiltakene fastsettes ut fra rådets gjeldende regelverk og omfatter bl.a. bruk av egg gjennom tørking til lagringsdyktig helegg­pulver og andre eggprodukter.

For å bidra til å redusere matsvinn skal eggpakninger som selges fra detaljistleddet til for­bruk­erne, være merket med en holdbarhetsdato angitt som "best før" og det er etablert en norsk sedvane for en maksimal holdbarhet på 35 dager. Videre stiller det EØS-harmoniserte regelverket et krav om at egg skal nå forbruker innen 21 dager etter legging. Svinn i norsk eggproduksjon er anslått til 0,48 pst. hos eggpakkeriene og 0,6 pst i dagligvare­handelen.

Regjeringen og matbransjen signerte i juni 2017 en avtale om å redusere matsvinnet. 12 bransjeorganisasjoner og fem departementer har forpliktet seg til et mål om å halvere mat­svinnet i Norge innen 2030, i samsvar med FNs bærekraftsmål. 79 bedrifter har til nå under­tegnet særskilte tilknytningsavtaler til bransjeavtalen, hvor de forplikter seg til å redusere sitt matsvinn. Nortura undertegnet tilknytningsavtale i september 2017, og endret like etter teksten i holdbarhetsmerkingen på Prior egg fra "Best før" til "Best før (dato), men ikke dårlig etter". Dette som et bidrag for å legge til rette for å minimere matsvinnet hjemme hos forbruker. For matvarer generelt skjer godt over halvparten av matsvinnet i verdikjeden hos forbruker. Etter en enighet i matbransjen i 2018 om å benytte den frivillige tilleggsmerkingen "Best før (dato) ofte god etter", har Nortura endret sin tilleggsmerking i tråd med dette.

I Norge har både landbruket selv og myndighetene over mange tiår lagt vekt på å ha friske dyr og unngå farlige smittestoffer. Norske hønsebesetninger er som et resultat av dette fri for salmonellabakterier. Egg som produseres i Norge er derfor holdbare og trygge langt ut over holdbarhetsdatoen, men spisekvaliteten vil endres jo eldre eggene blir. Informasjon om alt dette kan forbrukere finne på Matportalen.no og på nettsidene til Matprat og Matvett.

Med hilsen

Olaug Vervik Bollestad

Til toppen