Historisk arkiv

Svar på skriftlig spørsmål om rovvilt

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Landbruks- og matdepartementet

Landbruks- og matminister Olaug V. Bollestad har svart på skriftlig spørsmål fra stortingsrepresentant Siv Mossleth (Sp) om rovvilt.

Svar på skriftlig spørsmål nr. 813 fra representanten Siv Mossleth

Stortingsrepresentant Siv Mossleth har stilt følgende spørsmål for skriftlig svar:

Bjørn, ulv, gaupe, jerv og kongeørn er rekna som rovvilt. Mener ministeren at det er et hovedmål å sikre levedyktige bestander av de fire store rovdyrartene og av kongeørn, sett i perspektiv av den todelte målsettinga som er tydelig på at det skal sikres en fortsatt og allsidig bruk av utmarksressursene og levende lokalsamfunn?

Nasjonal rovviltpolitikk er nedfelt gjennom Stortingets behandling av fire stortingsmeldinger fra 1992 til den siste Meld. St. 21 (2015-2016) Ulv i norsk natur, samt rovviltforliket i 2011 (Representantforslag 163 S (2010-2011)). Her gis det nærmere føringer for hvordan rovviltforvaltningen skal innrettes for å nå den todelte målsettingen om rovvilt og beitebruk med lavest mulig konfliktnivå, herunder prinsippet om differensiert forvaltning mellom prioriterte rovviltområder og prioriterte beiteområder.

Regjeringen følger opp vedtatt politikk ved å legge til rette for måloppnåelse både for konkrete regionvise bestandsmål for rovviltartene og for næringsmessig utnyttelse av utmarksbeitene. Det er Klima- og miljødepartementet som har ansvar for dette politikkområdet som også har konsekvenser for beitebruken, særlig med sau og rein.

For å sikre best mulig både miljøfaglig og jordbruksfaglig grunnlag for rovviltnemndenes forvaltningsplaner, vil regjeringen foreslå å endre rovviltforskriften slik at Landbruksdirektoratet på lik linje med Miljødirektoratet, gjør en overordnet vurdering av forvaltningsplaner før de endelig vedtas i rovviltnemndene.

I plattformen fra Granavolden har regjeringspartiene også understreket at vi ønsker å drive en rovviltforvaltning som sikrer en tydelig geografisk differensiering mellom rovvilt og beitedyr. Dette er viktig for å gi størst mulig forutsigbarhet for beitebruk i de områdene som er prioritert til dette i de regionale forvaltningsplanene.

Med hilsen

Olaug Vervik Bollestad