Svar på spm. 212 fra stortingsrepresentant Ruth Grung

Oversikt over særskatter/særavgifter

Jeg viser til brev av 9. november 2017 fra Stortingets presidentskap, vedlagt spørsmål til skriftlig besvarelse fra stortingsrepresentant Ruth Grung:

«Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til skriftlig besvarelse til fiskeriministeren:

Ber om en oversikt over særskatter/særavgifter fordelt på hovednæringer som fiskeri, havbruk, petroleum, rederivirksomhet, landbasert industri, privat tjenesteyting osv. Ber om størrelsen på avgiftene/skattene for den enkelte virksomhet, men også akkumulert og sett opp mot den totale andelen av verdiskaping de enkelte virksomheter står for og antall sysselsatte/årsverk.»

Fiskeriministeren har bedt meg besvare spørsmålet.

Oversikt over særskatter/særavgifter
Det er i utgangspunktet få særskatter knyttet til enkeltsektorer. I svaret er det lagt vekt på de spesielle skattesystemene vi har i petroleumssektoren, kraftsektoren og utenriks sjøfart.

Petroleumssektoren og kraftsektoren utnytter en begrenset naturressurs som gir opphav til en ekstraordinær høy avkastning (grunnrente). Det er felleskapet som eier disse naturressursene, og det er derfor rimelig at en del av den ekstraordinære avkastningen tilfaller fellesskapet. I tillegg til ordinær selskapsskatt, er det derfor innført en særlig beskatning av grunnrenten i hhv. petroleums- og kraftsektoren.

Vannkraftsektoren betaler i tillegg naturressursskatt, konsesjonsavgift og konsesjonskraft. Naturressursskatten er fradragsberettiget krone for krone mot utliknet fellesskatt til staten, og eventuelt ubenyttet fradrag kan framføres med rente. Naturressursskatten er derfor ikke en effektiv skatt på selskapene, men omfordeler skatt fra staten til kommuner og fylkeskommuner med kraftverk. Kraftforetakene må også betale konsesjonsavgift og avstå konsesjonskraft til en fastsatt lav pris til kommunene.

Rederiskatteordningen er en frivillig ordning, og selskapene kan selv bestemme om de vil være innenfor eller utenfor ordningen og hvor lenge. Selskaper innenfor rederiskatteordningen betaler skatt basert på tonnasjen på selskapets skip i stedet for skatt på overskudd.

Tabell 1 nedenfor viser fordelingen av særskattene for over tid. I oppstillingen er det sett bort fra ordinær selskapsskatt, eiendomsskatt, konsesjonskraft og konsesjonsavgift. Det er videre sett bort fra CO2-avgifter, kvoteplikt og gebyrer.

Tabell 1. Særskatter. Mill kroner

 

Særskatt (petroleum)

Tonnasje-skatt
(sjøfart)

Grunnrente- skatt   (vannkraft)

Naturressurs- skatt1)
(vannkraft)

2003

           60 098

          75

         1 646

         1 546

2004

           81 973

          69

         1 330

         1 527

2005

         116 297

          28

         2 234

         1 551

2006

         137 892

          26

         3 757

         1 551

2007

         120 041

          24

         2 635

         1 499

2008

         159 680

          28

         5 623

         1 557

2009

           95 524

          28

         4 531

         1 551

2010

         114 464

          34

         6 704

         1 572

2011

         146 656

          36

         5 243

         1 564

2012

         152 024

          39

         4 274

         1 595

2013

         119 008

          43

         4 939

         1 605

2014

           95 848

          48

         4 323

         1 607

2015

           51 978

          46

         3 321

         1 574

1)          Naturressursskatten er fradragsberettiget krone for krone mot overskuddsskatten.  

Kilde: SSB og OED.

Tabell 2 viser hvor mye disse særskattene utgjør i prosent av bruttoproduktet i henholdsvis utvinning av olje og gass, utenriks sjøfart og elektrisitets-, gass- og varmeforsyning.  Bruttoproduktet i en sektor er definert som verdien av produksjonen fratrukket produktinnsatsen. Bruttoproduktet brukes ofte som et mål på verdiskapingen. Bruttoproduktet i en sektor avviker fra skattegrunnlagene for etterskuddspliktige skattytere i de utvalgte næringene.

Tabell 2. Særskatter som andel av bruttoprodukt i næringene2). Prosent

 

Særskatt i pst. av   brutto-produktet i utvinning av råolje og gass

Tonnasje-skatt i pst.av brutto-produktet i utenriks sjøfart

Grunnrenteskatt i pst. av brutto-produktet i elektrisitets-, gass- og varme-forsyning

Natur-ressursskatt3) i pst. av bruttoproduktet i elektrisitets-, gass- og varmeforsyning

2003

       22,0

         0,3

        4,6

        4,3

2004

       24,3

          0,3

        3,8

        4,4

2005

       26,7

          0,1

        5,3

        3,6

2006

       26,9

          0,1

        7,8

        3,2

2007

       24,9

          0,1

        6,3

        3,6

2008

       25,8

          0,1

      10,0

        2,8

2009

       22,4

          0,1

        9,0

        3,1

2010

       24,1

          0,1

      11,4

        2,7

2011

       24,7

          0,2

        9,4

        2,8

2012

       24,2

          0,1

        7,9

        3,0

2013

       19,7

          0,1

        8,7

        2,8

2014

       17,1

          0,2

        7,7

        2,9

2015

       11,6

          0,2

        6,2

        3,0

2)          I Nasjonalregnskapet er ikke kraftsektoren (produksjon av kraft) skilt ut som egen sektor, men slått sammen med elektrisitetsforsyning, gass- og varmeforsyning. Bruttoproduktet i denne sektoren er derfor høyere enn det som reelt sett tilhører kraftsektoren. Næringskodene (NACE- kodene) for utvinning av olje og gass er 06, NACE-koden for elektrisitets-, gass og varmeforsyning er 35 og NACE-koden for utenriks sjøfart er 50.101 og 50.201.

3)          Naturressursskatten er fradragsberettiget krone for krone mot overskuddsskatten.  

Kilde: SSB og OED.

Tabell 3 viser sysselsettingen målt som heltidsekvivalente årsverk i de tre næringene.

Tabell 3. Årsverk for lønnstakere og selvstendige4). 1000 årsverk

 

Utvinning av råolje og naturgass

Elektrisitets-, gass- og varmtvanns forsyning

Utenriks sjøfart

2003

17,7

12,9

40,6

2004

18

12,3

39,3

2005

19,2

11,9

39,1

2006

19,4

12,4

36,8

2007

20,7

12,3

36,9

2008

23

12,8

35,1

2009

24,8

12

34,2

2010

26,4

11,6

31,7

2011

28,3

11,9

32,3

2012

30,1

12,2

34,4

2013

31,4

12,1

34,5

2014

31,5

12,4

34,9

2015

29

12,7

35,4

2016

27,3

12,9

35,1

4)          I Nasjonalregnskapet er ikke kraftsektoren (produksjon av kraft) skilt ut som egen sektor, men slått sammen med elektrisitetsforsyning, gass- og varmeforsyning. Næringskodene (NACE- kodene) for utvinning av olje og gass er 06, NACE-koden for elektrisitets-, gass og varmeforsyning er 35 og NACE-koden for utenriks sjøfart er 50.101 og 50.201.

Kilde: SSB

I tillegg til de sektorspesifikke særskattene er det også en rekke særavgifter, men disse er ikke knyttet til spesifikke sektorer. Særavgifter ilegges nærmere bestemte varer og tjenester og er hovedsakelig fiskalt begrunnet. I tillegg kan særavgiftene bidra til å prise samfunnets kostnader ved bruk av for eksempel helse- og miljøskadelige produkter. Inntektene fra særavgiftene går til statskassen uten noen form for øremerking. De fleste særavgifter legges på varer der avgiften betales av produsent og importør. Det er gitt en grundig omtale av særavgiftene i Prop. 1 LS (2017-2018) Skatter, avgifter og toll 2018, side 133-165.  

Statlig tjenesteproduksjon og myndighetsutøvelse finansieres normalt ved bevilgninger over statsbudsjettet. Enkelte statlige tjenester finansieres imidlertid helt eller delvis av brukerne gjennom gebyr eller sektoravgift. Gebyrer kan kreves for en klart definert tjeneste overfor betaleren og skal ikke finansiere noe annet eller mer enn kostnaden av tjenesten. Sektoravgifter skiller seg fra gebyrer ved at det ikke er en direkte sammenheng mellom betalingen for og leveringen av tjenesten, og ved at flere betaler enn de som mottar tjenesten. Det er imidlertid et krav at sektoravgifter avgrenses til den sektoren eller næringen som nyter godt av tjenesten, for eksempel til enhetene innenfor et tilsynsområde. Det er gitt en grundig omtale av sektoravgifter og gebyrer i Prop. 1 LS (2017-2018) Skatter, avgifter og toll 2018, side 179-182.  

Med hilsen
Siv Jensen