Svar på spm. 309 fra stortingsrepresentant Lisbeth Berg-Hansen

Om innføring av flypassasjeravgift

Jeg viser til brev 8. desember 2015 fra Stortingets presidentskap vedlagt følgende spørsmål fra stortingsrepresentant Lisbeth Berg-Hansen til skriftlig besvarelse:

«Er forslaget om innføring av flypassasjeravgift konsekvensutredet mht til statsstøtteregelverket og likebehandling?

Begrunnelse:
I forbindelse med budsjettforliket mellom regjeringen og V/KrF ble det foreslått en flypassasjeravgift, som nå også et flertall på Stortinget har vedtatt innført. Jeg registrerer at FOT rutene skal være unntatt denne avgiften. Siden dette er sagt at det er en klimaavgift legger jeg til grunn at klimautslippene er like store fra fly som har avtale med Staten gjennom FOT-rutene, som de flyene som flyr kommersielle ruter. I dag er det mulig å f.eks. fly mellom Bodø og Trondheim både med rene kommersielle ruter og med FOT-ruter. Dermed oppstår en ulik konkurransesituasjon når den ene måten å reise på blir pålagt en flypassasjeravgift, mens den andre måten ikke blir det. Er denne forskjellsbehandlingen utredet og avstemt med EØS-avtalens krav til likebehandling og statsstøtteregelverket?»

Svar:
I budsjettavtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre er det enighet om å innføre en avgift på flyreiser, jf. Innst. 3S (2015-2016). Det framgår av innstillingen og avgiftsvedtaket § 1 at avgiften vil gjelde ervervsmessig flyging fra norske lufthavner med kr 80 per passasjer, dvs. at avgiften vil gjelde alle flyginger og med samme sats. Endelig vedtak i Stortinget er som kjent ikke fattet.

Det er ikke foreslått at FOT-rutene skal være fritatt for avgift. Det er imidlertid lagt opp til kompensasjoner i henhold til inngåtte avtaler om statlig kjøp av innenlandske flyruter med 45 mill. kroner i 2016.

Statens kjøp av flyruter skjer etter forordning (EF) nr. 1008/2008 om felles regler for regler for drift av lufttrafikk i Fellesskapet, og norsk forskrift av 12. august 2011 nr. 833 om lufttransporttjenester i EØS. Støtte gitt i medhold av forordning 1008/2008 er lovlig støtte etter EØS-avtalen.

Norge har tidligere hatt avgift på flyging. Avgiften har vært utformet både som en charteravgift, seteavgift og passasjeravgift. Nedenfor gis en nærmere beskrivelse av tidligere vurderinger i forhold til EØS avtalen.

EFTAs overvåkingsorgan (ESA) vurderte passasjeravgiften i 1999. Innenlands ble avgiften ilagt flyginger mellom Oslo og byene Bergen, Kristiansand, Stavanger og Trondheim. Avgiften ble også lagt på flyinger til utlandet, unntatt flyginger fra Finnmark og enkelte kommuner i Nord-Troms. Avgiftssatsen for flyginger til utlandet var dobbel så høy som for innenlandsflyginer. ESA konkluderte med at avgiften var i strid med EØS-avtalen artikkel 36 (ikke-diskriminering av tjenesteutøvelse) fordi den innebar en konkurranseulempe for reiser til andre EØS-land framfor reiser innen Norge, jf. St.prp. nr. 61 (1999-2000) Omprioriteringer og tilleggsbevilgninger på statsbudsjettet 2000.

I forbindelse med budsjettet for 2001 ble avgiften utvidet til å omfatte alle flyginger fra flyplasser i Norge med lik sats, men med fritak for de tre nordligste fylkene unntatt til og fra Bodø og Tromsø, jf. St.prp. nr. 1 (2000-2001) Skatte-, avgifts- og tollvedtak.

Avgiften ble avviklet fra 1. april 2002 blant annet for å øke lønnsomheten i det norske luftfartsmarkedet og fordi dette kunne ha en positiv virkning på konkurransen ved at etableringshindre i markedet ble redusert.

Departementet antar på denne bakgrunn at en flypassasjeravgift på alle ruter fra norsk lufthavn og med lik sats vil være i tråd med EØS-avtalen.

Nærmere regler om avgiften må fastsettes i forskrift. Det tas sikte på å sende et forskriftsforslag på høring før jul. Departementet vil fram mot iverksetting av avgiften 1. april 2016 vurdere forholdene rundt avgiften nærmere og se nærmere på detaljutformingen i lys av innspillene i høringsrunden.

Med hilsen

Siv Jensen