Svar på spm. 35 fra stortingsrepresentant Kari Elisabeth Kaski
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Solberg
Utgiver: Finansdepartementet
Svar til Stortinget | Dato: 10.10.2018
Mottaker: Stortingets presidentskap
Vår referanse: 18/3769 ANT
Om redusert maksimal eiendomsskattesats
Jeg viser til brev 4. oktober 2018 fra Stortingets president vedlagt følgende spørsmål fra stortingsrepresentant Kari Elisabeth Kaski:
«Hvilke kommuner må sette ned eiendomsskatten fra 2020 om regjeringens forslag om å senke maksimal sats fra 7 til 5 promille blir vedtatt, og hvor mye vil hver enkelt av disse kommunene få redusert sine inntekter?»
Begrunnelse:
«Finansministeren varslet i september i år at regjeringen vil foreslå å redusere taket på kommunal eiendomsskatt fra 7 til 5 promille. Dette er en inngripen i den lokale handlefriheten til kommunene, og vil gå ut over velferdstjenestene i de berørte kommunene. Det er derfor interessant med en oversikt over hvor store konsekvenser en slik endring vil få.»
Svar:
Regjeringen foreslår i Prop. 1 LS (2018-2019) Skatter, avgifter og toll 2019 flere endringer i eiegedomsskattelova som vil ha betydning for skattleggingen av bolig og fritidsbolig. I tillegg til å redusere maksimal eiendomsskattesats for bolig- og fritidseiendom fra 7 til 5 promille med virkning fra og med 2020, foreslår Regjeringen at eiendomsskattegrunnlaget ikke skal kunne overstige 70 prosent av markedsverdien. Regjeringen foreslår også at det skal bli obligatorisk for kommunene å bruke SSBs boligverdier når de skal beregne eiendomsskattegrunnlaget for bolig.
Målet med endringene er at flest mulig skal få lavere eiendomsskatt i årene som kommer. Norske kommuner har de siste årene hatt en sterk inntektsvekst og kan vise til solide resultater. De bør derfor ha et godt økonomisk fundament til både å styrke viktige velferdstjenester og til å redusere eiendomsskatten. Jeg minner også om at eiendomsskatten fra hus og hytter utgjør bare 1,6 prosent av de frie inntektene til kommunene[1].
Samtidig har norske kommuner et stort potensiale for å få mer velferd ut av skatteinntektene. Effektivisering i kommunesektoren kan gi store gevinster. Senter for økonomisk forskning (SØF) har vist at kommunene økte effektiviteten med rundt 0,5 prosent i året mellom 2008 og 2016 innenfor områdene barnehage, grunnskole og pleie og omsorg. Effektivisering med 0,5 prosent tilsvarer 1,2 milliarder kroner i 2019 for kommune-Norge samlet. Dette er penger som kan brukes til bedre skoler, mer omsorg og lavere eiendomsskatt.
SØF anslår videre at kommunene bare innenfor barnehage, grunnskole og pleie og omsorg kan redusere ressursbruken med 13 prosent uten at produksjonen reduseres, dersom alle blir like effektive som de mest effektive, sammenlignbare kommunene i disse sektorene. Jeg mener dette er en god illustrasjon på mulighetene for effektivisering i kommunesektoren som kan bidra til å styrke viktige velferdstjenester samtidig som innbyggerne får lavere eiendomsskatt.
Statistisk sentralbyrås eiendomsskattestatistikk viser at 67 kommuner skriver ut eiendomsskatt på bolig og fritidseiendom med en sats på over 5 promille i 2018. Disse kommunene må med regjeringens forslag sette ned satsen til maksimalt 5 promille fra 2020. Tabell 1 lister opp de 67 kommunene og hvor mye satsreduksjonen isolert sett påvirker eiendomsskatteinntektene for disse kommunene. Tabellen viser dermed ikke de samlede virkningene av regjeringens forslag ettersom virkningen av å bruke formuesgrunnlag i verdsettingen for bolig ikke er med, og det ikke er grunnlag for å forutsi hvordan kommunene vil tilpasse seg regelverket i 2020. Det er heller ikke grunnlag for å si hvordan forslaget vil påvirke kommuner som skriver ut eiendomsskatt på bolig og fritidseiendom med en sats under 5 promille, eller kommuner som eventuelt velger å innføre eiendomsskatt på denne typen eiendom.
Tabell 1 Illustrasjon av den isolerte effekten av regjeringens forslag om å redusere maksimal eiendomsskattesats fra 7 til 5 promille. Per berørte kommune i 2020.1 Reduserte eiendomsskatteinntekter i mill. kroner. Beregningene viser ikke den samlede virkningen på inntektene av regjeringens forslag til endringer i eiendomsskatten.
Kommunenummer og kommune |
Mill. kroner |
1601 Trondheim |
77 |
1001 Kristiansand |
27 |
0906 Arendal |
27 |
0805 Porsgrunn |
23 |
0815 Kragerø |
10 |
1824 Vefsn |
10 |
0807 Notodden |
9 |
1866 Hadsel |
8 |
0101 Halden |
8 |
1813 Brønnøy |
8 |
0428 Trysil |
7 |
1554 Averøy |
6 |
1870 Sortland – Suortá |
6 |
0901 Risør |
6 |
0419 Sør-Odal |
5 |
1711 Meråker |
5 |
1933 Balsfjord |
5 |
1860 Vestvågøy |
5 |
0403 Hamar |
4 |
0819 Nome |
4 |
1424 Årdal |
4 |
0423 Grue |
4 |
1942 Nordreisa |
4 |
1871 Andøy |
4 |
1539 Rauma |
3 |
0418 Nord-Odal |
3 |
0822 Sauherad |
3 |
0911 Gjerstad |
3 |
0519 Sør-Fron |
2 |
0522 Gausdal |
2 |
1417 Vik |
2 |
0437 Tynset |
2 |
1640 Røros |
2 |
1941 Skjervøy |
2 |
1632 Roan |
2 |
1416 Høyanger |
2 |
1566 Surnadal |
2 |
1936 Karlsøy |
2 |
0817 Drangedal |
2 |
1848 Steigen |
2 |
0438 Alvdal |
2 |
1724 Verran |
1 |
1114 Bjerkreim |
1 |
1859 Flakstad |
1 |
1850 Divtasvuodna - Tysfjord |
1 |
1874 Moskenes |
1 |
1818 Herøy |
1 |
1413 Hyllestad |
1 |
1827 Dønna |
1 |
1923 Salangen |
1 |
1251 Vaksdal |
1 |
1725 Namdalseid |
1 |
1742 Grong |
1 |
0436 Tolga |
1 |
1748 Fosnes |
1 |
1826 Hattfjelldal |
1 |
1736 Snåase – Snåsa |
1 |
1929 Berg |
0,4 |
1738 Lierne |
0,4 |
1557 Gjemnes |
0,4 |
0429 Åmot |
0,4 |
2002 Vardø |
0,3 |
0439 Folldal |
0,3 |
1812 Sømna |
0,2 |
2022 Lebesby |
0,2 |
2023 Gamvik |
0,2 |
1928 Torsken |
0,2 |
1Regjeringen foreslår også at det skal bli obligatorisk for kommunene å bruke formuesgrunnlagene for å beregne eiendomsskattegrunnlaget for bolig, med en reduksjonsfaktor på 30 pst. Det innføres samtidig en overgangsregel for kommuner med lokal takst fra 2013 eller senere, slik at de kan fortsette å bruke lokale takster med en reduksjonsfaktor på 30 pst. Fritidsboliger skal fortsatt takseres lokalt. Kommunene kan fortsatt justere et eventuelt bunnfradrag årlig. Usikkerheten om hvordan kommunene vil tilpasse seg disse endringene og om virkningene på eiendomsskattegrunnlagene av overgang til obligatorisk bruk av formuesgrunnlag gjør det ikke mulig å gi gode anslag på hvordan summen av alle endringene vil slå ut for den enkelte kommune i 2020.
Kilder: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.
Med hilsen
Siv Jensen
[1] Gjennomsnitt for årene 2013-2017.