Svar på spm. 710 fra Kari Elisabeth Kaski

Eiendomsskatt i Jeløya-plattformen

Jeg viser til brev 16. januar 2018 fra Stortingets president til kommunal- og moderniseringsministeren vedlagt følgende spørsmål fra stortingsrepresentant Kari Elisabeth Kaski:

«Hvor mye vil hver enkelt berørt kommune tape i inntekter om regjeringen får flertall for forslaget fra regjeringserklæringa om å redusere maksimal eiendomsskattesats med minimum 2 promille for boliger og fritidsboliger?»

Svar:
Som ansvarlig statsråd for utforming av eiendomsskattereglene besvarer jeg spørsmålet.

Jeløya-plattformen tar til orde for å redusere eiendomsskattesatsen og skattegrunnlaget for hjem og fritidsboliger. Plattformen trekker frem to konkrete endringer:

  • Den maksimale eiendomsskattesatsen for boliger og fritidsboliger skal reduseres med minimum 2 promille.
  • Det skal innføres en obligatorisk regel med tak på verdsettelsen i eiendomsskatten for boliger og fritidsboliger. Dette gjennomføres slik at det årlige inntektstapet for den enkelte kommune ikke blir for stort, men samtidig slik at flest mulig får redusert eiendomsskatt.

Tabell 1 illustrerer med utgangspunkt i Statistisk sentralbyrås eiendomsskattestatistikk hvordan en reduksjon i maksimal skattesats fra 7 til 5 promille kan slå ut for den enkelte kommune. Anslagene baserer seg på faktisk innbetalt eiendomsskatt for bolig og fritidseiendom i 2016 og eiendomsskattesatsen for bolig og fritidseiendom i 2017 (tall for innbetalt eiendomsskatt i 2017 er foreløpig ikke tilgjengelige).

Tabell 1 Anslått inntektsbortfall for de berørte kommunene dersom maksimal eiendomsskattesats for bolig og fritidseiendom reduseres fra 7 til 5 promille. Lettelse for en typebolig på 120 kvm i den enkelte kommune.1

Kommune

Inntektsbort-
fall (mill. kroner)

Lettelse for bolig på 120 kvm (kroner)

0101 Halden

              5,4

 600

0403 Hamar

              7,8

 400

0418   Nord-Odal

              2,1

     1 100

0419 Sør-Odal

            5,0

 1 700

0423 Grue

            3,4

 1 300

0428 Trysil

            6,5

 600

0429 Åmot

            0,3

 300

0436 Tolga

            0,7

 700

0437 Tynset

            2,4

 800

0438 Alvdal

            1,3

 700

0439 Folldal

            0,3

 200

0511 Dovre

            0,1

 200

0805 Porsgrunn

          21,3

 1 100

0806 Skien

          22,1

 1 000

0807 Notodden

            9,3

 2 400

0815 Kragerø

          10,4

 700

0817 Drangedal

            1,6

 600

0819 Nome

            4,1

 1 700

0822 Sauherad

            2,8

 1 400

0901 Risør

            5,5

 1 100

0906 Arendal

          26,3

 1 100

0911 Gjerstad

            1,4

 900

1001 Kristiansand

          37,4

 1 000

1004 Flekkefjord

            3,6

 900

1114 Bjerkreim

            1,4

 900

1251 Vaksdal

            0,6

 300

1413 Hyllestad

            1,0

 1 000

1416 Høyanger

            2,0

 600

1417 Vik

            2,1

 1 700

1424 Årdal

            3,8

 700

1445 Gloppen

            1,6

 900

1539 Rauma

            3,2

 900

1554 Averøy

            5,7

 2 000

1557 Gjemnes

            0,4

 300

1566 Surnadal

            1,8

 500

1601 Trondheim (-2017)

          56,6

 600

1640 Røros (-2017)

            2,1

 600

1703 Namsos (-2017)

            9,9

 2 000

1724 Verran (-2017)

            1,3

 700

1725 Namdalseid (-2017)

            0,9

 1 500

1736 Snåase - Snåsa (-2017)

            0,5

 700

1748 Fosnes (-2017)

            0,7

 1 000

1751 Nærøy (-2017)

            0,9

 400

1812 Sømna

            0,2

 300

1813 Brønnøy

            6,7

 2 100

1818 Herøy (Nordl.)

            1,1

 900

1822 Leirfjord

            0,3

 300

1824 Vefsn

            9,8

 1 500

1826 Hattfjelldal

            0,6

 1 000

1827 Dønna

            1,3

 1 700

1848 Steigen

            1,6

 1 000

1850 Divtasvuodna - Tysfjord

            1,2

 700

1859 Flakstad

            1,3

 1 900

1860 Vestvågøy

            4,0

 1 300

1866 Hadsel

            6,9

 1 600

1870 Sortland - Suortá

            4,1

 900

1871 Andøy

            3,7

 1 800

1874 Moskenes

            1,0

 1 400

1923 Salangen

            1,0

 1 000

1928 Torsken

            0,2

 300

1929 Berg

            0,1

 200

1933 Balsfjord

            4,5

 1 200

1936 Karlsøy

            1,7

 1 800

1941 Skjervøy

            1,8

 1 600

1942 Nordreisa

            3,8

 1 300

2002 Vardø

            0,3

 300

2003 Vadsø

            0,6

 200

2019 Nordkapp

            1,5

 300

2022 Lebesby

            0,2

 500

2023 Gamvik

            0,4

 800

Kilder: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.
1 Anslagene bygger på den enkelte kommunes rapportering til SSB (KOSTRA - Kommune-Stat-Rapportering) av eiendomsskattetrykket for en bolig i kommunen. Utgangspunktet for angivelsen av størrelsen på eiendomsskatten er en bolig på 120m2 (bruksareal) på én etasje uten kjeller, uten garasje og med tomt på 1 000 m2.

For å møte reduserte inntekter fra eiendomsskatten bør kommuner som skriver ut denne, anstrenge seg for å finne innsparingsmuligheter som gir mer effektiv bruk av skattebetalernes penger. Jeg ser at kommuner som benytter seg av et bunnfradrag i eiendomsskattegrunnlaget, kan finne på å endre dette for å kompensere for inntektsbortfallet. Noen kommuner vil eventuelt også kunne foreta omtaksering, men jeg vil fraråde slike grep. Eiendomsskatteverdier for bolig som tar utgangspunkt i formuesverdier vil også endre seg årlig med endringene i formuesverdier som følge av boligprisendringer. Det er dermed stor usikkerhet om hvordan redusert skattesats faktisk vil slå ut for den enkelte kommune på innføringstidspunktet.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med forslag til hvordan punktene om eiendomsskatt i Jeløya-plattformen konkret følges opp. Jeg kan imidlertid forsikre om at regjeringens mål er at eiendomsskatten på bolig og fritidseiendom skal reduseres i alle kommuner som skriver ut denne skatten.

Jeg minner samtidig om at regjeringen har bidratt til at den gjennomsnittlige årlige veksten i de frie inntektene i kommunesektoren har økt med anslagsvis 0,9 pst. i perioden 2013-2017, mot 0,6 pst. i åtteårsperioden fra 2005 til 2013. Regjeringen legger videre opp til en vekst i kommunesektorens frie inntekter på om lag 3,8 milliarder kroner i 2018. Dette gir kommunesektoren økt handlingsrom for å kunne gi bedre tjenester til innbyggerne.

For 2016 utgjorde kommunesektorens inntekter fra eiendomsskatt fra boliger og fritidseiendommer 6,3 mrd. kroner: Dette tilsvarer 1,3 pst. av kommunesektorens samlede inntekter. Til sammenligning anslås på usikkert grunnlag en reduksjon i maksimal eiendomsskattesats fra 7 til 5 promille for bolig og fritidseiendom å redusere kommunenes eiendomsskatteinntekter med i underkant av 350 mill. kroner, jf. tabell 1 ovenfor.

 

Med hilsen
Siv Jensen