Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Svar på spm. nr. 1104 fra stortingsrepresentant Terje Halleland

Om konsekvensen av rask nedstengning av norsk sokkel

Jeg viser til brev 28. februar 2019 fra Stortingets president vedlagt spørsmål til skriftlig besvarelse fra stortingsrepresentant Terje Halleland:

"Sett i lys av den siste tids utspill fra flere hold som sår usikkerhet rundt petroleumsnæringen vår, kan statsråden gi et anslag på hva en rask nedstengning av norsk sokkel faktisk vil koste oss?

Begrunnelse:
Stadig flere tar, urovekkende nok, til ordet for at Norge bør sette en sluttdato for vår desidert viktigste næring, nemlig olje - og gassvirksomheten vår. Eller ønsker fundamentalt å rokke ved rammebetingelsene på norsk sokkel, endringer som ville gjort norsk sokkel mindre attraktiv. Både MDG og AUF ønsker som kjent en styrt avvikling av petroleumsnæringen vår i løpet av en 15 års tid. Dessverre ser det ut til at dette synet begynt å spre seg. Aps egen energipolitiske talsmann Espen Barth Eide går rett nok ikke fullt så langt, men uttalte nylig at en burde se på leterefusjonsordningen. Det er en ordning som har gitt Norge store inntekter gjennom å stimulere til økt leting og aktivitet på norsk sokkel, og en ordning vi delvis kan takke for funnet av gigantfeltet Johan Sverdrup.

Senest ut til å hive seg på var tidligere Oljeminister og senterpartist Åslaug Haga, som ønsker at vi setter en sluttdato for norsk petroleumsvirksomhet. Man utelater beleilig nok å snakke om den prisen det norske fellesskapet måtte betale om vi skulle hugge hodet av vår viktigste næring. Det bærer preg av symbolpolitikk totalt blottet for tanke på konsekvenser. Jeg mener derfor det er viktig å få konkrete tall på bordet, slik at de som tar til orde for dette faktisk kan se hva dette vil koste Norge - i tapte inntekter, og dermed tapt velferd."

Svar:
Petroleumsvirksomheten gir store inntekter til Norge, og har lenge stått for en betydelig andel av statens inntekter. I fjor var statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten 251 mrd. kroner, noe som svarte til 19 pst. av statens totale inntekter. De siste 10 årene har kontantstrømmen i gjennomsnitt utgjort 22 pst. av statens inntekter.

I Nasjonalbudsjettet 2019 ble den samlede formuen i petroleumsvirksomheten, definert som nåverdien av fremtidig årlig kontantstrøm fra virksomheten fra og med 2019, anslått til vel 6 000 mrd. 2019-kroner. Statens del av formuen ble anslått til i underkant av 5 100 mrd. 2019-kroner. I beregningen av formuen er det lagt til grunn en realrente på 3 pst., i tråd med forventet realavkastning i SPU. Formuesanslaget bygger på anslagene for fremtidig produksjon, priser og kostnader som ble lagt til grunn i Nasjonalbudsjettet 2019. Det knytter seg stor usikkerhet til disse anslagene.

En rask nedstenging av petroleumsvirksomheten ville ha medført at tilførslene til oljefondet opphørte og ville via handlingsregelen etter hvert medføre et behov for sterk innstramming i offentlig virksomhet og velferd i Norge. Basert på de nevnte formuestallene fra nasjonalbudsjettet ville en umiddelbar stengning av sektoren koste staten 5100 mrd. kroner, tilsvarende drøyt 150 mrd. kroner i forventet realavkastning hvert år. I tillegg ville private, i Norge og utlandet, ha et formuestap på 900 mrd. kroner, tilsvarende rundt 30 mrd i forventet årlig realavkastning.

Ved en rask nedbygging av sektoren kan det være utfordrende å holde full sysselsetting. Statistisk sentralbyrå har regnet på hvor stor andel av aktiviteten i Fastlands-Norge som direkte eller indirekte er leveranser til petroleumsvirksomheten. I studien finner de at 6,1 pst. av samlet sysselsetting i 2017 kan knyttes til slike leveranser. Tapet i form av lavere verdiskaping i andre næringer ved en nedbygging av oljevirksomheten kan derfor potensielt sett være stort.

Med vennlig hilsen

Siv Jensen

Til toppen