Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Svar på spørsmål om bistand til Kina

Utviklingsminister Dag-Inge Ulsteins svar på et spørsmål fra Christian Tybring-Gjedde (Frp) om Norge vil fortsette å gi bistand til Kina.

Skriftlig spørsmål nr. 1445 (2019-2020).
Datert 28.04.2000

Fra representanten Christian Tybring-Gjedde (Frp) til utviklingsministeren:
Vil utviklingsministeren fortsette å gi bistand til Kina?

Utviklingsministerens svar:
Som del av innsatsen for å nå målet om å utrydde ekstrem fattigdom innen 2030, har regjeringen spisset og konsentrert det norske utviklingssamarbeidet. Fattigdomsorienteringen styrkes, og andelen av norsk bistand som går til de minst utviklede landene, særlig i Afrika sør for Sahara, trappes opp. Bistanden er blitt mer tematisk fokusert, antallet avtaler er redusert, og det er i dag færre land som mottar norsk bistand. Vi har identifisert 16 utvalgte land som prioriterte partnerland.  

Utover dette er det viktig å videreføre samarbeidet med en gruppe land som på ulike måter er viktige for å nå bærekraftsmålene, og som det er i norsk interesse å samarbeide med for å kunne løse noen av de store utfordringene i vår tid. Kina er blant disse. Det totale utviklingssamarbeidet med Kina var i 2019 på 84,5 millioner kroner.

Kina spiller en stadig mer sentral rolle i den regionale og globale utviklingen, og landet vil dermed også være viktig når det gjelder å finne løsninger på utfordringene vi står overfor. Dette gjelder ikke minst utfordringer knyttet til globale klimagassutslipp og miljøforurensing. Disse kan ikke løses uten samarbeid med Kina.

Som følge av sitt folketall og sin økonomiske vekst slipper Kina ut mer CO2 enn noe annet land. Skal Paris-avtalen oppfylles, må Kina lykkes i å begrense sine utslipp. Norge støtter derfor arbeidet med å begrense kinesiske klimagassutslipp gjennom etablering av et nasjonalt karbonmarked. Etter planen vil systemet omfatte samtlige større kinesiske kullkraftverk ved oppstart senere i år.

Kina er også det landet i verden med antatt størst utslipp av plast i havet, svart karbon og kvikksølv. Dette er utslipp som i likhet med klimagassutslippene påvirker miljøet negativt. Dette gjelder ikke minst i Arktis og våre egne nærområder. Norsk utviklingssamarbeid bidrar til at utslippene kan kuttes raskere.

Norske midler brukes også i prosjekter som fremmer kunnskap om og etterlevelse av menneskerettighetene, enten det gjelder kinesisk arbeidsliv, akademia, sivilt samfunn eller kulturliv. Vi deler også erfaringer fra den norske velferdsmodellen og forvaltningen som fremmer bærekraftig og inkluderende utvikling. Et godt eksempel er samarbeidet mellom Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) og deres kinesiske søsterorganisasjon. Dette har bidratt til å spre kunnskap om den norske modellen for trepartssamarbeid, minstelønnsstandarder, kollektive forhandlinger og løsning av arbeidskonflikter.

Kinesiske myndigheter har selv uttrykt at de trenger bedre kapasitet for å håndtere egne utviklingsutfordringer, og i denne forbindelse ønsker de å lære av blant annet Norge.

Norsk bistand til Kina støtter i hovedsak opp om samarbeidet mellom norske og kinesiske institusjoner. Kinesiske myndigheter bidrar selv med ressurser i mange av samarbeidsprosjektene. Dette sikrer gjensidighet og felles eierskap, og utgjør gode eksempler på samarbeid om å nå bærekraftsmålene.

Da det internasjonale samfunnet lyktes i å nå tusenårsmålet om å halvere andelen mennesker som lever i ekstrem fattigdom, skyldtes det i stor grad utviklingen i Kina.

Kina er også i ferd med å bli en betydelig utviklingsaktør i fattige land, og de søker Norges og enkelte andre lands erfaringer med bistandsforvaltning. At de ser til Norge for å sikre bedre effektivitet og bærekraft i henhold til internasjonale standarder, gir oss en mulighet til å bidra til bedre utviklingsresultater også globalt.

 

 

Til toppen