Historisk arkiv

Svar på spørsmål om konflikten i Tigray, Nord-Etiopia

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Utenriksdepartementet

Utenriksminister Ine Eriksen Søreides svar pået spørsmål fra Anniken Huitfeldt (Ap)om hva utenriksministeren vil foreta seg for å bidra til en fredelig løsning av konflikten i Tigray i Nord-Etiopia og sikre tilgang for humanitær nødhjelp til sivilbefolkningen.

Skriftlig spørsmål nr. 1088 (2020-2021).
Datert 27.01.2021

Fra representanten Anniken Huitfeldt (Ap) til utenriksministeren:
Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til skriftlig besvarelse til utenriksministeren: Konflikten i Tigray i Nord-Etiopia er dypt alvorlig. Tusener har mistet livet. Tidligere utenriksminister Seyoum Mesfin ble drept 13. januar. To millioner mennesker har flyktet fra sine hjem. Hele regionen rammes: Eritrea er involvert, Sudan har mottatt 60.000 flyktninger. Det blir stadig tydeligere at sult og tilgang på mat, vann og medisiner brukes som et våpen i konflikten. Hva vil utenriksministeren foreta seg for å bidra til en fredelig løsning av konflikten og sikre tilgang for humanitær nødhjelp til sivilbefolkningen?

Utenriksministerens svar:
Jeg deler representantens bekymring over de siste månedenes konflikt i den etiopiske regionen Tigray, med store konsekvenser for sivilbefolkningen. Jeg viser til mine svar på tidligere skriftlige spørsmål, henholdsvis spørsmål 391 fra representanten Tvedt Solberg, spørsmål 522 fra representanten Navarsete og spørsmål 644 fra representanten Moxnes, samt uttalelser og pressemeldinger om saken.

Den humanitære situasjonen som følge av konflikten er krevende. Regjeringen bidrar med nærmere 27 millioner kroner til den humanitære responsen i tillegg til bidrag via FNs nødhjelpsfond. Snart tre måneder inn i konflikten er det fortsatt store problemer med å få hjelpen frem. Humanitære aktører må få trygg og uhindret tilgang til alle som er rammet av konflikten. Partene har etter humanitærretten et ansvar for sikre beskyttelse av sivilbefolkningen. Norge vil, sammen med andre, fortsette å be partene i konflikten om å etterleve sine forpliktelser etter humanitærretten. I den forbindelse vil jeg ha tett kontakt med Finlands utenriksminister Pekka Haavisto i kraft av hans rolle som EUs utsending for konflikten.

En langvarig konflikt vil kunne forverre etniske motsetninger i resten av Etiopia, og den bidrar allerede til å destabilisere situasjonen på Afrikas horn. Det er kun en politisk løsning med eierskap i regionen som kan føre til en varig slutt på den militære konflikten, og det haster å få på plass et spor for en politisk løsning gjennom dialog og forsoningstiltak. I min forrige samtale med Etiopias utenriksminister Demeke Mekonnen oppfordret jeg derfor sterkt etiopiske myndigheter til å engasjere seg konstruktivt med Den afrikanske union (AU) og den regionale organisasjonen Intergovernmental Authority on Development (Igad) for å finne en løsning. Tilstedeværelse av fremmede lands styrker i Etiopia bidrar ikke til en slik løsning.

Det foreligger samsvarende og sterkt bekymringsverdige rapporter, sist fra FNs spesialrepresentant for seksuell vold i konflikt, som beskriver grove menneskerettighetsbrudd og -overgrep i Tigray-regionen. Å sikre respekt for menneskerettigheter og beskyttelse av sivile i konflikt er en hovedprioritet i norsk utenrikspolitikk. I samarbeid med FN og det internasjonale samfunn vil Norge fortløpende vurdere tilnærminger for å dokumentere og verifisere påstander om brudd på internasjonal humanitærrett og menneskerettighetsbrudd og -overgrep, som underlag til senere etterforskning og straffeforfølgning.

Jeg er også bekymret over rapporter om at flyktningleirer har blitt utsatt for angrep. Norge støtter FNs høykommissær for flyktningers arbeid og har løpende kontakt om utviklingen i landet. Vi slutter oss til høykommissærens oppfordring om en forsterket innsats for å bedre forholdene for flyktninger og internt fordrevne i Tigray og nærområdene. Det er tidskritisk å få på plass løsninger for de eritreiske flyktningene som har blitt drevet ut av flyktningleirene Shimelba og Hitsats. Det er også avgjørende at høykommissæren får nødvendig tilgang til berørte områder for å utøve sitt mandat.

Norge, sammen FN og det internasjonale samfunn, fortsetter å drive et aktivt påvirkningsarbeid overfor etiopiske myndigheter med budskap om dialog og forsoning. Norge er klar til å tilby Etiopia støtte til fremtidige freds- og forsoningstiltak hvis vi blir forespurt.