Sjekkes mot fremføring

Gode venner,

Jeg er veldig glad for å være her sammen med dere i dag!

Det er en urolig og mildt sagt begivenhetsrik tid vi lever i – vi skriver dag 22 i 2026 og det føles nesten som det har skjedd like mye som det pleier på ett helt år.

I en sånn tid, da trenger vi bautaer som står støtt i livene våre. De som kjemper for våre felles prinsipper, når det kan se ut som at den prinsippbaserte verdensorden er i ferd med å rakne.

De som kan å kompromisse på de små tingene, for å finne løsninger, men aldri kompromisse på de tingene som betyr mest: På rettighetene våre, det trygge og organiserte arbeidslivet.

Fellesforbundet er en sånn bauta.

Som skaper trygghet i arbeidstakeres liv over hele landet.

Trygghet er også kjernen i regjeringens Plan for Norge, som vi la frem før jul. En viktig prioritering er å fortsatt jobbe for et sterkt og organisert arbeidsliv. For trygge arbeidsforhold er noe av det viktigste for å skape trygghet i folks liv.

Det handler om sterke fagforeninger. Trepartssamarbeidet. Rettferdig lønn og gode arbeidsforhold.

Og ikke minst: Det handler om kompetanse.

I regjeringens plan for Norge er derfor tilgang på kompetanse og utvikling av teknologi og kunnskap ikke et eget kapittel – men en rød tråd.

*

For vi lever i en tid som ikke bare innebærer store omveltninger i det sikkerhetspolitiske, men nær sagt over hele fjøla – vi ser det i det teknologiske skiftet vi står i, i behovet for omstilling, og med de store demografiske endringene.

Det teknologiske skiftet slår innover Fellesforbundets medlemmer med stor kraft. Mange kjenner nok på mye usikkerhet knyttet til disse endringene. Mye av bekymringen i dag – særlig blant unge, som vi ser det blant annet i den siste ung-undersøkelsen, og voksne arbeidstakere med lav formell kompetanse – handler om at KI vil ta jobbene til folk.

Men det teknologiske skiftet er en enorm kraft vi må bruke til det gode – til å omstille oss på en måte som handler om å utvikle arbeidsplasser, ikke avvikle. Som handler om økt kompetanse heller enn avskilting og oppsigelser.

Faktum er at vi har arbeidskraftmangel og kompetansemangel i Norge – tusenvis av arbeidsoppgaver skriker etter folk. I norske bedrifter ser vi at mangelen på folk med IT-kompetanse og digitale ferdigheter er spesielt stor (ifølge Kompetansebarometeret for 2024).

Det er et raskt økende behov for høyproduktive, kunnskapsbaserte og teknologisk avanserte ferdigheter.

Men: Det betyr også at mulighetene er særlig store på dette feltet. Til å utvikle kompetanse, styrke norsk konkurransekraft og totalberedskap, og ikke minst styrke den enkelte som arbeidstaker.

Vi har særlig tre store oppgaver som vi må ta fatt på:

  • Skal norsk industri lykkes i en tøff internasjonal konkurranse er den avhengig av å ta i bruk ny teknologi. Det er viktig for produktivitet og styrket konkurransekraft.
  • Endringstakten i arbeidsmarkedet øker, og for å holde tritt må flere få mulighet til å fylle på med kompetanse gjennom livet og mens de står i jobb.
  • Dette er særlig viktig for de som er i fare for å utsøtes fra arbeidsmarkedet eller havne på trygd.
  • Samtidig står det i dag 700 000 utenfor jobb og utdanning, hvor over 100 000 er unge under 30 år. For å kunne dekke samfunnets kompetansebehov nå og framover, må vi sikre at flere får en stabil tilknytning til arbeidslivet.

* 

Gode venner,

Jeg har tro på at vi skal klare å løse disse oppgavene.

Da må vi jobbe godt sammen, som vi har en god tradisjon for i Norge gjennom trepartssamarbeidet. LO har i alle år vært en svært viktig aktør når det kommer til å styrke fagarbeideres kompetanse – blant annet som en av de viktigste pådriverne for å styrke fagskolenes rolle i Norge.

Vi deler de samme prioriteringene, og vi er allerede godt i gang med flere ting som skal bidra til å styrke kompetansen hos Fellesforbundets medlemmer:

Regjeringen har startet en bred reform for å styrke kompetansen i arbeidslivet. Kompetansereformen skal understøtte regjeringens Plan for Norge, og er en av mine hovedprioriteringer framover.

Her ser vi at det særlig er behov for å satse på to grupper: unge som står utenfor arbeid og utdanning, og de som står i jobb og har kortest utdanning fra før.

Kompetansereformen består av

  1. en styrking av fagskolene,
  2. tiltak for å sikre flere veier inn i utdanning
  3. etablere forpliktende trepartssamarbeid for livslang læring.

I dag er mulighetene flest for de som har høyere utdanning fra før. De deltar mest i formell videreutdanning. Kvinner deltar mer enn menn, og det er betydelige forskjeller mellom sektorer. I sektorer som står ovenfor særlig store omstillinger i årene som kommer, deltar færrest i videreutdanning.

For å få til økt kompetanseutvikling må vi trekke flere grupper inn i utdanningssystemet, enten det er i høyere utdanning, fagskoleutdanning eller i videregående opplæring. Vi må gjøre mer for å skape flere veier inn i arbeid og utdanning.

*

Vi er allerede godt i gang med arbeidet.

For det første – fagskolene våre. Som jeg har sagt mange ganger før – men det er fortsatt like viktig: Fagskolene er juvelen i utdanningssystemet vårt. De er svært gode på å raskt svare på stadig endrede behov i arbeidsmarkedet gjennom praksisnære og fleksible utdanninger.

Fagskolene tilbyr utdanningsløp som kan gi påfyll gjennom et helt yrkesliv, og som også er tilpasset studentenes bosteds- og livssituasjon.

Over 70 prosent av fagskolestudentene tar deltidsutdanning. De fleksible utdanningstilbudene med ulik varighet gjør at folk kan videreutdanne seg, uten å være borte fra jobb og andre forpliktelser mer enn nødvendig.

Regjeringen har sikret midler til 900 nye studieplasser til fagskolene. I tillegg får Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) 15 millioner kroner for sitt arbeid med tilsyn og akkreditering.

Fra før har regjeringen tildelt 2 000 nye studieplasser til fagskolene. Inkludert 2026-budsjettet har regjeringen sørget for totalt 2 900 flere studieplasser til fagskolene.

Regjeringen vil at noen fagområder prioriteres når fylkeskommunene tildeler de nye studieplassene til fagskolene: tekniske fag, helse- og velferdsfag og områder som er viktig for det grønne skiftet. I tillegg kommer utdanninger som gir kompetanse som er nødvendig for forsvar og sivil beredskap.

*

Så til det andre punktet i regjeringens kompetansereform: Vi må sette inn tiltak for å sikre flere veier inn i utdanning.

Her er selvfølgelig fagskolene viktig. Vi har også styrket det desentrale og fleksible studietilbudet ved universiteter og høyskoler, slik at flere kan ta utdanning uavhengig av geografi og familiesituasjon.

I dag er det imidlertid mange arbeidstakere som både har behov og lyst til å heve kompetansen sin, men som opplever flere utfordringer ved å få det til. Det handler om mangel på tid og manglende økonomisk støtte til å ta seg fri fra jobb, noe som gjør at mange ender opp med å ikke delta på kompetanseutvikling.

Nå tester vi ut en ny ordning i industrien – «Pilot for kompetansereform i industrien» – hvor vi sammen med dere i Fellesforbundet og Norsk industri dekker kostnadene ved at ansatte deltar på kurs. Vi vet at ansatte i industrien deltar mindre i etter- og videreutdanning enn andre. Vi må tørre å tenke nytt, og det gjør vi nå. 

Norsk industri og Fellesforbundet har opprettet industriens kompetansefond, der arbeidsgivere i industrioverenskomsten kan søke refusjon for lønn for arbeidstakere som har deltatt i kompetanseutvikling.

I budsjettforliket med SV ble vi enige om 25 millioner til en pilot for kompetansereform i industrien. I budsjettet for 2026 satt vi av 25 millioner. Piloten skal vare i fire år, totalt 100 millioner, med forutsetning av bevilgning fra Stortinget. Midlene skal vi bruke på å dekke deler av lønna til folk mens de har fri for å delta på kompetanseutvikling.

Målgruppen for ordningen er ansatte i industrien som er fagarbeidere og de med lav formell kompetanse. Vi ønsker å og finne ut om tiltaket kan bidra til å nå de som sjeldent deltar i etter- og videreutdanning.

Dette er viktig kunnskap som vi trenger når vi vet at arbeidslivets kompetansebehov er økende og vi trenger å omstille oss.

Regjeringen satser på kompetanseutvikling i industrien, og har i tillegg finansiert opplærings- og utdanningstilbud gjennom trepartsbransjeprogram og industri- og byggenæringen og Industrifagskolen.

* 

Så til punkt tre – trepartssamarbeidet. For at vi skal klare å lykkes med å gi alle arbeidstakere gode muligheter til kompetanseheving, må vi samarbeide godt og etablere forpliktende trepartssamarbeid for livslang læring.

Slik sørger vi for at beslutninger som tas er forankret i virkeligheten og bygger på bred erfaring fra både arbeidsgiver- og arbeidstakersiden.

Vi samarbeider med partene på flere måter og flere nivåer. Det er viktig for å sikre en god dialog, felles forståelse og løsninger som fungerer.

Gjennom dialog med partene har vi etablert ordninger som bransjeprogrammene og pilot for kompetansereform i industrien, som gir målrettet kompetansepåfyll der behovene er størst. Dette samarbeidet gjør at vi kan utvikle løsninger som er godt forankret i arbeidslivet og treffer både arbeidstakere og arbeidsgivere.

*

Til sist vil jeg si noen ord om viktigheten av økt samarbeid mellom forskning og næringsliv. Det handler om å klare å ta forskningen raskere i bruk enn det vi klarer i dag – noe som vil være av stor betydning for industrien og for industriens ansatte.

I Norge har vi forskning som holder et svært høyt internasjonalt nivå. Vi har også et meget produktivt næringsliv. Men det skjer for lite mellom de to. Det er vi nødt til å gjøre noe med. Derfor er vi i gang med en rekke tilgang som skal legge til rette for mer privat finansiering av forskning, og for mer samarbeid.  

Mye tyder på at mange har våknet. På NHO-konferansen tidligere i januar annonserte elleve selskaper har inngått en intensjonsavtale for forskning og innovasjon innen industriell KI og kvanteteknologi.

I høst kunngjorde dessuten Det norske Veritas (DNV) at de etablerer et forskningsfond på 2 milliarder kroner. Her ser vi hvordan en organisasjon tar ansvar for kunnskapsutvikling som bidrar til at DNV og samfunnet står bedre rustet.

Disse initiativene forsterker det historiske forskningsløftet for Norge som teknologinasjon som regjeringen er i gang med. Jeg håper mange nå vil følge i DNVs fotspor og gjøre det samme som dem.

*

Kjære alle sammen,

Det skjer veldig mye spennende i kompetansepolitikken i Norge i dag. Jeg vil gi honnør til Fellesforbundet for det arbeidet som gjøres både for å skape gode rammer for den enkelte arbeidstaker, og for å styrke norsk konkurransekraft.

Samtidig har vi en stor jobb foran oss og jeg ser fram til å fortsette på det gode samarbeidet om disse oppgavene. Lykke til med personalkonferansen. Takk for meg!