Kjære alle sammen,

Kjære FFI,

Tusen takk for invitasjonen. Jeg er veldig glad for å være her i dag på en konferanse som tar for seg den aller største globale utfordringen i vårt århundre, nemlig klima – og de store konsekvensene klimaendringene har for vår felles sikkerhet. De geopolitiske konsekvensene av klimaendringene er noe vi i Norge allerede kan ta og føle på – og følge med på, minutt for minutt… For: vanligvis, når vi følger med på skip i sanntid her i Norge, så er det snakk om Hurtigruta. Men – som Aftenposten skrev om nylig – har vi den siste tida kunnet følge med på et kinesisk containerskip ved navn Istanbul Bridge.

Skipet seilte fra Kina i september med retning Europa, og følger en høyst uvanlig rute, nemlig den nordlige ruta langs Russland, Norge og gjennom Arktis.

Lenge har vi snakket om «når isen smelter i Arktis» - men som vi vet, smelter den allerede, og den gjør det i rekordfart. Istanbul Bridge og dens ferd er et konkret eksempel på de omfattende sikkerhetspolitiske konsekvensene av klimaendringene både for Norge og verden. Den nordlige ruten kan gjøre Norge til et trykkpunkt i den globale stormaktsrivaliseringen og skape forskyvninger i internasjonal maktbalanse.

Dette skjer nå, rett foran øynene våre. Det understreker behovet for at vi i Norge må være helt i front når det kommer til å forstå hva som skjer i Arktis – både med tanke på natur og økosystemer, og geopolitikk.

Eller som Nasjonal sikkerhetsstrategi beskriver det: «Norge skal aktivt bidra til stabilitet i nordområdene og respekt for havretten. […]Det fordrer idéforsprang på kunnskap og politikkutvikling i nordområdene og Arktis.»

* 

Derfor satser denne regjeringen stort på forskning innenfor områder av strategisk og sikkerhetspolitisk betydning for Norge. På forsvar, teknologi, kvante, kunstig intelligens – og bred, tverrfaglig forskning på nordområdene. Her er FFI og dere som er samlet her i dag, åpenbart helt sentrale aktører.

Og la meg understreke følgende: Norge er allerede en global «stormakt» når det kommer til polarforskning.

Hvis vi ser på alle fagområder under ett, er Norge kanskje en liten forskningsnasjon, der vi står for 0,52 prosent av verdens vitenskapelige produksjon. Når det kommer til polarforskning, står vi imidlertid for hele 5,2 prosent av publiseringen. Det er 10-gangeren, det! 

Det er særlig i Arktis at Norge er sentrale, som den 7. største nasjonen, etter USA, Russland, Kina, Canada, Storbritannia og Tyskland (ifølge SSB og NIFUs tall fra 2022). I Antarktis er vi betydelig mindre, og publisering herfra utgjør bare 8 pst av norsk polarforskning.

De klart største fagområdene i norsk polarforskning er hav og klima. Dette er høyt prioriterte tema for Norge, og det er her vi har forskere og forskningsmiljøer på høyt internasjonalt nivå.

*

I august i år lanserte statsministeren og jeg forskningssatsingen Polhavet 2050. Med denne satsingen skal Norge ta polarforskningen et stort skritt videre.

Polhavet 2050 er et landslag med våre fremste polarforskere fra 18 norske universiteter og forskningsinstitutter. Finansieringen er på totalt 1 milliard kroner over 10 år, altså i snitt 100 millioner kroner årlig, noe som betyr at vi sikrer en tydelig norsk tilstedeværelse i Arktis de neste 10 årene. Prosjektet vil bli finansiert med Kunnskapsdepartementets bevilgninger til forskning som går gjennom Forskningsrådet.

Prosjektet skal gi ny kunnskap om havstrømmer og havis, marine økosystemer, fiskeri og andre naturressurser, miljø, atmosfære, meteorologi, klimasystemer og energi, og vil dermed dekke fagfelt fra havbunnen i dyphavet til øvre atmosfære.

Men det som er mest nytt – sammenlignet med de to foregående polarprosjektene – er at Polhavet 2050 også vil også belyse hvordan endringene i isforholdene gir grunnlag for økt ferdsel og aktivitet, og da med store konsekvenser for geopolitikk og norsk sikkerhet. Derfor er det ikke bare universiteter og miljøforskningsinstitutter som står bak Polhavet 2050, men også Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI) og dagens arrangør Forsvarets forskningsinstitutt (FFI).

*

Polhavet 2050 er ikke den eneste forskningssatsingen vi har lagt frem den siste tiden. I august lanserte vi også storsatsingen kvantespranget, der vi legger til rette for en kraftig oppskalering av norsk kvanteforskning. Også her er FFI en viktig aktør. 

Kvantesatsingen vil knytte norsk næringsliv og forskingsmiljøer tettere sammen for å bygge Norge videre som teknologinasjon. Vi vet at kvanteteknologi vil få stor betydning for norsk konkurransekraft og nasjonal sikkerhet. I dag er kvanteteknologien der kunstig intelligens var før ChatGPT. I konkurransen om umodne teknologier må vi være kjappe på ballen. Teknologien vil blant annet snu opp ned på hvordan vi samler inn og analyserer data – blant annet knyttet til klimaovervåkning.

*

Så er det viktig at vi bruker norsk forskning til å ruste Forsvaret vårt for tiden vi er i. Derfor har regjeringen satt av 132 millioner kroner årlig over de fem neste årene til å styrke forskning på forsvarsevne, sikkerhet og beredskap.

*

Når vi snakker om norsk polarforskning, så må vi selvfølgelig også snakke om Svalbard. For dette er Norges øyne og ører i nord, som gir oss en helt unik posisjon til å observere utviklingen i Arktis. Dessuten går klimaendringene syv ganger raskere på Svalbard enn globalt, i gjennomsnitt.

I Svalbardmeldingen fra 2024 sa regjeringen at vi må styrke norsk tilstedeværelse og norsk forskningsledelse på Svalbard, og vi annonserte etableringen av et nytt Svalbard forskningskontor (SFK). Vi tar sikte på å etablere kontoret fra januar 2026, i et samarbeid mellom Norges forskningsråd og Norsk polarinstitutt.

Kontoret skal være et tydelig første kontaktpunkt for alle forskere på Svalbard. Det innebærer blant annet å legge til rette for forskningssamarbeid av høy kvalitet, og det skal være en ressurs for forskningsmiljøene på Svalbard. Forskningskontoret skal dessuten tilrettelegge for deling av infrastruktur, data og resultater – i tillegg til å informere om hvilke norske lover og regler som gjelder.

En viktig oppgave for det nye kontoret blir å lage en årlig rapport over all forskningsaktivitet på Svalbard. Den skal danne grunnlag for at relevante myndigheter kan føre målrettet kontroll og tilsyn med at regelverk følges opp.

Med andre ord: Med det nye kontoret sikrer vi tydelig norsk forskningsledelse på Svalbard, noe som bidrar til å styrke vår felles sikkerhet i nord.

*

Det kinesiske conteinerskipet på ferd gjennom Arktis vitner om et Kina med store ambisjoner i nord. Men det vitner også om Kina som en sterk kunnskapsnasjon. I 2022 passerte Kinas investeringer i forskning og utvikling for første gang tre billioner RMB.

Landet gikk allerede i 2018 forbi USA når det gjelder antall vitenskapelig publiseringer, og kinesiske universiteter rykker stadig oppover på internasjonale rangeringer. Kina er også veldig god på å omsette forsking til innovasjon. Draghi-rapporten understrekte nettopp dette: USA og Kina har et stort forsprang på Europa når det kommer til konkurransekraft. Europa må rett og slett opp i gir for å ta opp kampen.

Men dette handler også om sikkerhet. I en urolig tid internasjonalt, kan vi ikke lukke oss for omverdenen. Tvert imot. For at vi skal løfte norsk forskning og innovasjonsevne enda noen hakk – og møte både klima- og sikkerhetsutfordringene som jo er iboende mellomstatlige – må vi samarbeide enda mer internasjonalt. Derfor er de nye forskningssatsingene våre internasjonalt orientert.

Regjeringen har også besluttet at Norge skal delta i det neste internasjonale polaråret, IPY-5 i 2032-33. IPY er en global «dugnad», der en rekke land samarbeider for å frembringe kunnskap i begge polområdene, over to sesonger i hvert område. Sammen med Klima- og miljødepartementet har vi gitt Norsk polarinstitutt i oppdrag å etablere en nasjonal vitenskapelig komite, og Forskningsrådet om å etablere et norsk sekretariat.

Forprosjektet for planlegging av ny Troll-stasjon i Antarktis er i full gang, med en stram tidsplan for at ny stasjon kan stå klar til IPY-5 i 2032. Det er viktig at det ikke bare blir en investering i bygninger, men en investering i norsk Antarktisforskning.

Fremover vil spesielt europeisk kunnskapssamarbeid bli viktigere. Vi må ta større ansvar for vår egen infrastruktur for kunnskap, og vi må ta en større og tydeligere rolle globalt. Vi ønsker også

 å ta ansvar for den krevende situasjonen som mange akademikere står overfor i sitt hjemland. Derfor lanserte regjeringen i vår en ny ordning som rekrutterer toppforskere til Norge. I august hentet vi 14 forskere til Norge – 13 av dem fra USA. Nå kommer 13 nye forskere til Norge – et flertall av dem fra USA.  Dette er også en fantastisk mulighet for Norge.

Men vi må også samarbeide med land som vi ikke har sikkerhetspolitisk samarbeid med, inkludert Kina. Kina satser tungt på områder som romforskning, kvanteteknologi og kunstig intelligens, og områder som bygger opp under grønn omstilling. Norge er helt avhengig av å trekke på den ledende kunnskapen som finnes her. Samtidig advarer sikkerhetstjenestene blant annet om uønsket kunnskapsoverføring og etterretningsvirksomhet. 

Som andre vestlige land er vi opptatt av at både sikkerhetsmessige og etiske spørsmål håndteres på en god måte, slik at risiko forbundet med samarbeidet reduseres. Regjeringen jobber derfor langs flere spor for å bistå sektoren med å redusere risiko forbundet med samarbeid med Kina.

*

Kjære alle sammen,

Når vi skal møte de store utfordringene vi står fremfor, er jeg utrolig glad for å ha dere med på laget. Ikke minst er det viktig at våre ledende forskningsmiljøer og beslutningstakere møtes for å diskutere de store spørsmålene sammen på arrangementer som dette. Med det ønsker jeg dere lykke til med årets konferanse, og takk for meg!