Sjekkes mot fremføring 

Kjære alle sammen,

Og igjen: Tusen hjertelig takk for denne viktige rapporten, som jeg nå ser frem til å lese.

Før jeg har gjort det, vil jeg si følgende: Det vi nettopp har fått høre fra Sveinung bekrefter at vi er på rett vei med de grepene vi har tatt for å møte kompetansebehovene i Norge.

Det handler om å tydeligere prioritere den kompetansen det er behov for, særlig innenfor teknologi og realfag. Det handler om å styrke Norges konkurransekraft og teknologiske suverenitet gjennom de satsingene vi gjør innenfor forskning og høyere utdanning.

I Regjeringens plan for Norge er derfor tilgang på kompetanse og utvikling av teknologi og kunnskap ikke et eget kapittel – men en rød tråd. For – som Sveinung skriver i DN: Norge må eie sin digitale fremtid – og vi er i gang med flere tiltak som skal bidra til nettopp det.

*

For det første: Vi satser på teknologi- og realfagskompetanse i høyere utdanning. Regjeringen har de siste årene prioritert opp studieplasser i IKT og i statsbudsjettet for 2026 har vi satt av midler for å opprette 100 nye studieplasser i kvanteteknologi, 50 hver til NTNU og UiO.

I regjeringens satsing på fagskolene, er dessuten tekniske fag et av de prioriterte fagområdene.

Vi har i dag en lavere andel studenter som velger realfag og teknologi enn våre naboland.

Derfor må vi sammen fremover legge inn en enda større innsats og ta enda tydeligere grep for å sikre den realfags- og teknologikompetansen som Norge trenger.

Regjeringen er også i gang med et historisk forskningsløft for Norge som teknologinasjon – det inkluderer satsinger på KI, forsvar og kvanteteknologi. Med den næringsrettede satsingen «Kvantespranget» investerer vi om lag 1,1 mrd. kroner i kvanteteknologisk forskning og innovasjon fordelt over de neste fem årene.

Felles for disse satsingene er at næringslivet er koblet på fra start. For vi må sørge for at norsk forskning og næringsliv samarbeider mer, slik at forskningen kan tas i bruk. Det er da forskning er aller best! Derfor ønsker regjeringen å legge til rette for mer privat finansiering av forskning, og for mer samarbeid.  Mye tyder på at ting begynner å skje på dette feltet – med flere initiativ fra næringslivet. Det er veldig bra!

*

Det gjøres altså mye for å styrke norsk teknologikompetanse, men fremover må vi gjøre enda mer. For at vi skal klare det – og for at vi skal klare å levere på Norges kompetansebehov – mener jeg at vi trenger enda bedre totaloversikt – med en enda sterkere kobling mellom ulike analyser av kompetansebehov på den ene siden, og budsjettprioriteringene og styringsdialogen på den andre.

Derfor har regjeringen nettopp lansert konseptet «Kompetansebudsjett», som er vår plan – og et styringsverktøy – for å sikre et mer treffsikkert høyere utdanningstilbud ved universitetene, høyskolene og fagskolene våre. Både med tanke på fagfelt og utdanningsnivå.

Det er folk som er vår aller viktigste ressurs og som vi må investere i, prioritere og fordele. Vi må gjøre en bedre jobb med å fordele ressursene dit vi får mest igjen for dem.

Med Kompetansebudsjettet vil derfor vi i Kunnskapsdepartementet utforme et dynamisk styringsverktøy som presenteres årlig i regjeringens forslag til statsbudsjett – som også vil legge mer langsiktige prioriteringer til grunn.

De siste fire årene har vi gjennomført et stort løft for helseutdanningene. Vi utdanner rekordmange sykepleiere og leger. De neste årene må vi gjøre det samme med realfag og teknologi. Samtidig skal vi selvfølgelig sikre bredde og langsiktighet.

Jeg har stor tro på at Kompetansebudsjettet på den måten kan bli et svært viktig verktøy for å ruste Norge med den kompetansen vi trenger for å møte de store samfunnsutfordringene i den brytningstiden vi lever i, og jeg ser frem til å samarbeide med dere alle om dette.

*

Den teknologiske utviklingen gjør også at vi må sørge for at det blir enklere for flere å fylle på med kompetanse gjennom livet. I tillegg må vi få med flere av de som står utenfor arbeid og utdanning. Derfor har regjeringen startet en bred reform for å styrke kompetansen i arbeidslivet. Kompetansereformen skal understøtte regjeringens Plan for Norge og er en av mine hovedprioriteringer framover.

Kompetansereformen består av

  • en styrking av fagskolene
  • tiltak for å sikre flere veier inn i utdanning
  • etablere forpliktende trepartssamarbeid for livslang læring.

Vi er godt i gang med dette arbeidet. Som nevnt: vi satser på fagskoler og har bevilget midler til totalt 2 900 nye studieplasser siden vi tiltrådte (siden 2021). Der hvor økende kompetansekrav i arbeidslivet gjør det nødvendig, skal fagskolene kunne utvikle utdanninger med mer komplekst læringsutbytte enn man får i dag.

*

Helt til sist: Teknologi og KI er noe som angår oss alle uavhengig av hva vi studerer eller jobber med. Her har utdanningssystemet et stort ansvar. Det er svært viktig at institusjonene bidrar til bedre digital kompetanse, særlig innen KI.

Fra regjeringshold skal vi gjøre det vi kan for å sikre at dere har kunnskapen dere trenger i møte med KI. Fremover vil vi få viktig kunnskap fra de nyåpnede forskningssentrene på KI. Det vil vi også få fra det regjeringsutnevnte utvalget for KI i høyere utdanning, som kom med sin første delrapport før jul.

*

Kjære alle sammen,

Nå ser jeg som sagt frem til å lese rapporten, så skal vi i gang med å vurdere eventuell oppfølging av den. Takk for meg!