Talen som fremført

Tusen takk, Anne, og takk til Jon og til Ole Erik for gode innledninger om en veldig viktig og spennende analyse. Og så er jeg glad for at analysen viser at det vi jobber med er de riktige tingene, og så må vi gjøre mer. Jeg er helt enig med deg, Ole Erik, dette er det aller viktigste vi gjør. Dette er den største delen av nasjonalformuen vår. Det er det knappeste godet vi har – hoder.  

Vi står i det store paradokset som flere har vært inne på at vi har altså 700.000 mennesker utenfor arbeidslivet. 100.000 av dem er under 30 år og vi har et arbeidsliv som skriker etter kompetanse - og den matchen må vi få bedre til.  

Jeg tror mange av oss, og kanskje særlig de unge som nå snart skal søke seg inn på høyere utdanning, opplever at det er usikkerhet, uro, uforutsigbarhet. Vi fikk nettopp en undersøkelse som viste at unge mennesker i stadig større grad er opptatt av trygghet og trygghet for jobb når vi skal velge utdanning. Det er ikke noe rart i den verden vi lever i nå.  

Da er det jo viktig at vi har solide analyser sånn som dette, og så skal jeg komme litt tilbake til hvordan vi kan bruke de enda bedre.  

Men jeg tror jo starten av dette året har vist - både med alt som skjer innenfor teknologi, kunstig intelligens, som brukes på både gode og dårlige måter i utdanning og arbeidsliv. Med alt som skjer i geopolitikken og Arktis, der Norge har en helt avgjørende strategisk rolle. At det er det vi gjør på teknologi, på sikkerhet og på å forstå verden, på å være verdens øyne og ører i Nord. Det er avgjørende for hele verden.  

Et sentralt ord for vår tid er også: Knapphet. Knapphet på det aller meste. Knapphet på naturressurser, knapphet på penger fordi mye går inn i sikkerhet og forsvar, men ikke minst - knapphet på folk. 

Årets Kompetansebarometer viser, som tidligere, behov for folk med fagutdanning, særlig innenfor tekniske fag og håndtverksfag, både fra videregående og fra fagskole, men det er også et stort behov for kandidater med høyere utdanning innenfor flere fagområder.  

Og så er det avgjørende det som også vises denne gangen, om behovet for og betydningen av kompetanseheving i arbeidslivet - det tror jeg vi kan bli bedre på.  

* 

Jeg har lyst til å begynne med tre gode forutsetninger vi har for å møte kompetanseutfordringene. Jeg mener vi har et ganske godt utgangspunkt.

For det første. Du sa vi er best på omstilling, og det er bra, for vi står midt i et enormt teknologisk skifte som kan hjelpe oss hvis vi gjør det riktig. Som kan skaffe oss nødvendige teknologiske løsninger til å avlaste for eksempel helsesystemet vårt, der vi uansett hvor mange sykepleiere og leger og helsefagarbeidere vi utdannet, kommer til å mangle folk. Men der vi også er helt avhengig av å bruke teknologien, ikke for teknologiens skyld, men på en klok, fornuftig og ansvarlig måte. Derfor er trygg bruk av kunstig intelligens så viktig for den regjeringen, og så viktig også for de seks nye forskningssentrene som nå har blitt etablert.  

For det andre så mener jeg at vi kan skimte et veldig tydelig gjennombrudd nå, og dette går også til deg, Ole Erik, i samarbeidet mellom norske forsknings- og utdanningsinstitusjoner på den ene siden og norsk næringsliv på den andre. Vi svarer på det Mario Draghi etterlyste i fjor. I januar var det 11 bedrifter som kastet seg frempå og sa de vil investere i KI og kvanteteknologi. For et par uker siden ble det signert en samarbeidsavtale mellom AstraZeneca, Universitetssykehuset i Oslo, SINTEF og UiO. Kjempeviktig for nye investeringer i helseteknologi. Senere i dag skal jeg reise til København med en delegasjon på 35 stykker der vi skal lære av danskenes kvanteteknologisamarbeid mellom utdanning, forskning og næringsliv. 

Karen ble trukket fram som et forbilde på samarbeid med næringslivet. Men siden du er her, Anne, så kan jeg også trekke fram Universitetet i Agder, som også har vist gjennom sin nylige kandidatundersøkelse at det å jobbe med praksis for studentene og det å koble seg på lokalt næringsliv og arbeidsliv - det gjør jo ikke bare noe for rekrutteringen til det lokale næringslivet, det gjør også veldig mye for relevansen og kvaliteten på den utdanningen som gis. Så det trenger vi også mer av, men vi har veldig gode forutsetninger.  

Og det tredje synes jeg ble veldig godt forklart av en av hovedinnlederne på årets NHO-konferanse. Nobelprisvinneren i økonomi James Robinson, som snakket om hvilke forutsetninger som ligger best til rette for innovasjon. Det er land med inkluderende institusjoner, som det nordiske sosialdemokratiet, med solide sikkerhetsnett og små forskjeller, som sørger for at mest mulig av det “latente talentet” kan tas i bruk. Som sørger for at flest mulig kan få en vei inn i utdanning og arbeid, og at vi sånn kan utnytte best mulig de knappe ressursene vi har. Det må vi dyrke videre. Vi skal ha utenforskapet ned og konkurransekraften opp og de to tingene vi henger sammen. Og det er egentlig en rød tråd også gjennom hele regjeringens Plan for Norge, som vi la fram før jul.  

*

Så over til det vi gjør - og der er det tre overskrifter. 

For det første: Vi satser nå stort på teknologiutvikling, realfagskompetanse og teknologi i høyere utdanning og i fagskolene. Regjeringen har de siste årene prioritert opp studieplasser innenfor IKT og i statsbudsjettet for 2026 har vi også satt av midler for å opprette 100 nye studieplasser innen kvanteteknologi, 50 på NTNU og 50 på Universitet i Oslo. I satsingen på fagskolene så er det tekniske fag som er høyt prioritert i tillegg til helse. 

Vi har likevel en stor utfordring der, for vi har en lavere andel enn mange andre land av unge mennesker som velger realfag og teknologi, og derfor så kommer vi fremover til å måtte gjøre en enda sterkere innsats sammen for å få flere barn og unge til å synes at realfag er spennende og viktig. For å få flere elever i videregående til å velge matematikk selv om det er mer krevende, det krever mer innsats og konsentrasjon. Der har vi også ryddet i opptakssystemet, sånn at det skal lønne seg mer å velge de fagene. Og så skal vi gjøre en ytterligere innsats.  

Vi er også i gang med et historisk forskningsløft for Norge som teknologinasjon. Det inkluderer satsingen på kunstig intelligens, men også på kvanteteknologi der vi lager et helt nytt finansieringsprogram, som også har det i seg at næringslivet skal være i front for det som søkes på. 

*

For det andre: Jeg er helt enig. Vi må lage en bedre match mellom utdanningene på den ene siden og det arbeidslivet og fremtiden trenger på den andre. Derfor har jeg som en del av regjeringens Plan for Norge lansert - det vi nå skal utvikle - som heter et “Kompetansebudsjett”. Vi må levere mer treffsikkert på det som er arbeidslivets behov for kunnskap. Det betyr ikke bare de kortsiktige behovene. Det betyr også at vi må tenke bredde langsiktighet, arbeidsdeling. Vi trenger konservatorer og historikere og folk som kan italiensk, men vi trenger veldig mange flere sykepleiere og ingeniører og fagarbeidere.  

Derfor må vi bruke de analysene som den vi har fått i dag på en bedre måte. Det skal vi gjøre i et eget “budsjett” - og det heter et budsjett ikke fordi det er nye penger, men fordi vi skal budsjettere med hodene våre, og det skal vi gjøre i statsbudsjettene fremover. Bruke kunnskapen om etterspørsel etter arbeidskraften, om kompetansebehovene vi har, til også å tenke om prioritering og arbeidsdeling i utdanningsinstitusjonene våre. Både universiteter, høgskoler og fagskoler. Vi holder på å utvikle dette nå. Det blir veldig spennende å få det ut i det første statsbudsjettet i 2027. Det kommer til å bli et arbeid i utvikling, men jeg tror at når vi sitter på så mye kunnskap om hva det er vi trenger - og vi sitter på så gode institusjoner som allerede prioriterer tydelig, så kan dette bli et veldig viktig verktøy. 

Vi har i mange år sagt til unge mennesker, at når de skal velge utdanning, at de skal velge med hjerte - og man skal alltid lytte til hjerte. Men jeg tror vi skal si enda mer at vi må velge med hodet, og lytte litt til hjerte også. Jeg tror det svarer på det 80 prosent av unge mennesker nå sier, nemlig at trygghet for jobb og framtid er viktig når de skal gjøre utdanningsvalg. Da må vi også bli bedre på å hjelpe de med å ta gode valg. 

Der er Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse i tøff konkurranse med ChatGPT og Tiktok, i å finne og lete opp gode råd for utdanningsvalg. Vi har mange gode verktøy, men jeg tror vi også der kan bli bedre. 

*

Så til kompetansereform, som jo handler om det "latente talentet", men som også handler veldig mye om det du snakket om i presentasjonen din, Jon. Vi må få flere av de som står utenfor arbeid og utdanning inn, men vi må også bygge og oppdatere den kompetansen som de som er i arbeid har. Fordi kompetanse i stadig større grad er ferskvare. Vi vet at det er de som har kortest utdanning og lavest lønn som får minst faglig påfyll. Det betyr også at det er der politikken trengs mest. 

Vi har allerede gjort en skikkelig styrking av fagskolene. De er jo i veldig stor grad rettet mot folk i jobb. 70 prosent av de som går på fagskole er i jobb, kombinerer jobb og utdanning. Vi skal få på plass og jobbe med flere tiltak for å sikre flere veier inn i utdanning. For bedre vurdering av realkompetanse. For å sørge for at den arbeidserfaringen du har også teller når du for eksempel vil inn på en fagskole, og vi jobber med å etablere forpliktende trepartssamarbeid for livslang læring. Jeg synes den piloten vi holder på med nå sammen med Fellesforbundet og Norsk industri, der man i lønnsoppgjøret har satt av ressurser til faglig påfyll, og der de ansatte slipper å søke permisjon, slipper risikoen ved å ta fri og skaffe seg finansiering for å ta den utdanningen, og der staten legger penger i potten for å støtte opp under den felles innsatsen. Det er en veldig spennende modell som vi skal studere nærme, samtidig som vi utfører den, og som jeg tror kan inspirere til fremtidig arbeid også.  

Så har universitetene og høgskolene de siste årene utviklet mange gode desentraliserte og fleksible utdanningstilbud utenfor hovedcampusene sine, eller med samlinger på campus. Det er viktig for å legge til rette for de som er i jobb.  

Vi har nylig satt ned et offentlig utvalg som skal se på studiestøtten. Det er 25 år siden forrige gang vi gikk gjennom hele studiestøtten, og den har vært endret og supplert og oppdatert opp igjennom. En av de viktige oppgavene det utvalget har, er å sørge for at vi har gode nok vilkår for heltidsstudenten, men også legge bedre til rette for de som skal kombinere arbeid og utdanning. For det er vi ikke gode nok på i den studiestøtten vi har i dag. 

Vi har også styrket bransjeprogrammet. Jeg er helt enig i at det er et kjempeviktig verktøy. I 2025- og 2026-budsjettet med 45 millioner kroner, og sammen med partene i arbeidslivet. Det er viktig - at bransjeprogrammene utformes i samarbeid med partene i arbeidslivet. De skal, og dere skal, være helt sentrale i å avgjøre hvilke bransjeprogram som det er behov for. Det skal vi fortsette å jobbe med.  

* 

Helt til sist. To momenter som vi så vidt var innom. Kompetansebarometeret peker jo på behov for digital kompetanse eller IKT-kompetanse, og det er alltid litt vanskelig å få tak på hva IKT-kompetanse egentlig er. Det kan være veldig mye forskjellig og veldig mange utdanninger er jo mye mer digitale enn de var før. 

Men det er helt hevet over enhver tvil, at selv om jeg ikke tror kunstig intelligens kommer til å fjerne alle jobbene - vi har mer enn nok kompetansebehov der ute, så kommer det til å endre mange arbeidsoppgaver. Det kommer også til å endre hva man må lære på universitet, høgskoler og fagskoler, og hvordan man skal bruke teknologi i jobben sin. Det kommer til å endre hvordan vi lærer, og det kan gå bra eller dårlig. Det er opp til oss. Kunstig intelligens kan være en fantastisk læringsstøttepartner, men kan også være med på å sløve oss ned og gjøre oss mindre i stand til å gå gjennom den litt vanskelige læringsprosessen som vi må for å huske ting. Kunstig intelligens kan også gi oss bedre vurderings- og eksamensformer, men akkurat nå er det mye usikkerhet der ute, for eksempel på om hjemmeeksamen er en type eksamen som gir god nok troverdighet for de eksamenspapirene som studentene kommer ut med, og de er de helt avhengige av at har høy troverdighet. Der er det også et ekspertutvalg som jobber på spreng. De kommer med en første delrapport før jul, og de kommer med sine nye anbefalinger til høsten. Vi trenger bedre kjøreregler for bruk av kunstig intelligens i all høyere utdanning. Heldigvis er mange godt i gang allerede. Ingen får lov å sitte å vente på det utvalget, men det er en stor utfordring som alle må ta tak i.  

Også merker jeg meg til slutt, og dette er en hjertesak for meg: Kompetansebarometeret viser at arbeidsgivere er opptatt av samarbeidsevne, og det tror jeg blir bare sterkere med alt det teknologien kan gjøre for oss. Det er veldig bra at vi har blitt så gode på å lage desentraliserte, samlingsbaserte studietilbud til de som bor et annet sted, til de som er voksne, til de som har hus og gjeld og familie og jobb. Men til de som skal ut å studere for første gang og flytte hjemmefra, så må læring på campus være helt sentralt. Det handler om å lære seg å løse oppgaver sammen med andre. Det kommer arbeidslivet garantert til å etterspørre. Derfor har det også vært veldig viktig for meg å være tydelig ovenfor alle utdanningsinstitusjonene våre, for at de må få studentene tilbake på campus, samle studentene om forelesninger og kollokvie- og gruppearbeid på felles arenaer. Det kommer arbeidslivet også til å ha bruk for. 

Så tusen takk for viktig arbeid. Jeg ser fram til å høre på både komitéleder for utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget, og debatten etterpå - og jeg gleder meg til å følge opp dette sammen med dere. Takk for oppmerksomheten.