Kjære alle sammen.

Velkommen til Kunstnernes Hus.

Det er både en glede og en grunn til at vi befinner oss akkurat her i dag.

For dette bygget er ikke bare et norsk modernistisk ikon på snart hundre år.

Det er også en sentral arena i utviklingen av norsk kunstliv. En institusjon som tar aktivt ansvar for å verne om kunstnerisk ytringsfrihet og kunstens plass i offentligheten.

Dette er verdier vi skal beskytte i tider som dette.

Verdier vi må jobbe hardt for å ta vare på. 

Det gjør vi med det forslaget til budsjett vi legger frem her i dag.    

--- 

Statsbudsjettet for neste år er et budsjett der Arbeiderparti-regjeringen trygger folks hverdagsøkonomi, prioriterer sikkerhet og forsvar og sikrer raskere helsehjelp.

Det er et budsjett der vi sørger for at barna våre lærer bedre på skolen og at flere kommer i arbeid, i tråd med regjeringens plan for Norge.

Det viktigste vi gjør er å fortsette med trygg økonomisk styring i en urolig verden.

En urolig verden er en eufemisme.

Vi går mot den femte vinteren med angrepskrig i Europa.

Situasjonen i Midtøsten balanserer på en knivsegg som slipes av storpolitisk uforutsigbarhet.

Det påvirker også vår trygghet.

Det påvirker også vår økonomi.

Og det fører til stramme prioriteringer i dette statsbudsjettet.

Noen vil oppleve kutt. Noen vil ikke få det de ønsker.

Slik er det. Slik må det være.

Likevel foreslår i dag Arbeiderparti-regjeringen bevilgninger over Kultur- og likestillingsdepartementets budsjett på 28,1 milliarder kroner.

Det er en økning på om lag 946 millioner, sammenlignet med i fjor.

Arbeiderparti-regjeringen prioriterer det som binder oss sammen:

Kunsten og kulturen.

Idretten og frivilligheten.

Ytringsfriheten og likestillingen.

Vi prioriterer store og små opplevelser. Store og små fellesskap.

Det som gjør landet vårt vakkert, i stort og smått.

--- 

Vi trenger de som forteller historiene om oss; fra dalførene ut til fjordene.

De som sørger for en opplyst og faktabasert offentlig samtale, som en motvekt til desinformasjon og algoritmer som belønner sinne.

Regjeringen foreslår derfor å øke bevilgningene til redaktørstyrte medier med til sammen førti millioner kroner.

Tretti av disse millionene vil gå til økt produksjonstilskudd, for blant annet å styrke lokalavisene.

Tilliten til lokalavisene er høy i Norge, og redaksjoner og journalister som kjenner nærmiljøet og folkene som bor der, spiller en viktig rolle for demokratiutvikling og inkluderende samfunn.

Med denne økningen ønsker Arbeiderparti-regjeringen å legge til rette for at lokale medier kan fortsette å utvikle journalistikken sin, og prøve ut nye formater.    

Utviklingen av nye formater kan vise seg å være en nøkkel i å få unge til å bli brukere av redaktørstyrte medier av høy kvalitet.

Ti millioner kroner vil derfor gå til tiltak for å øke denne bruken blant nettopp unge, gjennom å styrke tilskuddsordningen for innovasjon og utvikling.

Unge ser og forstår i økende grad verden gjennom sosiale medier.

Prismet de ser verden gjennom er ikke objektivt, men sterkt fordreid av aktører med bakenforliggende motiver.

Det kan gjøre ungdom og unge voksne mer utsatt for desinformasjon, påvirkning og i verste fall radikalisering.

En fri og uavhengig presse spiller en helt vesentlig rolle i å bevare det demokratiske fundamentet.

Derfor vil regjeringen også sette ned et utvalg som skal vurdere hvordan de medieøkonomiske virkemidlene samlet kan bidra til å nå de mediepolitiske målene.

Utvalget vil høsten 2027 få en vurdering fra Finansdepartementet til hvordan et plattformnøytralt momsfritak eventuelt kan utformes, slik Stortinget har anmodet om.

Utvalget vil også se på de direkte mediestøtteordningene, merverdiavgiftsfritaket for aviser og tidsskrifter, og kjøp av avisdistribusjon i områder der det ikke er kommersielt grunnlag for egen distribusjon.

De mediepolitiske prioriteringene vil bidra til å ruste befolkningens motstandskraft i en urolig tid.

--- 

Vi er inne i Totalforsvarsåret.

Tryggheten vår må prioriteres, men tryggheten vår består også av mer enn fly og fregatter, som statsministeren så fint sa det i årets nyttårstale.

Det vises i Totalberedskapsmeldingen.

Og det vises i Arbeiderparti-regjeringens Plan for Norge.

Der slår vi fast at alle skal ha tilgang til kultur av høy kvalitet, fordi kultur, kunst, idrett og frivillighet bidrar til å samle Norge som fellesskap og er en viktig del av nettopp den demokratiske infrastrukturen og den sivile motstandskraften.

Vi skal huske hva det er vi beskytter og bevarer.

Hva det er vi lever for, ikke bare av.

--- 

Vi lever for opplevelser som berører oss.

Som utvider vår forståelse av oss selv, og fellesskapet rundt oss.

Som binder oss sammen.

Norsk film har de siste årene gitt oss mange av disse opplevelsene.

Sterke historier.

Minneverdige roller.

Et skyhøyt nivå og Oscar til «Affeksjonsverdi».

Samtidig har bransjen kjent på uro. Fagfolk faller fra.

Filmen prioriteres i dette budsjettet, og Arbeiderparti-regjeringen foreslår derfor en økning i bevilgninger til feltet på 75 millioner kroner, inkludert prisomregning.

Av dette vil 47 millioner kroner øremerkes Filmfondet.

15 millioner kroner vil gå til opptrapping av insentivordningen for film- og serieproduksjon.

Vi bevilger også 5 millioner til en ny tilskuddsordning for oppgradering av digitalt kinoutstyr. Vi ønsker å gi folk gode kinoopplevelser i hele landet.

Den totale bevilgningen til norske film- og dataspillformål kommer med dette opp på 1,2 milliarder kroner.   

Parallelt med de økte overføringene, vil regjeringen også starte arbeidet med en ny stortingsmelding om film; den første på over ti år.

Meldingen vil ta for seg utfordringer, løsninger og virkemidler for bransjen som helhet.

Sammen skal vi legge grunnlaget for en bærekraftig filmbransje.   

--- 

Film er ikke den eneste kunstformen som holder høyt nivå.

Det siste året har jeg sett kvaliteten og engasjementet i den norske litterære offentligheten på nært hold.

Jeg har vært med på å legge ned grunnsteinen til det nye Ibsenbiblioteket i Skien, og dele ut Ungdommens kritikerpris til Karl Ove Knausgård.

På barnebokmessen i Bologna traff jeg forfattere, illustratører, forlagsansatte og formidlere, i det som var en festuke for norsk barne- og ungdomslitteratur i regi av NORLA.

April sto i oversettelsens- og essayistikkens tegn, med utdeling av Fosseprisen og Fosseforedraget på Slottet, og arrangementer på Nasjonalbiblioteket.

Spennet jeg har opplevd – fra fargerike barnebøker i den ene enden, til nobelprisvinnere og verdensledende intellektuelle i den andre – viser hvor mangslungen litteraturen er.

Jeg har snakket med en sunn, samlet og engasjert norsk bokbransje, som møter leserne sine med entusiasme.

Som tar leserne sine på alvor.

Som ser det samme som oss; at vi trenger et løft i lesingen og for leselysten, for både barn og voksne i Norge.

Det følger Arbeiderparti-regjeringen opp, gjennom en egen leselyststrategi for voksne.

Vi er i startgropen av dette arbeidet, men i budsjettforslaget for 2027 foreslår regjeringen seks millioner kroner for å styrke innkjøpsordningen for norskspråklig litteratur under Norsk kulturfond.

Det vil gi flere bøker inn i bibliotekene våre, og understreker viktigheten av bibliotek som en sentral arena for tilgang til- og formidling av litteratur.

Vi foreslår også å styrke ordningene under Statens kunstnerstipend med fem nye arbeidsstipendhjemler, samtidig som etableringsstipendet for unge kunstnere utvides og økes fra 22 millioner i 2026 til nærmere 26 millioner i 2027.

--- 

Og når vi snakker om kunstnerstipender, dere, er det en ekstra glede å kunne melde at regjeringen foreslår å gi Mari Boine æreslønn fra 2027.

Statens æreslønn er en hedersutmerkelse som kun gis til en kunstner av gangen. Ordningen har eksistert siden 1963.

Mari Boine har lagt ned et helt livsverk i kunstens tjeneste.

Hun har – gjennom sin musikk, sine tekster og sin joik – bragt samisk kultur, tradisjon og kunst langt utover Norges grenser.

Forslaget om æreslønn er en takk til Mari Boine for hennes lange og betydningsfulle kunstnerskap.             

--- 

Og så er det dette rommet, da!

Jeg kalte Kunstnernes Hus for et norsk modernistisk ikon, for det er det virkelig.

Men bygget fra 1930 har fra starten vært både en arkitektonisk og kunsthistorisk institusjon, spesielt gjennom sin tette kobling til Statens høstutstilling.

Hvem vet hvor mange kunstneriske diskusjoner fra disse rommene som har ført til gjennombrudd eller fortvilelse?

Hvem vet hvor mange krangler her som har endt høylytt, eller blitt løst vennskapelig?

Svaret er kanskje nok av dem?

Heldigvis.

Vi står i det som er Norges eldste kunstnerstyrte institusjon; en institusjon som har vært påpasselige med å bevare både historiene og mytene.

Og nå er det huset selv som må bevares.

Bygget er nede på armeringsjernet. Det sprekker opp, det lekker fra taket. Vinteren tar bolig i visningsrommene.

Derfor foreslår Arbeiderparti-regjeringen nå å bevilge 64,6 millioner kroner til rehabilitering og universell utforming av Kunstnernes Hus.

Midlene vil komme over ordningen Nasjonale kulturbygg, der det også er foreslått at en annen kunstnerisk institusjon tilgodeses.

Fra den første oppsetningen i 1913 – Arne Garborgs oversettelse av Jeppe på Bjerget – til kveldens visning av Søstrene, har Det Norske Teater stått i en særstilling som nynorskens og distriktenes kunstneriske hjem i hovedstaden.

I budsjettet for neste år vil vi bevilge 23,5 millioner til første fase av rehabiliteringen av teateret.

Vi foreslår videre 68 millioner kroner til et bevaringssenter ved Museene i Sør-Trøndelag, 10 millioner kroner til Samvirket visningsrom for scenekunst i Fjaler kommune og 9 millioner til revitalisering av Hamsunsenteret ved Nordlandsmuseet.

Vi foreslår også en tilleggsbevilgning på 2,8 millioner kroner til Østfoldsmuseene, og 7 millioner kroner til Helgeland museum

--- 

For Arbeiderparti-regjeringen har det vært viktig å prioritere det frie kunstfeltet i våre budsjetter.

I fjor startet vi et løft for dansefeltet.

Dansefeltet består av små miljøer, kompanier og kollektiver som ofte holder høyt internasjonalt nivå, men som i en uforutsigbar kunstnerisk hverdag kan slite med å holde hodet over vann.

Gode produksjonsmiljøer, nettverk og tilrettelegging av turnévirksomhet er avgjørende for at kunstnere faktisk skal kunne arbeide og utvikle seg, uavhengig av hvor i landet de holder til.   

Vi foreslår derfor å fortsette økningen til dansefeltet med nye ti millioner i neste års budsjett; det andre året på rad feltet styrkes med denne summen.

Bevilgningen vil komme flere aktører til gode, men la meg trekke frem spesielt at Kilden teater og konserthus i Kristiansand vil tildeles 6 millioner kroner til å opprette et nytt dansekompani for hele Sørlandet med vårt forslag.

Satsingen på dansefeltet må ses i sammenheng med det øvrige scenekunstfeltet, og i tråd med Arbeiderparti-regjeringens ambisjon om at alle skal ha tilgang til kultur av høy kvalitet.

Til sammen foreslår vi å bevilge om lag 3,6 milliarder kroner til musikk- og scenekunstinstitusjonene i 2027.       

--- 

Johannes Høsflot Klæbo gikk inn til historiske seks OL-gull.

Anna Odine Strøm og Eirin Maria Kvandal hoppet bakken ned i Cortina, til dobbelt norsk.

Vi kan se tilbake på et historisk idrettsår, der vi har benket oss rundt tv-apparatene sammen, som i gamle dager.

Herrelandslaget skapte hockeyfeber i mai, da de spilte seg frem til en like historisk bronsemedalje.

Tenk på Slottsplassen i sommer. Sommerens fotball-VM varer lenger enn en mild bris.

Norske idrettsprestasjoner i verdenstoppen skaper øyeblikk av nasjonal stolthet, men det styrker også samholdet og fellesskapet mellom oss.

Det inspirerer barn og unge til å drive med idrett. Det øker inkludering, og hindrer at barn faller utenfor.

Arbeiderparti-regjeringen foreslår at staten dekker 90 prosent av kostnadene for et nytt toppidrettssenter for hele idretts-Norge på Sognsvann, og dermed sikrer realiseringen av senteret.

Prosjektets styringsramme er på nær 1,3 milliarder kroner.

Dagens toppidrettssenter har gått ut sin levetid, og er heller ikke universelt utformet.

Det i seg selv er et hinder i et inkluderende samfunn, og preger para-utøveres muligheter til å hevde seg innenfor sine disipliner.

Dette handler om å legge til rette for at vi også i fremtiden kan få norske idrettsprestasjoner i verdenstoppen.

Det handler om karrierer på toppnivå.

---

Men før det var karriere, var det barndom.

Vi vet hva det er som gjør at idretten går rundt, nede på grasroten og grunnfjellet.

Hva som gjør at organisasjoner og lag går rundt.

At korpsene går i takt.

Det er den frivillige innsatsen.

Arbeiderparti-regjeringen innfrir løftet om full momskompensasjon for frivillige organisasjoner også i 2027.

Bevilgningene over momskompensasjonsordningen er foreslått økt med 171 millioner kroner i 2027.

Frivilligheten skaper trygge møteplasser og sterke lokalsamfunn.

Derfor har også Arbeiderpartiet siden vi kom i regjering – og som eneste regjering noensinne – prioritert full momskompensasjon hvert eneste år.

Det har ført til at ordningen har økt med over 1,4 milliarder kroner gjennom våre år i regjeringen.

Det er en viktig investering i den enorme innsatsen som frivillige – foreldre, besteforeldre, naboer og ildsjeler over hele landet – legger ned hver eneste dag.

---

Dette er et stramt budsjett.

Fellesnevneren er trygghet og samhold.

Det er et ansvarlig budsjett.

Men når jeg nå avslutter med å snakke om frivilligheten, er det med glede og av en grunn.

Frivilligheten står som et klart bilde på hva vi særlig må hegne om når verden spinner ukomfortabelt, og er mer urolig.

For vi skal være opptatt av å passe på hverandre.

Arbeiderparti-regjeringen skal styrke gode fellesskap i hele landet.

Styrke gode opplevelser.

Ta vare på det som gjør oss til oss.

Og det gjør vi i dette budsjettet.

Takk for meg.