Kjære alle sammen,

Takk for invitasjonen.

Og for at jeg kan komme hit og møte alle dere som jobber for kulturen – gjennom skolen, kulturskolen, den kulturelle skolesekken – for å nevne noen. 

Og – ikke minst – gratulerer til jubilanten!

70 år med Musikk i skolen.

Tusen takk for innsatsen dere legger ned hver dag for at ungene våre skal møte kultur i hverdagen.

I dag er mange samlet for å hedre jubilanten:

Rektorer og sangpedagoger. Kunstnere og direktører. Forskere. Og også en fiolinlærer har jeg hørt.

Det siste gir meg gode minner til min egen barndom.

Jeg var selv en ivrig fiolinist i åtte år.

Først på gruppetimer på Tjensvoll skole i Stavanger.

Og senere med orkester hver onsdag på kulturskolen i sentrum.

Mamma – som selv ble kunstner i voksen alder – mente det var veldig viktig at vi søsknene skulle spille et instrument.

Vi skulle få muligheter hun ikke hadde fått i sin barndom.

For det var ikke mange fiolinister hjemme på Fister i Ryfylke, der hun kom fra, for å si det sånn.

Selv om det må nevnes at Ryfylke har en stolt og lang tradisjon for felespill.

Derfor er jeg også glad for at dere her i dag kommer fra store deler av landet vårt.

Fra Verdal og Ringebu til Åndalsnes.

Dere er viktige for at kulturopplevelser også når ut til unger som vokser opp i lokalsamfunn over hele landet vårt.

Takk for innsatsen deres.

I det siste har det vært mye snakk om PISA-undersøkelsen.

Norske elever leser, skriver og regner for dårlig.

Dette er alvorlig. Derfor gjør vi store grep for å snu utviklingen.

Vi har tatt mobiltelefonene ut av skolen.

Vi har startet et historisk leseløft.

Vi fortsetter å få mer lek, mer aktivitet og mer praktisk undervisning inn i skolen.

Vi har nå på høring å lage en ny og bedre skolehverdag for de yngste.

Og vi fortsetter å gi læreren autoriteten de selvfølgelig skal ha for å holde ro og orden i klasserommet.

Men – framtidens fellesskole må også ha stor plass til de praktiske og estetiske fagene.

Disse fagene er sentrale fag, både for skolens danningsoppdrag og for utdanningsoppdraget.

For – musikk, kunst og håndverk er ikke et tillegg til eller en pause fra skolens kjerneoppdrag.

De er en viktig del av det.

Vi vet at unger lærer på forskjellige måter – ikke alle får vist styrkene sine gjennom tung teori og pugging.

Fagene gir ungene estetiske opplevelser, og lar dem skape, bruke fantasien, bevege seg og uttrykke seg.

Jeg vil også hevde at de estetiske fagene gir elever ferdigheter og kompetanse som er viktig for å gjøre det godt i mange fag.

De gir evner til problemløsning.

Til kreativ og kritisk tenkning.

Til utholdenhet og konsentrasjon – egenskaper som er nødvendig for å lære seg å spille et instrument.

Og – ikke minst – får ungene øve seg på å mestre under press gjennom musikken – i trygge rammer.

Med andre ord: De praktisk-estetiske fagene er med å ruste ungene våre for det som skal møte dem senere – i livet, på skolen, på studier og i arbeidslivet.

Da er jeg ekstra glad for at de fleste ungene uttrykker at de trives godt med disse fagene.

Kjære alle,

Dette er også noen av grunnene til at vi har valgt satse på de praktiske og estetiske fagene.

For det første: Vi har gitt 208 millioner kroner til mer praktisk utstyr i kommunene.

Siden 2024 har vi økt potten hvert år.

Vi var først spente på hvordan det ville bli tatt imot. Og jeg er veldig glad for å kunne si at så godt som alle kommuner har søkt og mottatt tilskudd. Dette viser hvor stor mangel det har vært ute i kommunene.

Det gjør at skoler kan kjøpe utstyr som fremmer lek, aktivitet, kulturell og praktisk læring, sånn at vi får mindre stillesitting og mindre skjerm.

For det andre: Vi har foreslått endringer i lærerutdanningene for å styrke de praktiske og estetiske fagene. Dette er ute på høring nå, og jeg håper dere gir innspill.

Det betyr blant annet at det blir obligatorisk for lærere på de første trinnene å ha studiepoeng i praktiske eller estetiske fag.

For lærere trenger formell kompetanse til å undervise i disse fagene. Vi trenger fagkompetanse i alle fag.

Det skal ikke være opp til den enkelte lærer, folkevalgt eller rektor å bestemme om barna skal få oppleve musikk på skolen eller ikke.

Vi har ikke høringer for moro skyld, så gi svar.

For det tredje: Vi foreslår også å bruke 4 milliarder kroner over en fireårsperiode til å støtte skoler som vil fornye og forbedre rom og utstyr som bidrar til at ungene får en mer praktisk skole.

Vi betaler da rentene på investeringene som skolene legger inn.

For det fjerde: Vi har også styrket videreutdanningstilbudet til lærere i praktiske og estetiske fag, herunder musikk.

Og vi ser nesten en dobling i antall lærere som fikk tilbud om videreutdanning de siste tre årene, sammenlignet med perioden før.

Bare i fjor fikk 590 lærere godkjent sin søknad. Det er bra. Samtidig vet vi at kommunene også avslo mange søknader.

Dette er grep jeg er stolt av.

Og, som datter av en kunstner, betyr det kanskje litt ekstra.

 

Kjære venner,

Jeg skal tillate meg å løfte blikket litt.

Det er ikke tilfeldig at kunst og kulturarv ofte er noe av det første som blir angrepet under krig og konflikt.

Den som vil splitte et folk, går først til det som holder folket samlet.
Det som bygger fellesskapet.

Og fellesskapet er sterkt i Norge. 

Felles referanser, felles tradisjoner og felles kulturarv har alltid vært et avgjørende lim i et sterkt, norsk tillitssamfunn.

Og – venner – fellesskapet vårt er under press.

Vi bruker store deler av dagen på mobilen.

Der algoritmer styrt av profittdrevne tekgiganter prøver å splitte oss.

Mange av oss lever i helt parallelle informasjonsstrømmer.

Men det siste året har vi også sett hva som skjer når vi samles.

Da kronprinsen – nå kongen – rodde sammen med folket under Fotball VM.

Og bare måneder senere, med et annet bakteppe, da Kong Harald gikk bort.

Begge to – historiske øyeblikk – bygd på fellesskapet.

Felles referanser som følger oss i generasjoner.

Der vi føler tilhørighet til hverandre – selv om det er mye som gjør oss forskjellige.

Og forskjellige skal vi også være.

I dag er fellesskolen den siste store felles arenaen vi har. Vi er heldige som har en stor og sterk fellesskole.

Her kan vi bygge de felles referansene som utgjør nettopp limet mellom oss – uansett hvor vi kommer fra og hvor mye penger foreldrene våre tjener.

Dette er én av grunnene til at jeg tok initiativ til å lage såkalte innholdslister for skolen.

Mange lærere, særlig nyutdannede, etterlyste mer støtte om hva elevene konkret burde lese, synge og lære om i klasserommet.

I august ble innholdslistene for musikk lansert.

De gir forslag til sanger og låter lærere kan bruke i musikkundervisningen.

Listen viser en stor bredde: Fra blåmann til Billie Eilish. Og fra Santa Lucia til Star Wars.

La det ikke være tvil: Arbeidet har vært ledet av fagfolk og lærere.

Og det er viktig å si at listene er veiledende.

Men jeg håper de kan være et utgangspunkt for lærere over hele landet.

Sånn at når ungdom fra Raufoss senere begynner å studere, så møter de folk fra Ringebu og Åndalsnes som har sunget mange av de samme sangene som dem selv.

Det er så viktig. For vi velger ikke våre foreldre. Felles referanser fra skolen gjør at også du kan kjenne deg igjen i samtaler rundt middagsbordet. Det er inkluderende, det er demokratiserende – og det gir fellesskap.

 

 

Kjære alle sammen.

Jeg vil avslutte med å minne om én ting.

Kunst og kultur gir oss forestillingsevne.

Det gir oss evnen til å forestille oss en annen virkelighet.

En annen fremtid.

Som da mammaen min som ung, ved fjorden i en liten norsk vestlandsbygd, lurte på om et liv som kunstner var mulig.

Dagens unge trenger denne forestillingsevnen.

Særlig når vi vet at hver fjerde ungdom ser mørkt på fremtiden.

Det siste året har vi virkelig sett hvor viktig kulturelle øyeblikk er for å bygge fellesskap mellom oss.

Å bygge et felles håp i det som kjennes mørkt.

Her spiller kulturen og musikken en viktig rolle.

Så la oss huske det, når vi sammen bygger fremtidens fellesskole:

Det er fortsatt mer som forener enn det som skiller oss i dette landet.

Det skal vi pleie, det skal vi styrke – og det skal vi fornye.

Tusen takk for meg.