Eyde-klyngen 10 år

Innlegg i Arendal, 27.9.2017

*Sjekkes mot fremføring*

Gratulerer med dagen alle sammen!

Jeg er glad for være "hjemme" å feire Eyde-klyngen sammen med dere.

Og det er i litt mindre hektiske omstendigheter enn sist, da jeg traff mange av dere under Arendals-uka.

Takk for sist forresten.

 

Siden da har vi gjennomført et spennende valg.

Uten å gå inn i en dyptgående analyse, så tror jeg vi alle, uansett partifarge, har det samme målet: At Norge skal være et godt land å bo i, både nå og i fremtiden. 

Så får vi heller være uenige om veien dit.

Vår politikk for fremtidens næringsliv har i mine øyne mange likhetstrekk med Sam Eydes virke: å dyrke evnen til å se nye løsninger og utnytte våre fortrinn.

Vi har de fire siste årene hatt klare prioriteringer:

  • Reduserte skatter,
  • Forenklinger,
  • Infrastruktur,
  • Og ikke minst, vi har gjort en historisk satsing på forskning.

Vi har nå fått tillitt i befolkningen til å fortsatt føre denne linjen. Det er en tillitt vi skal forvalte på best mulig måte gjennom å:

  • fortsatt legge til rette for at det skal lønne seg å investere i egen bedrift.
  • gjøre det enklere å starte og drive bedrift i Norge,
  • bygge mer vei og bane, varer og mennesker må raskere frem,
  • og, å styrke kunnskapsamfunnet, som skal ta oss gjennom de store omstillingene fremover, som overgangen til en mer robust norsk økonomi, det grønne skiftet og utnytte mulighetene som teknologien gir oss.

 

En annen debatt som har vært aktuell denne høsten er hva som er norske verdier.

For meg er de viktigste verdiene vi har i samfunnet tillitt og den samarbeidskulturen vi har i Norge. Samarbeid mellom ledelse og ansatte, mellom det offentlige, forskning og bedrifter.

Denne tillitten er kvantifiserbar: I Industrimeldingen har vi tatt med forskning fra NHH som viser at Russland ville vært rundt 70 prosent rikere dersom de hadde et tillitsnivå på linje med det norske.

Denne tillitten gir seg ikke minst utslag gjennom samarbeid mellom bedriftene. Det er grunnen til at vi er her i dag: Klynger er etter min mening et resultat av den gode samarbeidskulturen vi har i norsk næringsliv.

Også skal vi kanskje ta bitte litt av æren for det også?

Det var en ikke helt ukjent bergenser og dengang ung og lovende kommunal- og regionalminister som etablerte Arena-programmet i 2002. Som ble starten på det vi i dag kjenner som klyngeprogrammet.

 

Eyde-klyngen illustrerer på mange måter det positive med klyngemodellen:

  • Det er samarbeid som gjør enkeltbedrifter sterkere.
  • Og det er deling av ressurser, infrastruktur og kompetanse.

Så er det noe som gjør Eyde-klyngen spesiell.

  • Dere representerer prosessindustrien som utgjør en viktig del av norsk verdiskapning, eksport og ikke minst viktige hjørnesteinsbedrifter i lokalsamfunnet.
  • Dere tenker nytt, dere tenker også miljøvennlig. Med basis i en fornybar ressurs, vannkraft, har dere videutviklet kompetansen og spiller en viktig rolle i overgangen til lavutslippsamfunnet.

Ikke bare reduserer dere egne utslipp, dere bidrar også til det grønne skiftet ved å levere materialer og teknologier som reduserer utslipp også i andre sektorer, i Norge og utenlands.

At dere er nominert til Nordisk Råds miljøpris er derfor vel fortjent.

 

  • Og dere produserer suksesshistorier på løpende bånd som viser både nytenkning og bærekraft:
    • Elkem har i samarbeid med andre industribedrifter satt i gang et prosjekt med å finne ut hvordan man kan gjenbruke industriavfall.
    • Eller Lyngdal-bedriften Barry Alloc som flagger produksjon hjem fra Kina. Det viser at norske bedrifter utnytter digitaliseringen og automatiseringen.
    • Og kanskje den største miljøteknologi-nyheten i på lenge, da Norsk Hydro nylig åpnet piloten for verdens mest klimavennlige produksjonsanlegg for aluminiumsproduksjon på Karmøy.

Dette er eksempler som viser styrken i denne klyngen, men det er urettferdig bare å trekke frem noen av dere. Jeg vet at allehver dag – gjør en innsats for en liten suksesshistorie og alle har en del av æren i disse eksemplene – det er det som er poenget med å være nettopp i en klynge.

La meg igjen slå fast: Eyde-klyngen og andre klynger er viktige, og de er kommet for å bli og de er viktige brikker i næringspolitikken vår.

Vi vet at:

  • Klyngesamarbeid gjør det lettere å drive felles forskning og utvikling.
  • Undersøkelser viser at de har mer vekst, innovasjon og tilgang på kapital enn ikke-klynger.
  • Man kan trygt si at næringsklynger styrker konkurransekraften og trygger arbeidsplassene.

Eller sagt på en annen måte:

Norsk økonomi trenger sterke klynger. Kanskje mer enn noen gang!

 

Vi har bidratt til at industripolitikk er tilbake på dagsordenen, gjennom industrimeldingen.

Det er en melding som skal:

  • Legge til rette for omstillingen av næringslivet, gjennom å bygge på det vi har og dele den kompetansen vi har.
  • Legge til rette for at vi utnytter de digitale mulighetene for å jobbe smartere, jobbe mer effektivt og ikke minst.
  • Også er det en melding som skal legge til rette for at vi har fortsatt gode industriklynger – katapultordningen, eller felles testsentre for teknologi og Innovasjon Norges Omstillingsmotor har vi store forventninger til.

 

Det blir nok ikke jeg som kommer om ti år for å feire nok et jubileum med dere, men jeg mener både prosessindustrien og Eyde-klyngen har gode forutsetninger for en lys fremtid.

Frem til det skal vi sørge for at dere har rammebetingelsene, og ikke minst en god dialog, som med Prosess 21 og samarbeidsforum for digitalisering i industrien.

For er det noe vi ikke må gi slipp på i fremtiden er det den tillitsbaserte samarbeidskulturen,

  • hvor ledelse og ansatte sammen finner forbedringsløsninger,
  • og hvor bedrifter gjør hverandre sterkere gjennom å dele kunnskap og ressurser, som dere gjør her.

Da gjenstår det for meg, på vegne av regjeringen, å gratulere med dagen og ønske Eyde-klyngen lykke til i fremtiden, en fremtid hvor dere har en viktig plass!

Takk for oppmerksomheten!