TBU: Foreløpig rapport 2014

Grunnlaget for inntektsoppgjørene 2014 - foreløpig rapport

Pressemelding fra Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene: Om grunnlaget for inntektsoppgjørene 2014 - foreløpig rapport.

Ådne Cappelen la mandag 17. februar fram den foreløpelige rapporten om grunnlaget for inntektsoppggjørene 2014. Foto: ASD

Pressemelding fra Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene:

Om grunnlaget for inntektsoppgjørene 2014 - foreløpig rapport.

(Fullstendig rapport offentliggjøres 19. februar.)

Last ned foreløpig rapport:

Grunnlaget for inntektsoppgjørene 2014 - foreløpig rapport

Rapporten gir oversikt over utviklingen i de senere år i lønninger, inntekter, priser, makroøkonomi og konkurranseevne. Utvalget presenterer dessuten en prognose for konsumprisveksten fra 2013 til 2014. Rapporten inneholder også korte beskrivelser av utsiktene for internasjonal økonomi og norsk økonomi. Rapporten bygger delvis på foreløpig statistikk og anslag for 2013. Deler av rapporten vil derfor bli oppdatert i slutten av mars, og supplert bl.a. med tall for lønnsutviklingen for kvinner og menn og lønn etter utdanning.

Hovedpunkter i rapporten

Beregningsutvalget legger til grunn at den gjennomsnittlige årslønnsveksten fra 2012 til 2013 for lønnstakere under ett var 3,9 prosent.  Lønnsveksten i 2013 i de største forhandlingsområdene utenom staten[1] varierte mellom 3 prosent for ansatte i helseforetakene og 6,7 prosent for ansatte i finanstjenester som omfatter noen flere grupper enn forhandlingsområdet bank og forsikring. For industriarbeidere i NHO-bedrifter er lønnsveksten beregnet til 3½ prosent, mens lønnsveksten samlet for alle ansatte i industrien i NHO-bedrifter foreløpig er anslått til om lag 4 prosent.  

Lønnsoverhenget til 2014 anslås i gjennomsnitt til ¾ prosent for ansatte i de største forhandlingsområdene eksklusive staten.  Anslagene til 2014 varierer fra ½ prosent for ansatte i kommunene til 1½ prosent for industrifunksjonærer.

Reallønn etter skatt for en lønnstaker med gjennomsnittlig årslønn anslås å ha økt med 1,8 prosent fra 2012 til 2013, mot 3,2 prosent året før. Det er først og fremst høyere prisvekst i 2013 som gir lavere reallønnsvekst. Reallønnsveksten var noe lavere enn gjennomsnittet for industriarbeidere og kommuneansatte, og en del høyere for ansatte i forretnings- og sparebanker og forsikring.

Utvalget anslår en gjennomsnittlig konsumprisvekst på om lag 2,5 prosent fra 2013 til 2014. I 2013 var prisveksten 2,1 prosent. Usikkerheten i prisvekstanslaget for 2014 er spesielt knyttet til utviklingen i kronekursen, som ofte svinger mye. Det er også stor usikkerhet knyttet til utviklingen i energiprisene.

Utviklingen i konkurranseevnen belyses av Beregningsutvalget gjennom flere tallfestede indikatorer. Flere av disse komponentene og særlig kostnadsindikatorer, peker i retning av en svekket situasjon for norske bedrifter de siste årene. Dette bildet står noe i motsetning til resultatene når det gjelder sysselsetting og faktisk produksjonsutvikling i Norge sammenliknet med i andre land. Mens en rekke økonomiske indikatorer for Norge fremstår som bedre enn for mange andre land, innebærer det høye kostnadsnivået at bedriftenes konkurranseevne framover kan være usikker i deler av økonomien.

Frontfagsmodellen innebærer at industriens konkurranseevne sikres ved en lønnsdannelse som gir en stabil andel av verdiskapingen til henholdsvis kapitaleiere og lønnstakere. Lønnskostnadene som andel av brutto faktorinntekt i norsk industri, har svingt med konjunkturene rundt et relativt stabilt nivå. I 2013 var lønnskostnadsandelen beregnet til å være nesten 4 prosent høyere enn gjennomsnittet de siste ti årene.

Den kostnadsmessige konkurranseevnen for industrien, målt isolert ved relative timelønnskostnader i felles valuta, har de siste årene svekket seg på grunn av høyere lønnskostnadsvekst i Norge enn hos handelspartnerne og på grunn av styrking av kronen. I 2013 gikk de relative timelønnskostnadene i felles valuta ned med 0,2 prosent på grunn av en svekkelse i kronen.

Gjennomsnittlige timelønnskostnader for ansatte i industrien i Norge i 2013 var anslagsvis 55 prosent høyere enn et handelsvektet gjennomsnitt av våre handelspartnere i EU, målt i felles valuta. Forskjellen er 2 prosentpoeng mindre enn året før. Nedgangen må ses i sammenheng med at kronen svekket seg fra 2012 til 2013. I fjorårets rapport anslo utvalget at timelønnskostnadene i industrien i Norge i 2012 lå 69 prosent høyere enn hos handelspartnerne i EU. Reviderte tall og endret kildegrunnlag reduserte forskjellen i 2012 til 57 prosent.

Utvalget merker seg at ulike anslag for utviklingen i norsk økonomi i 2014 tyder på en vekst under trendvekst. Arbeidsledigheten anslås å holde seg uendret på dagens nivå eller øke moderat.

 

Vedlegg

Tabell 1. Årslønnsvekst i 2012 og 2013 og lønnsoverheng til 2014 i noen forhandlingsområder

 

Lønnsvekst i prosent fra året før

Anslått lønnsoverheng i prosent

 

2012

Anslag 2013

2014

NHO-bedrifter i industrien i alt

4,2

4

-

Industriarbeidere i NHO-bedrifter

4,1

Industrifunksjonærer i NHO-bedrifter

4,2

Ansatte i Virke-bedrifter i varehandel

3,3

4,0

1,0

Ansatte i finanstjenester

3,0

6,7

1,0

Statsansatte

4,1

-

-

Kommuneansatte

4,1

½  

Ansatte i Spekter-bedrifter utenom helseforetakene

4,2

¾

Ansatte i helseforetakene

3,7

¾

 

Presentasjon

 

Klikk på bildet for å laste ned presentasjonen fra pressekonferansen (pdf - åpnes i nytt vindu)

Kontakt 

Kontaktperson for ytterligere opplysninger:
Utvalgets leder Ådne Cappelen, Statistisk sentralbyrå,
Tlf. 488 82 950
E-post: adne.cappelen@ssb.no



[1] Utvalget vil i marsrapporten komme med et anslag på årslønnsveksten i 2013 for ansatte i staten.