Når skjult overvåking bakes inn i briller, er det verdt å minne teknologigigantene om ansvaret de har – og oss andre om at lover og regler også gjelder ny teknologi.

Vi er bekymret for såkalte KI-briller. Bekymringen er ikke kunstig intelligens, men kameraene og funksjonene som følger med. De vil samle inn mengder av data og informasjon om mennesker og omgivelser. Tekselskapene har enda til gode å bevise at de forvalter dette klokt.

Med brillene kan folk gå rundt med små kameraer og filme andre uten at de vet det. Voksne og barn kan bli filmet på jobb, i skolegården og i private situasjoner, uten samtykke og uten at de er klar over det.

Det er usikkert hvem som egentlig har tilgang til opptakene, og om det brukes til å trene KI-modeller og samle inn data. Vi kan lese om at ansatte i disse selskapene, og deres underleverandører, har hatt tilgang til sensitive opptak.

Én funksjon som særlig bekymrer, og vi mener ikke bør aktiveres og tillates i Norge, er ansiktsgjenkjenning gjennom biometrisk fjernidentifisering. Funksjonen kan for eksempel muliggjøre at du ikke bare blir filmet uten samtykke, men også identifisert og i ytterste konsekvens koblet til kontoer på sosiale medier.

Kameraer er for lengst integrert i små og store gjenstander folk bruker daglig, og de nye KI-brillene tar dette et steg lenger. Når kameraene blir stadig fysisk mindre og mer integrert i teknologi som er rundt oss, er det grunn til å bli bekymret for om man kan ferdes i det offentlige uten å bli kartlagt eller overvåket av tekselskapene.

Nok en gang tar ikke tekselskapene tilstrekkelig ansvar for konsekvensene av hva produktene de utvikler, kan benyttes til. Tvert om tjener de store penger på det de bringer til markedet, og de bruker innsamlet data til å øke sin makt. De nekter å svare offentligheten på viktige samfunnsspørsmål. Selskapene foretrekker at ansvar plasseres på brukerne.

Det er ingen tvil om at folk har det samme personlige ansvaret som før. Både straffeloven og åndsverkloven står godt i møte med ny teknologi som KI-briller. Som hovedregel er det ulovlig å publisere bilder eller videoer av andre uten tillatelse. Det er straffbart å dele krenkende bilder. Datatilsynet publiserte nettopp en veileder til bruk av smarte briller, som blant annet understreker at du må vise hensyn til andre og kjenne reglene. Altså: Vi har et ansvar selv.

Likevel: Dette endrer ikke at tekselskapene utvikler løsninger som gjør misbruk enklere å gjennomføre, vanskeligere å oppdage og raskere å spre.

Barn er særlig utsatt. De kan ikke forventes å vite om de blir filmet eller forstå konsekvensene av at alt brillene filmer, blir lagret på servere rundt omkring i verden. Der barna ikke kan gjøre det selv, må vi andre være problemene bevisst.

Vi må gjøre ting som virker. Innføringen av loven om digitale tjenester og KI-forordningen vil tvinge tekselskapene til å ta mer ansvar og til å beskytte samfunnet og forbrukerne bedre. Teknologien utvikler seg raskt. Tydelige regler, teknologinøytralt lovverk, og definert ansvar er i kjernen av løsningen.

Målet vårt er enkelt: Folk skal være trygge i Norge. På nett og på gata.

Ny teknologi skal komme folk til gode, uten å gå på bekostning av trygghet, personvern og barns rettigheter. Det ansvaret tar regjeringen gjennom å ramme inn teknologien i lover, regler og føringer.

Tekselskapene har det største ansvaret for å følge de reglene og forvalte teknologien og dataene klokt. Samtidig må smarte briller brukes smart av folk.