Historisk arkiv

Ti nye grep for bedre sykehus

- Den fineste verdiskapingen man kan tenke seg finner sted på sykehusene. Men vi skal bruke sykehusene og de ansatte på en klokere måte, sier helse- og omsorgsminister Jonas Gahr Støre.

Onsdag 30.01. presenterte helse- og omsorgsminister Jonas Gahr Støre for første gang samlet sine styringsbudskap, politiske mål og forventninger til sykehusene.

-Sykehusene er fellesskapets eiendom. Derfor har vi ansvar for å sikre en drift som gir mest og best helse for satsingen. Vi har lang tradisjon for samspill med private, frivillige og ideelle innen helse. Jeg er for slikt samarbeid. Men jeg mener at det offentlige må ha ansvaret for prioritering, for å sikre at de som har størst behov får dem godt ivaretatt, og for å sikre samfunnsoppgaver som forskning, utdanning og akuttberedskap, sier Støre.

Statsråden synliggjorde felles satsinger på tvers av regionene som er igangsatt:

- Et nasjonalt løft for IKT

- Satsing på kvalitet og pasientsikkerhet

- Økt satsing på rus og psykisk helse.

Støre varslet også i sin tale ti grep han ønsker for en fremtidsrettet sykehussektor som skal gi bedre tilbud til pasientene:

  • Lengre åpningstid ved sykehusene for bedre å utnytte bygninger, utstyr og personell til det beste for pasienten.
  • Etablere en heltidskultur og redusere bruken av deltid blant helsepersonell.
  • Bedre og smartere oppgavedeling mellom ansatte i sykehusene. Det betyr at arbeidsoppgaver som tidligere har vært tilknyttet en særskilt profesjon, også skal kunne utføres av andre yrkesgrupper for bedre utnyttelse av samlet kompetanse og ressurser.
  • Avvikle systemet med kvotefordeling av legestillinger i sykehusene, for å sikre mer fleksibelt tilpassede tjenester på riktig sted og med riktig kapasitet. I stedet innføres andre, mer tidsriktige styringssystemer for å sørge for at legeressurser kommer hele landet til gode, og at det blir opprettet utdanningsstillinger i områder der det er vanskelig å rekruttere spesialister.
  • Fjerne unødvendig rapportering. Omfang og tidsbruk på dokumentasjon, detaljeringsgrad, registrering og rapportering i spesialisthelsetjenesten skal kartlegges, for å redusere unødvendig rapportering som tar oppmerksomhet og tid bort fra pasientene.
  • Raskere diagnostisering ved alvorlig sykdom. Helse Nord og Helse Sør-Øst etablerer nå hver sin pilot med diagnosesenter. Erfaringene fra disse skal brukes til å vurdere om det skal etableres flere diagnosesentre i landet forøvrig.
  • Etablere nytt forum for forskning, utvikling og innovasjon i helse – HelseOmsorg21 – som en viktig møteplass for samordning.
  • Nye metoder for prioritering i sykehusene. Det skal bidra til trygge tjenester for pasientene, og som skal være til støtte i de vanskelige valgene mellom kostbar teknologi og legemidler og økonomiske ressurser og tilgang til personell.
  • Sterkere samordning på tvers av regionene. Helseforetaksloven er endret. Det åpner for at regionene kan eie ett eller flere helseforetak sammen, og at et helseforetak kan ha andre primæroppgaver enn å drive sykehus. Dette gjør det lettere å organisere noen oppgaver på nasjonalt nivå, som IKT, planlegging av nye sykehusbygg eller store innkjøp.
  • God ledelse ved norske sykehus. Helseregionene skal foreta en gjennomgang av nærvær av ledelse. Regionene og sykehusene skal tilrettelegge for opplæring og oppfølging, slik at ledere på alle nivåer har nødvendig kompetanse og støtte til å ivareta sitt lederansvar.

Talen ble holdt i forkant av et felles foretaksmøte for de fire regionale helseforetakene. Det er første gang det holdes et felles foretaksmøte etter at Stortinget endret helseforetaksloven.

Helse- og omsorgsministerens tale kan leses her.

Foretaksprotokollen blir lagt ut på helse- og omsorgsdepartementets nettside etter foretaksmøtet.

Klikk på bilde for å åpne video

Se talen helse- og omsorgsministeren holdt 30.01.

 

 

Følg Helse- og omsorgsdepartementet på Facebook Følg oss på Facebook       Følg Helse- og omsorgsdepartementet på Twitter Følg oss på Twitter