– Dette tyder på at kommunene tar den nasjonale beredskapen gjennom norsk matproduksjon på alvor i sin forvaltning av arealene, både gjennom plan- og bygningsloven og jordloven. På denne måten følger kommunene opp den nasjonale jordvernstrategien fra 2023, med det nye og offensive målet på 2000 dekar. Det er viktig å ta vare på matjorda i hele Norge og bidra til at den er i aktiv bruk, sier landbruks- og matminister Nils Kristen Sandtrøen (Ap).

Samferdsel sto for den største delen av omdisponeringen i 2025 (29 prosent), med boligbygging (24 prosent) på en klar andreplass. Nesten 600 dekar dyrka jord ble ført tilbake til landbruksformål, noe som er rekord og betydelig mer enn i 2024 (76 dekar), og litt mer enn i 2023 (504 dekar). Rogaland er det fylket som har omdisponert mest dyrka jord i 2025, med 363 dekar. Nordland (295 dekar), Trøndelag (264 dekar) og Vestland (202 dekar) kommer på de neste plassene.

Regjeringen la frem en ny og oppdatert jordvernstrategi i proposisjonen om jordbruksoppgjøret for 2023. Den oppdaterte jordvernstrategien inneholder nye tiltak og et forsterket jordvernmål. Ifølge det vedtatte målet, skal den årlige omdisponeringen av dyrka jord være redusert til 2 000 dekar innen 2030.

Godkjent nydyrka areal har gått veldig mye ned fra rekordåret 2019 (28 100 dekar). I 2025 var den på ca. 12 900 dekar og omtrent som i 2024 da den var 12 500 dekar, ifølge KOSTRA-tallene. Det klart høyeste tallet finner vi for Innlandet (5 300 dekar), med Trøndelag (2 200 dekar) og Rogaland (1 900 dekar) på de to neste plassene (tallene er avrundet).​