FN: Dagsrapport 22. september, første dag av høynivåuka 2014

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Utenriksdepartementet

Årets politiske høydepunkt i FN er nå i gang. Høynivåuka markerer åpningen av FNs 69. generalforsamling. Her er stats- og regjeringssjefer, utenriksministre og andre ledere fra alle FNs medlemsland samlet for å drøfte politiske spørsmål og finne løsninger på felles utfordringer.

Fra norsk side deltar statsminister Erna Solberg, utenriksminister Børge Brende, klima- og miljøminister Tine Sundtoft, flere statssekretærer, stortingsrepresentanter og representanter for Sametinget. Hovedsaker den første dagen:

  • Møte i givergruppen for Palestina (AHLC) under norsk ledelse, med generalsekretær Ban Ki-Moon som vert. Bred enighet blant deltakerne om behovet for en politisk løsning i Gaza, og at en tilbakevending til status quo er uakseptabelt.
  • Verdenskonferansen for urfolk åpnet mandag. Sluttdokument hvor medlemslandene forplikter seg til å følge opp FNs urfolkserklæring. I tillegg skal FNs arbeid for urfolk gjennomgås og forbedres.
  • Spesialsesjon om befolkning og utvikling (ICPD). Viktige saker for Norge: bekjempe all diskriminering, inkludert diskriminering basert på seksuell legning og kjønnsidentitet, samt universell tilgang til seksuell og reproduktiv helse og rettigheter.
  • Norsk arrangement om demokratisk styresett i de nye bærekraftsmålene (Post 2015) sammen med Botswana og International IDEA.
  • Klimaendringene på dagsorden i en rekke møter og i en storstilt markering i New Yorks gater.
  • For øvrig møter om: utdanning, Afrikas fremgang, menneskerettighetsforsvarere, helse, kjønnsbasert vold og barneekteskap samt en rekke bilaterale samtaler.

Møte i givergruppen for Palestina (AHLC)

Utenriksminister Børge Brende ledet dagens AHLC-møte, som ble avholdt i FN. Generalsekretær Ban Ki-Moon var vert for møtet, mens EUs høyrepresentant Catherine Ashton og utenriksminister John Kerry var co-chairs. Fra Palestina deltok statsminister Rami Hamdallah og finansminister Shoukri Bishara, mens viseutenriksminister Tzachi Hanegbi var Israels representant. En rekke andre utenriksministre var til stede og holdt innlegg, bl.a. Judeh (Jordan), Mogherini (Italia) og Çavuşoğlu (Tyrkia).

Tony Blair deltok også som Kvartettens representant. Det var bred enighet blant deltakerne om behovet for en politisk løsning i Gaza, og at en tilbakevending til status quo er uakseptabelt. Giverlandene gav klar beskjed om at de ikke ønsker å gjenoppbygge Gaza, for å igjen risikere ødeleggelse i en ny krig. Situasjonen i Gaza er på et bunnpunkt, men man bør benytte anledningen til å presse på for en bærekraftig og langsiktig politisk løsning. Man må få på plass en stabil og varig våpenhvile, samt gjenoppta fredsforhandlingene mellom Israel og palestinerne med tostatsløsningen som det endelige mål.

Det var videre bred enighet om at Den palestinske selvstyremyndigheten (PA) bør ta over myndighetsansvaret i Gaza, slik at man har én myndighet å forholde seg til for både Vestbredden og Gaza. Samtidig påpekte flere viktigheten av at humanitær bistand til Gaza ikke må gå på bekostning av støtten til Vestbredden. Den palestinske økonomien er i resesjon, og både Verdensbanken og IMF understreket at økonomisk vekst er umulig uten at Israel letter på restriksjonene. Økonomisk vekst fordrer private investeringer, noe som igjen er avhengig av fri flyt av både varer og personer. Det fremkom et klart budskap til Israel om å tilrettelegge for denne økonomiske veksten ved å lette på restriksjonene.

Generalsekretær Ban Ki-moon og Børge Brende Foto: Veslemøy Lothe Salvesen
Generalsekretær Ban Ki-moon og Børge Brende før åpningen av AHLC-møtet. Foto: Veslemøy Lothe Salvesen, UD

 

Fra pressekonferansen etter AHLC-møtet, Israels viseutenriksminister, Utenriksministeren og Palestinas finansminister.
Fra pressekonferansen etter AHLC-møtet, Israels viseutenriksminister, Utenriksministeren og Palestinas finansminister. Foto: Veslemøy Lothe Salvesen, UD

Urfolks rettigheter

Utenriksminister Børge Brende deltok ved åpningen av verdenskonferansen for urfolk, sammen med sametingspresident Aili Keskitalo og statssekretær Anders Bals fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Konferansen ble åpnet av FNs generalsekretær Ban Ki-Moon og FNs høykommissær for menneskerettigheter prins Zeid Ra’ad Zeid al-Hussein. Over 2000 urfolksrepresentanter fra hele verden deltok. Sametingspresidenten holdt innlegg på vegne av de arktiske urfolk. Verdenskonferansen vedtok enstemmig et ambisiøst sluttdokument, hvor statene forplikter seg til å arbeide for å fremme urfolks rettigheter.

Dokumentet er et resultat av en åpen og inkluderende prosess, hvor urfolk har vært aktive i arbeidet. Dokumentet vektlegger urfolks deltakelse gjennom konsultasjoner og samarbeid med statene. Samtidig rettes det flere oppfordringer til FN-systemet om urfolks deltakelse. FNs generalsekretær bes om å utarbeide en overordnet handlingsplan for hvordan organisasjonen bedre kan fremme urfolks rettigheter. Etter plenumsmøtet holdt Galdù et sidearrangement hvor Norge innledet om den norske konsultasjonsordningen. På ettermiddagen var det rundebord om gjennomføring av erklæringen både på nasjonalt plan og internt i FN-systemet. Konferansen fortsetter i morgen.

UNGA2014 - Utenriksminister Børge Brende møter sametingspresident Aili Keskitalo før åpningen av Verdenskonferansen om urfolks rettigheter 
Utenriksminister Børge Brende møter sametingspresident Aili Keskitalo før åpningen av Verdenskonferansen om urfolks rettigheter. Foto: Veslemøy Lothe Salvesen, UD

Klima

Norge inviterte lørdag 20. september til et ministermøte om forhandlingene om en ny, global klimaavtale som skal inngås i Paris neste år. Klima- og miljøminister Tine Sundtoft var vert for dette møtet sammen med EUs klimakommissær Connie Hedegaard. Møtet er et ledd i Norges brobyggerrolle i klimaforhandlingene. Vi samlet nesten 40 ministre fra Europa, Afrika, små øystater og de minst utviklede land. Formålet er å skape en politisk allianse av de land som ønsker en sterk klimaavtale i Paris. Ministrene fremhevet viktigheten av denne alliansen av i-land og u-land som avgjørende for å få enighet om forhandlingsmandatet i Durban. Alliansen vil derfor kunne spille en viktig rolle frem mot en ny avtale i Paris.

Både utenriksminister Børge Brende og klima- og miljøminister Tine Sundtoft deltok søndag 21. og mandag 22. september i det såkalte Major Economies Forum (MEF). Forumet samler de største landene i verden regnet både i økonomisk størrelse og utslipp av klimagasser. Gruppen kalles derfor ofte for "G20 på klima". Utenriksministeren representerte Norge i et eget utenriksministermøte søndag kveld. Møtet ble ledet av USAs utenriksminister John Kerry, sammen med utenriksministrene fra Frankrike og Peru.

Brende la vekt på at klima må være på topp i lands prioriteringer, fordi det handler om nasjonale interesser som energisikkerhet, stabilitet og arbeidsplasser. Dette var første gang utenriksministre var samlet i dette forumet. Det var enighet om å arrangere et nytt utenriksministermøte i denne kretsen i New York neste høst. Klima- og miljøminister Tine Sundtoft deltok fra norsk side i det regulære MEF-møtet. Sundtoft tok til orde for en prosess i 2015 for å summere opp den globale klimainnsatsen før FNs klimakonferanse i Paris i desember samme år. Norge og USA arrangerte dessuten søndag et ministermøte om klimafinansiering. Også her deltok både utenriksministeren (som ordstyrer) og klima- og miljøministeren (som norsk representant). Tine Sundoft ga en orientering om dette ministermøtet om klimafinansiering ved åpningen av Major Economies Forum.

Det ble mandag ettermiddag avholdt ministermøte under Koalisjonen for klima og ren luft (CCAC) hvor klima- og miljøministeren representerte Norge. Ministerne fremhevet fremgangen koalisjonen har hatt. Selv om koalisjonen er ung (to og et halvt år), består den nå av 96 partnere og har utviklet 11 ulike initiativ for å redusere utslippene av kortlivede klimadrivere med klima- og helseeffekter. Fem konkrete og handlingsrettede aktiviteter vil lanseres under klimatoppmøtet: (i) partnerskap for reduserte metanutslipp fra olje- og gassektoren, (ii) reduserte utslipp av fluorholdige gasser, (iii) bærekraftig avfallshåndtering, (iv) handlingsplan for grønn frakt og (v) reduserte metanutslipp fra jordbrukssektoren.

Koalisjonens vitenskapspanel presenterte siste forskning innen kortlivede klimaforurensere. Den viser at effektive tiltak kan bidra til å redusere antall dødsfall i verden med 45 millioner personer over de neste 25 årene som følge av renere luft. Ministrene diskuterte også visjonen for koalisjonens arbeid de neste årene, og var enige om å forlenge koalisjonens levetid til minst 2022. Spesialutsending for klima Hanne Bjurstrøm og Chiles visemiljøminister Marcelo Mena Carrasco ble valgt til ledere for CCACs arbeidsgruppe.

Klima- og miljøministeren deltok også i «The People’s Climate March» på søndag. Ifølge arrangørene deltok over 100 000 mennesker i New Yorks gater, noe som gjorde dette til den største klimamarsjen noensinne. Inne i demonstrasjonstoget, gikk Sundtoft rett på den norske organisasjonen «besteforeldrenes klimaaksjon», se bildet nedenfor. Det ble arrangert lignende klimamarsjer i mange byer rundt omkring i verden på søndag. Hensikten med disse klimamarsjene var å øke presset på verdens ledere for å komme fram til en klimaavtale.

Møte i Central Park mellom nåværende og tidligere norsk statsråd.
Møte i Central Park mellom nåværende og tidligere norsk statsråd. Foto: Bjørn Kloumann Bekken, FN-delegasjonen

Utdanning

Utenriksministeren møtte lederen for AU-kommisjonen H.E Dr. Nkosazana Dlamin Zuma søndag. De to diskuterte samarbeid og mulighet for norsk støtte til utdanning for kvinner, særlig i tekniske disipliner som ingeniørstudier. Brende fortalte om tredoblet norsk støtte til ebola, Zuma var bekymret for den akutte epidemien, men også konsekvenser for økonomien i de rammede land. Sør-Sudan og Somalia var andre tema.

Utenriksministeren møter med AU-kommisjonens leder Nkosazana Zuma for å diskutere samarbeid. Foto Veslemøy Lothe Salvesen
Utenriksministeren møter med AU-kommisjonens leder Nkosazana Zuma for å diskutere samarbeid. Foto Veslemøy Lothe Salvesen

Møtet “Education Matters: Empowering Young People to make Healthier Choices”, med den tyske utviklingsminister Gerd Müller som vert, handlet om hvordan en kan styrke arbeidet med undervisning i seksuell og reproduktiv helse. 21 land i Øst- og Sør Afrika er knyttet til programmet ESA Initiative (Eastern and Southern Africa), som er drevet av FN-organisasjonene UNAIDS (Joint United Nations Programme on HIV/Aids) og Unesco (United Nations Educational, Scientific and Cultural Organization). Selv om det er økt bevissthet og politisk vilje til å få seksuell og reproduktiv inn i undervisningen, går arbeidet for seint i forhold til de utfordringer regionen står overfor både med tanke på spredning av HIV, tidlig svangerskap og barneekteskap.

I sitt innlegg understreket statssekretær Hans Brattskar at Norge er glad for å støtte ESA. Utdanning handler også om at ungdom får kunnskap og ferdigheter som gjør det mulig å ta informerte beslutninger vedrørende rettigheter, seksualitet og leve det livet de ønsker. Undervisning i seksuell og reproduktiv helse er kontroversiell i flere land. Norge arbeider for å få dette inn som et mål i de nye bærekraftsmålene og er glad for at dette ligger inne i forslaget fra arbeidsgruppen for bærekraftsmålene.

Befolkning og utvikling

Spesialsesjonen om befolkning og utvikling (ICPD) under årets generalforsamling markerer at det er 20 år siden befolkningskonferansen i Kairo. Hovedfokus for spesialsesjonen er status for gjennomføringen av handlingsplanen fra Kairo samt arbeidet med de nye bærekraftsmålene som skal vedtas av Generalforsamlingen neste år. Norge vil være med på den globale kampanjen for bekjempelse av kjønnslemlestelse og kampanjen mot barne – og tvangsekteskap. Norsk støtte til arbeidet med å bekjempe all diskriminering, inkludert diskriminering basert på seksuell legning og kjønnsidentitet vil videreføres. På grunn av en meget lang taleliste, og at en rekke innlegg overskred den tilmålte tiden, ble sesjonen avsluttet før Norge hadde fått holde innlegg.

Demokrati og rettsstat i de nye bærekraftsmålene

Børge Brende, Botswanas utenriksminister og organisasjonen International IDEA var vertskap for et fullsatt møte om demokrati og godt styresett i de nye bærekraftsmålene (post 2015-agendaen). Visegeneralsekretær Jan Eliasson la som hovedtaler vekt på rettsstat, og et panel med Amina Mohammed, Irene Khan (IDLO) og IDEAs president viste til hvor viktig det var å bevare og bygge videre på det som var oppnådd i arbeidsgruppen for bærekraftsmålene. Brende gav et sterkt forsvar for demokratisk styresett, rettsstat og menneskerettigheter som bærebjelker for utvikling, og fikk støtte fra mange av de hundretalls deltagerne, som omfattet stater fra alle regioner, sivilsamfunnsrepresentanter og FN-systemet.

Utenriksministeren ledet møtet sammen med Botswanas utenriksminister. I panelet satt også Jan Eliasson og Amina Mohammed. Foto: Ruth Kristina Breivik
Utenriksministeren ledet møtet sammen med Botswanas utenriksminister. I panelet satt også Jan Eliasson og Amina Mohammed. Foto: Ruth Kristina Breivik

Tusenårsmålene

Gro Harlem Brundtland ledet en rundebordsdiskusjon i regi av UN Foundation der Palaus president, Podesta (USA), og Ghanas utenriksminister, så vel som et bredt knippe ministre fra ulike regioner, ga sin støtte til utforming av et tett og konsist sett nye bærekraftsmål basert på de nåværende tusenårsmålene. Kriterier for valg av mål burde være kommunikasjon, forståelighet, målbarhet og mobiliserende kraft. Flere mente at 169 delmål, som arbeidsgruppen for de nye tusenårsmålene har lagt frem, må reduseres.

Polio

Sykdommen polio er nær ved å være utryddet. Polioviruset herjet i 1988 i 125 land og rammet hele 350.000 barn som ble paralysert for resten av livet. Antallet årlige tilfeller er redusert med over 99 prosent til 406 tilfeller i 2013. I dag er det kun tre land som ikke har kontroll med viruset, Afghanistan, Nigeria og Pakistan. Pakistan har ni av ti av verdens nye poliotilfeller. Landet er sårbart og det er viktig å få effektive vaksinekampanjer som får kontroll med, og til slutt utrydder viruset i Pakistan, for å unngå smitte til andre land. Bangladesh, India og Nepal er erklært poliofrie land av Verdens helseorganisasjon.

Kampanjen Polioutryddelse, en poliofri verden i 2018, tar sikte på å utrydde sykdommen. Bill & Melinda Gates Foundation har satset 1,8 milliarder dollar på å utrydde polio og arbeider intenst sammen med Den globale vaksinealliansen (GAVI), myndighetene i de rammede landene, FN-organisasjonene, privat sektor, andre filantroper og frivillige organisasjoner for å vaksinere barn. De forente arabiske emirater er en viktig støttespiller i arbeidet i de muslimske landene. Planen er beregnet å koste 5,5 milliarder dollar.

Utenriksminister Børge Brende annonserte i juni i år at Norge vil støtte Gavis poliovirusvaksinering med tilsammen 1,14 milliarder kroner i perioden 2014 til 2019. Norge utreder et samarbeid med Telenor, Unicef og Gavi om bruk av mobiltelefoner til å overføre penger til kvinner for å vaksinere barna sine og komme i kontakt med helsevesenet for rådgivning. Norge vil også fremme forslag om en FN-resolusjon for å øke sikkerheten til helsearbeidere i krig og konflikt. Dette er et problem i forbindelse med vaksinering i Pakistan og Nigeria og er blitt ytterligere aktualisert med Ebola-utbruddet. De norske forslagene fikk en god mottagelse fra bl.a. Pakistans representant, WHO leder Margaret Chan, Gavi og Gates Foundation.

Ikke-smittsomme sykdommer

Den kraftige økningen av ikke-smittsomme sykdommer (NCD) blant barn og unge var tema for møte i regi av bl.a. Unicef. Årlig dør 38 millioner mennesker av slike sykdommer, hovedsakelig av hjerte- og karsykdommer, lungesykdommer, kreft og diabetes. 18 millioner av dødsfallene regnes som for tidlige, det vil si før fylte 70 år. I økende grad rammes barn og unge. Ti prosent av alle NCD-dødsfall er blant unge under 20 år. De er blant annet knyttet til overvekt som har økt kraftig blant barn (doblet) og ungdom (firedoblet) de siste 30 årene. Type-2 diabetes diagnostiseres i lavere alder en tidligere.

Barn som eksponeres for innendørsforurensning har to til tre ganger så høy risiko for astma og alvorlige lungesykdommer. Over 80 prosent av NCD-dødsfallene skjer i lav- og mellominntektsland. Hovedårsakene til for tidlig død er tobakk, usunn mat, mangel på fysisk aktivitet og alkoholmisbruk. Hvordan kan NCD-dødsfallene blant barn og unge forebygges? FN-organisasjonene har gått sammen om heftet Facts for Life som er en veileder til foreldre og lokalsamfunn om hvordan skape gode helseforhold for barn.

Menneskerettighetsforsvarere

Statssekretær Hans Brattskar deltok på et styremøte i Lifeline - et amerikansk-initiert samarbeid for menneskerettighetsforsvarere. Fra norsk side støtter vi Lifeline økonomisk og tar aktivt del i arbeidet med å utvikle initiativet. Lifeline har gitt støtte til over 400 sivilsamfunnsorganisasjoner i mer enn 80 land. Aktivister fra Venezuela, Ukraina og Azerbadjan deltok på møtet og fortalte sterke historier fra sitt arbeid. Alle understreket at Lifeline bidro til at de kunne fortsette sitt arbeid under stadig vanskeligere forhold. Norge har de siste årene doblet vår støtte til Lifeline, og overtar nå ledertrøya i dette initiativet. I sitt innlegg understreket Brattskar betydningen av å finne den riktige balansen mellom tydelig aktivisme og mer stillfarent diplomati. Han påpekte også at det er rom for å bruke Lifeline mer effektivt og å gjøre mekanismen bedre kjent.

Kjønnsbasert vold

USA har nå overtatt ledelsen av det britisk-initierte initiativet «Call for Action». Dette er et initiativ som har som formål å styrke beskyttelsen mot seksuell vold i konfliktsituasjoner. Et særlig siktemål for initiativet er å bidra til at de som begår slike overgrep blir straffet. Utenriksminister John Kerry inviterte i dag til et rundebord for å diskutere veien videre for «Call for Action». I sitt innlegg viste Kerry til de grusomme overgrepene som er begått mot kvinner og barn i Syria, Irak, DRC og Sør-Sudan de siste månedene, og oppfordret flere land om å slutte seg til initiativet. Norge har støtter aktivt opp om «Call for Action» og arbeider for at flere land skal forplikte seg til en felles innsats mot seksuell vold mot kvinner, menn og barn.

Barneekteskap

FNs befolkningsprogram (UNFPA) var, sammen med Zambia, Yemen, Italia og Canada, vertskap for et møte om tvangsekteskap og barneekteskap. Hvert år blir anslagsvis 14,1 millioner jenter under 18 år tvangsgiftet. Dette skjer, ifølge FN, også i økende grad i industrialiserte land. Unge jenter i en flyktningsituasjon er særlig utsatt for å bli tvangsgiftet. Tidlig ekteskap tvinger barn og unge jenter inn i en situasjon der de fratas grunnleggende muligheter, for eksempel til utdanning.

Barselsdød er i global målestokk den vanligste dødsårsaken for jenter i alderen 15-19 år, og graviditet hos jenter før fylte 18 år øker sannsynligheten for å dø i barsel med 500 prosent i forhold til hos jenter over 18 år. Forsetter dagens tendenser vil ca. 215 millioner jenter under 18 år tvangsgiftes før år 2030. Mindreårige som tvangsgiftes er også vesentlig mer utsatt for vold i ekteskapet enn voksne kvinner. Flere av deltakerne på møtet karakteriserte derfor ekteskap for jenter under 18 som en av de aller største menneskerettighetsutfordringene i verden i dag.

Bedre informasjon og utdanning om problemet med ekteskap med barn og unge jenter ble trukket fram som et av de viktigste tiltakene for å løse problemet. Grunnleggende holdningsendringer vil ofte være nødvendig, særlig blant menn. Zambia ble av enkelte pekt på som et foregangsland, fordi regjeringen der har igangsatt en nasjonal handlingsplan for å redusere det betydelige omfanget av mindreårige jenter som giftes bort. Mange av deltakerne på møtet oppfordret giverland til å øke støtten til organisasjoner som arbeider for å bekjempe barneekteskap og tvangsekteskap av unge jenter. FNs befolkningsprogram ble pekt på som en viktig aktør på dette feltet, og Norge er en av de største bidragsyter til denne organisasjonen.

Redusert befolkningsvekst og økonomisk vekst i Sahel

Hvordan redusere befolkningsvekst og bidra til økonomisk vekst i Sahel var tema for et møte arrangert av FNs befolkningsfond (UNFPA) og Verdensbanken. Hovedtalerne var presidentene i Niger, Tsjad og Elfenbenskysten foruten Melinda Gates. Befolkningsveksten i Sahel-landene er blant verdens høyeste samtidig som disse landene skårer lavt på utvikling, utdanning, helse og jobbskaping. Økonomiene har lav produktivitet og landene preges av svake institusjoner. Den økonomiske fremgangen blir spist opp av høy befolkningsvekt, og økende ungdomskull uten jobb og utdanning skaper potensielle sikkerhetstrusler.

De tre presidentene understreket at økonomisk vekst i disse landene krever en helhetlig satsing på kvinners seksuelle og reproduktiv helse, utdanning for jenter og kvinners «empowerment» for å redusere befolkningsveksten. UNFPA og Verdensbanken ønsker å følge opp med et regionalt program i 6 Sahel-land støttet av Gates Foundation. Hensikten med møtet var å styrke eierskapet blant lederne i Sahel-landene, søke utvidede partnerskap for innsatsen på landnivå og å spille inn til pågående prosesser i FN inkludert post-2015 bærekraftsmålene, ICPD-oppfølgingen og Klimatoppmøtet. Norge støtter bl.a. UNFPAs arbeid i Niger og et regionalt utdanningsprogram i Niger, Mali og Burkina Faso gjennom Strømmestiftelsen.

Afrikas fremgang

Hvordan Afrika kan realisere sitt utviklingspotensiale for hele befolkningen var tema for en serie debatter i forbindelse med åpningen av et nytt Afrika-senter i New York. Senteret ligger på grensen til Harlem, og søker å koble den afrikanske diasporaen med New Yorks businessmiljø og FNs fagressurser. Målet er å bli et kulturelt og intellektuelt knutepunkt for debatt om Afrika og tettere forbindelser mellom USA og Afrika. Sentrale spørsmål var hvordan den økende veksten i Afrika kan bidra til redusert fattigdom, fred, sikkerhet og respekt for menneskerettigheter, og hvordan endringene i Afrika kan komme befolkningen til gode.

Arrangementet var et samarbeid med Mo Ibrahim Foundation, som fokuserer på behovet for godt styresett og lederskap, og FN, hvor Generalsekretærens spesialrådgivere for henholdsvis Afrika og post 2015 bærekraftsmålene deltok. AU fremhevet de afrikanske regjeringers felles visjon nedfelt i Agenda 2063. De gjennomgående trekkene i debattene var behov for bedre vilkår for privat sektor, sterkere involvering av kvinner og ungdom samt tiltak for å motvirke ulikhet, diskriminering og marginalisering.

Bilaterale samtaler

Det gjennomføres en rekke bilaterale samtaler med ulike stater og internasjonale organisasjoner i tilknytning til møtene i Generalforsamlingen.