Ingen enighet om EØS-midler til Ungarn

Giverlandene og Ungarn greide ikke å bli enige om hvordan EØS-midlene til sivilt samfunn skal forvaltes. Dermed blir det ingen programmer finansiert av EØS-midler i Ungarn i inneværende periode, og Ungarn mister tilgang til en andel på om lag 2,3 milliarder kroner.

– Jeg konstaterer at vi ikke er blitt enige, etter en lang og omfattende prosess. Etter vår mening kunne EØS-midlene spilt en viktig rolle, særlig for å støtte sivilsamfunnet i Ungarn, men også for å bidra til innovasjon innenfor næringsliv, energi og klima, og for å fremme minoriteters rettigheter, sier utenriksminister Ine Eriksen Søreide.

– Vi som givere har et ufravikelig krav til alle de 15 mottakerlandene om at fondet for sivilt samfunn skal forvaltes uavhengig av myndighetene. Dette har Ungarn akseptert, men de har ikke kunnet godta at den best kvalifiserte fondsoperatøren skal få oppdraget. Vi er derfor ikke blitt enige, og da følger det av avtalen vi inngikk med Ungarn i desember 2020 at det ikke blir noen EØS-programmer i Ungarn i denne finansieringsperioden, sier utenriksministeren.

Det har pågått forhandlinger siden 2016 om hvordan de om lag 2,3 milliardene kroner som var satt av til Ungarn, skulle brukes. Rammeavtaler ble først signert 21. desember 2020, og da med en klausul om at ingen programmer kan godkjennes før det er oppnevnt en uavhengig operatør for fondet for sivilt samfunn. Det har ikke vært mulig å bli enige om en slik fondsoperatør innen den avtalte fristen 21. juli. Dermed blir det ingen gjennomføring av de planlagte programmene.

– Fondsoperatøren skal forvalte mer enn 100 millioner kroner til sivilt samfunn og skal sørge for at fondet oppnår målsettingene om styrket sivilsamfunn, aktivt medborgerskap og støtte til sårbare grupper. Giverne må velge den operatøren som best kan oppnå disse målene. Der har vi ikke blitt enige med Ungarn, sier utenriksminister Eriksen Søreide.

Giverlandene Norge, Island og Liechtenstein har stått sammen både om prosessen og om at det beste alternativet måtte velges.

Fakta om EØS-midlene

  • Gjennom EØS-avtalen er Norge en del av det indre marked i Europa.
  • Avtalen har en felles målsetting om å redusere sosiale og økonomiske ulikheter i Europa og styrke samarbeidet mellom landene.
  • EØS-midlene er givernes frivillige bidrag til dette.
  • EØS-midlene utgjør 2,8 milliarder euro (rundt 30 milliarder kroner) for perioden 2014-2021 og er fordelt på 15 mottakerland.
  • Norge finansierer over 95 prosent av midlene, mens Island og Liechtenstein står for resten av bidraget. Det var satt av en pott på om lag 2,3 millarder kroner til Ungarn for denne perioden.
  • EØS-midlene finansierer ulike programmer innen flere sektorer. Det er obligatorisk med et fond for sivilt samfunn i alle land.
  • Alle EØS-midlene til Ungarn er nå stanset på grunn av uenighet om hvem som skal forvalte fondet for sivilt samfunn.
  • I hvert mottakerland velges en fondsoperatør for EØS-midlene til sivilt samfunn, etter en åpen utlysing og en vurdering og rangering etter følgende kriterier:
    1. Kompetanse, ekspertise og erfaring
    2. Ledelse og sammensetning av organisasjonene som samarbeider om oppdraget
    3. Programbeskrivelse og måloppnåelse