Urbant landbruk - rekordstor interesse

Ny nasjonal strategi for urbant landbruk

Utviklingstrender viser at interessen for dyrking er økende i Norge. Nå lanserer regjeringen en ny nasjonal strategi for å legge til rette for mer urbant landbruk i byer, bynære strøk og tettsteder. Fra 2010 til 2017 ble ventelisten for å få en parsellhage i bynære områder firedoblet.

– Stadig flere oppdager gleden ved å dyrke jorda og høste sin egen mat. Den gleden er like stor enten man bor i byen eller på bygda. Nå får vi endelig en nasjonal strategi for urbant landbruk for å stimulere til at enda flere lokalsamfunn legger til rette for mer landbruk i byer og på tettsteder, sier landbruks- og matminister Olaug Bollestad.

For å kunne skape mer urbant landbruk tar strategien for seg tre innsatsområder: bærekraftig by- og stedsutvikling, økt kunnskap om bærekraftig matproduksjon og økt bærekraftig verdiskaping og næringsutvikling. Strategien inneholder tiltak for hvert innsatsområde.

– Vi kan bruke mange flere arealer til matproduksjon, både på takflater og på bakken. Det er bærekraft i praksis. Urbant landbruk skaper også viktige møteplasser for folk i alle aldre og fra ulike kulturer. Det er verdifullt for blant annet integrering av innvandrere, arbeidstrening til personer utenfor arbeidslivet, og utdanning og opplæring av barna våre, sier Bollestad.

Etterspørselen av urbant landbruk øker

Det urbane landbruket er mangfoldig, og det dukker stadig opp nye former for deltagelse slik at enda flere kan dyrke.  Andelslandbrukene ble etablert i Norge i 2006. I 2015 begynte etterspørselen å vokse kraftig. I fjor ble det registrert totalt 91 andelslandbruk i Norge. I Oslo er det ti års ventetid for å få en hageparsell.

Fra 2010 til 2017 ble ventelisten for å en parsellhage firedoblet. De siste årene har markedshager også vokst frem. Det er en ny modell for småskala produksjon for direktesalg til et lokalt marked. I dag finnes det rundt 50 markedshager fordelt over hele landet. Det dyrkes som aldri før i private hager, og i borettslag og sameier har flere begynt å plante spiselige vekster på fellesområdene. Interessen for skolehager har økt. I prosjektet Dyrk framtida – flere skolehager i Norge, vil  Økologisk Norge tørke støv av skolehagen, og modernisere den inn i vår tid.

Hva er urbant landbruk?

Urbant landbruk betegner en rekke ulike aktiviteter knyttet til dyrking og husdyrhold i by og bynære strøk. Det urbane landbruket kan være kommersielt, i form av mer tradisjonelt landbruk og hagebruk, andelslandbruk, takfarmer, kombinert landbasert fiskeoppdrett og grønnsakproduksjon, dyrking i høyden f.eks. i tomme industribygg, eller birøkt. Urbant landbruk kan også være dyrking i parsellhager, skolehager, takhager, felleshager, private hager, pallekarmer og på balkonger.

Dette er regjeringens tiltak for mer urbant landbruk:

For å bidra til bærekraftig by og stedsutvikling gjennom urbant landbruk vil regjeringen:

  • Utarbeide veileder for urbant landbruk i lokal arealplanlegging, og for beplanting av frukttrær, bærbusker og andre spiselige vekster i offentlige parker og grøntområder
  • Vurdere om det er behov for justeringer i lover eller forskrifter for å legge bedre til rette for urbant landbruk
  • Tydeliggjøre urbant landbruk som del av de nasjonale forventningene til regional og kommunal planlegging, herunder oppfordre kommunene til å legge til rette for urbant landbruk i arealplanleggingen

For å fremme økt kunnskap om bærekraftig matproduksjon vil regjeringen:

  • Utarbeide veiledningsmateriell for småskala urbant landbruk og skolehage
  • Invitere til samarbeid med innvandrerorganisasjoner for å utveksle kunnskap og tilpasse tiltak til ulike matkulturer
  • Bidra til økt kunnskap om urbant landbruk gjennom utvikling av studie- og kurstilbud, samt uformelle kurs i regi av frivillige organisasjoner
  • Bidra til forskning, kompetanseoppbygging og innovasjon for urbant landbruk gjennom eksisterende virkemidler og programmer

For å fremme økt bærekraftig verdiskaping og næringsutvikling innen urbant landbruk vil regjeringen:

  • Stimulere til økt verdiskaping og næringsutvikling gjennom virkemidler og innsats i det næringsrettede virkemiddelapparatet, underliggende etater, statsforvalterne, fylkeskommuner og kommuner
  • Vektlegge urbant landbruk som en del av arbeidet med Matnasjonen Norge

Utarbeidet strategien på tvers av ulike sektorer

Den nasjonale strategien er utarbeidet av landbruks- og matdepartementet i samarbeid med kommunal- og moderniseringsdepartementet, helse- og omsorgsdepartementet, klima- og miljødepartementet, kunnskapsdepartementet og arbeids- og sosialdepartementet. Norges forskningsråd, Innovasjon Norge, næringsliv, statsforvalterne, kommuner, forskningsmiljøer, og en rekke organisasjoner har også bidratt med verdifulle innspill i utarbeidelsen av strategien.

De siste tiårene er en rekke lokale og regionale initiativ innen urbant landbruk satt i gang. Behovet for kontakt med jorda, gleden ved å dyrke egen mat, og framveksten av nye sosiale møteplasser er noen av drivkreftene bak disse initiativene.