Statsråden og utvalgsleder
Barne- og familieminister Lene Vågslid og utvalgsleder Rannveig Kaldager Hart. Foto: Barne- og familiedepartementet

– Arbeiderparti-regjeringen jobber for å legge til rette for at folk kan få de barna de ønsker seg. Samtidig så er det mange ubesvarte spørsmål rundt hvorfor fødselstallene har sunket og hvilke konsekvenser det vil ha. Jeg er derfor veldig glad for å nå få et solid kunnskapsgrunnlag om tematikken, sier barne- og familieminister Lene Vågslid.

Samlet fruktbarhetstall har sunket fra 1,98 barn per kvinne i 2009 til 1,4 i 2023 – det laveste fruktbarhetstallet som noen gang registrert i Norge, i 2024 var det en liten økning. Samtidig viser spørreundersøkelser at norske menn og kvinner ønsker seg flere barn enn de faktisk får.

– Fleksibilitet og tid til familieliv er vel så viktig som økonomiske tilskudd og insentiver. Dette peker også utvalget på. Samtidig er det viktig at vi har universelle ordninger som reduserer økonomisk ulikhet og minimerer sosiale forskjeller. I dag har vi historisk lav makspris i barnehagen, gratis kjernetid i SFO og mer barnetrygd, sier Vågslid.

Årsaker og tiltak

Fødelstallsutvalget peker på to årsaker til fallet i fødselstallene.

– Det ene er at unge etablerer seg seinere i voksenlivet, inkludert bolig, samliv og arbeidsliv, og dermed utsetter familiedannelsen. Det andre er at færre får flere enn to barn, og dette kan både henge sammen med en tidsklemme mellom arbeid og familie, samt helsemessige utfordringer knyttet til svangerskap, fødsel og barsel, sier utvalgsleder Rannveig Kaldager Hart.

– Vi foreslår tre hovedgrep. For det første må vi legge til rette for at unge kan etablere seg raskere i voksenlivet. For det andre må vi bedre helsetjenestene til nye foreldre. For det tredje må vi bedre balansen mellom arbeid og familieliv i småbarnsfasen. Utvalget foreslår derfor å innføre rullerende barnehageopptak kombinert med en mer fleksibel foreldepengeordning, slik at foreldre skal få mer fleksibilitet i de første årene, sier Hart.

Økt fleksibilitet

– Vi vil hamsterhjulet til livs. Ingen er tjent med at foreldre sliter seg ut. Arbeiderparti-regjeringen ønsker en familiepolitikk som gjør det mulig å være både gode foreldre og engasjerte arbeidstakere, sier Vågslid.

Arbeiderparti-regjeringen ønsker blant annet å innføre en mer helhetlig skoledag for de minste, som kan gjøre det enklere for foreldre å få hverdagen til å gå opp.  

Utredningen vil sendes på høring og følges opp med en stortingsmelding.

Utvalget framhever særlig fem endringer i samfunnsmessige betingelser som har ført til fallende fødselstall

Sosioøkonomisk utenforskap: Personer med lav utdanning, dårlig helse og svak arbeidsmarkedstilknytning forblir oftere barnløse.

Sen familieetablering: Unge voksne bruker lengre tid under utdanning og på å få fotfeste i arbeidsmarkedet, og sen samlivs- og boligetablering gjør at unge får barn senere. Bedre prevensjon gir færre uplanlagte svangerskap.

Endrede normer og prioriteringer: Nye verdier, høyere forventninger til foreldreskap og andre livsprosjekter bidrar til at par venter og får færre barn.

Tidsklemma: Kravene fra jobb og tidkrevende foreldreskap gir lite tid overs, og fører til at mange utsetter og velger å få færre barn.

Sårbar start for nye foreldre: Høyere fødealder, økt forekomst av helseutfordringer og større belastning i helsetjenesten kan gi nye familier negative opplevelser rundt fødsel – som kan redusere ønsket om flere barn.

Noen av utvalgets hovedforslag

Redusert utenforskap

  • å forebygge helseproblemer, støtte gjennomføring i videregående skole og støtte inkludering i arbeidsmarkedet kan bidra til lavere barnløshet, særlig blant menn.

Raskere overgang til voksenlivet

  • gjør det enklere å få barn tidligere. Mulige tiltak kan være en smidigere overgang mellom førstegangstjenesten og utdanning og en styrket yrkesfaglig opplæring. Hvis grunnskoleløpet blir kortet ned, kan det bidra i samme retning.

Bedre helsetjenester for framtidige og nye foreldre

  • kan bidra til en bedre overgang til foreldreskapet, og det kan støtte ønsker om flere barn. Utvalget foreslår flere tiltak for å styrke svangerskaps-, fødsels- og særlig barselomsorgen. For noen er assistert befruktning en forutsetning for å få barn. Utvalget mener at tilbudet i det offentlige i større grad bør ligne den ordinære helsetjenesten når det gjelder egenbetaling, og at man bør vurdere å øke kapasiteten.

Effektiv og fleksibel overgang fra foreldrepermisjon til barnehagestart

  • kan både redusere antallet uønskede ubetalte permisjoner og gi mer familietid i småbarnsfasen for de som ønsker det.
  • Utvalget foreslår at alle barn får tilbud om barnehageplass fra fylte ett år, samtidig som det åpnes for at foreldre kan ta ut 70 uker permisjon med 70 prosent kompensasjon.

Økt økonomisk støtte til foreldre under 30 år (fra delrapporten levert i april)

  • gjør det enklere å få barn tidlig for de som ønsker det (elleve av tolv utvalgsmedlemmer foreslår dette).
  • Tiltaket innebærer konkret å innføre en økning i foreldrestipendet på 25 000 kroner kombinert med en reduksjon av studiegjelden på 25 000 kroner samt én ekstra barnetrygd til foreldre under 30 år.

Et bedre boligmarked for barnefamilier

  • gjennom å øke boligtilbudet og vurdere tiltak som reduserer boligprisveksten. En raskere inngang på boligmarkedet gjør det enklere å få barn tidligere. Høy vekst i boligpriser sammenlignet med inntekter kan over tid bli en barriere for de med lave inntekter, og som ikke har økonomisk hjelp fra sine foreldre til å kjøpe bolig. Torvik-utvalgets forslag om boligbeskatning bør vurderes.

Bedre balanse mellom arbeidstid og familietid blant foreldre med yngre barn

  • kan gjøre det enklere å få flere enn to barn. Elleve av tolv medlemmer foreslår et forsøk med redusert arbeidstid for småbarnsforeldre.
  • Et samlet utvalg foreslår følgende konkrete tiltak: En gjennomgang av permisjonsregelverket og økt informasjon om foreldres rettigheter i arbeidslivet, å styrke aktivitetstilbudet i SFO og utrede muligheten for å subsidiere praktisk hjelp i hjemmet.

Leder:

Rannveig Kaldager Hart, Oslo, førsteamanuensis ved institutt for helse og samfunn, UiO, Seniorforsker, FHI.

Medlemmer:

Sara Cools, Oslo, forsker ved Institutt for samfunnsforsking.

Heidi Tiller, Tromsø, Overlege fødselshjelp og kvinnesykdommer og professor ved Universitet i Tromsø.

Sylo Taraku, Drammen, Rådgiver i Tankesmien Agenda og forfatter.

Vegard Fykse Skirbekk, Oslo, Professor, forsker ved Universitet i Oslo og Forskningsleder ved Senter for Fruktbarhet og Helse.

Kristoffer Chelsom Vogt, Bergen, Instituttleder og professor i sosiologi ved Universitetet i Bergen.

Kari Løvendahl Mogstad, Trondheim, Lege, spesialist i allmennmedisin og forfatter.

Katrine Vellesen Løken, Bergen, Professor i samfunnsøkonomi ved Norges handelshøgskole.

Alexander Berg Erichsen, Eidskog, Rådgiver i Fagforbundet og høgskolelektor på Høgskolen i innlandet.

Eva Victoria Sparrman, Oslo, Samfunnsøkonom i NHO.

Erlend Sæther, Alstadhaug, student.

Maiken Køien Andersen, Engerdal, Norsk studentorganisasjon (NSO).