Utvalg skal vurdere erfaringene med EØS-avtalen

I statsråd i dag er det oppnevnt et uavhengig utvalg som skal vurdere erfaringene fra EØS-samarbeidet de siste ti årene.

Hurdalsplattformen slår fast at EØS-avtalen skal ligge til grunn for Norges forhold til Europa.

– Det er nå ti år siden forrige EØS-utredning. Det har vært ti år med en rivende utvikling i Europa, i EU og i EØS-samarbeidet. Nå skal vi skaffe oss et best mulig kunnskapsgrunnlag om EØS-avtalen og det handlingsrommet avtalen gir oss i en omskiftelig tid i Europa, sier utenriksminister Anniken Huitfeldt.

Utvalget er bredt sammensatt, med deltakelse fra arbeidslivets parter, kommunesektoren og akademia.

– Målet nå er å få en saklig og balansert utredning som forteller hva avtalen betyr i praksis. Viktige nasjonale prioriteringer og ordninger blir påvirka av EØS. Det gjelder for eksempel arbeidet mot sosial dumping og behovet for nasjonal styring av energipolitikken. Dette regner jeg med at vi kommer til å få en grundig gjennomgang av, sånn at vi kan legge strategien framover, sier finansminister Trygve Slagsvold Vedum.

Regjeringen har gitt utvalget et bredt mandat til å utrede EØS-samarbeidet det siste tiåret, andre relevante avtaler Norge har med EU, og å gi råd om hvordan norske interesser best kan ivaretas i samarbeidet med EU. Utvalget skal også se på erfaringene Storbritannia, Sveits og Canada har fra sitt avtalebaserte samarbeid med EU.

Arbeidet starter innen utgangen av mai, og skal støttes av et sekretariat. Utvalget kan ved behov innhente faglig bistand underveis, fra kompetansemiljøer i og utenfor Norge, samt berørte myndigheter.

Utvalgets rapport skal legges fram for Utenriksdepartementet i form av en utredning (NOU) innen utgangen av 2023.

Utvalget skal ledes av avdelingsleder i Fellesforbundet Line Eldring, som har omfattende forskningserfaring fra FAFO om spørsmål tilknyttet EØS og arbeidsliv.

  • Avdelingsleder Line Eldring, Oslo (leder)
  • Advokat Stig Eidissen, Tromsø
  • Professor Halvard Haukeland Fredriksen, Bergen
  • Pensjonert diplomat Oda Helen Sletnes, Oslo
  • Daglig leder Christian Anton Smedshaug, Bærum
  • Førsteamanuensis Anne Elizabeth Stie, Kristiansand
  • Direktør Knut Erling Sunde, Oslo

Et offentlig utvalg skal utrede erfaringene med EØS-avtalen og andre relevante avtaler med EU (EØS-samarbeidet) de siste ti år. Regjeringen ønsker at utredningen (heretter «EØS-utredningen») omfatter særlig følgende tema:

  • Sentrale utviklingstrekk i EØS-samarbeidet de siste ti år.
  • Betydningen av det indre marked og annet samarbeid innen rammen av EØS-avtalen for norsk økonomi og næringsliv, herunder for utviklingen av norsk industri i det grønne skiftet.
  • Konsekvenser av EØS for norske borgere og norsk samfunnsliv, på bred basis. 
  • En analyse av hvordan EØS-avtalen og fri bevegelse av arbeidskraft har påvirket det norske arbeidsmarkedet, den norske arbeidslivsmodellen og mulighetene for et anstendig arbeidsliv, inkludert spørsmål som sosial dumping og kabotasje i transportnæringen.
  • Handlingsrommet i EØS-samarbeidet, og hvordan dette kan utnyttes bedre, både hva gjelder norsk medvirkning når EUs politikk og regelverk utformes, i gjennomføringen av EØS-regelverk nasjonalt og gjennom ivaretakelse av nasjonale interesser innenfor gjennomførte EØS-regler. Utvalget vil her blant annet kunne se hen til de vurderingene som er gjort i rapporten «Departementenes EØS-arbeid», juni 2021. Utvalgets bes også drøfte reservasjonsretten.
  • En vurdering av kravet om EØS-relevans som grunnlag for å avgjøre hvilke deler av EUs regelverk som må inntas i EØS-avtalen, herunder blant annet EØS-komiteens rolle i den sammenheng. 
  • En analyse av erfaringene med EØS-avtalen i et demokrati¬perspektiv, inkludert spørsmål som i hvilken grad EØS-samarbeidet omfatter politiske beslutninger som tillå nasjonale myndigheter og i hvilken grad EØS-avtalen avgrenser Norges muligheter til å ha nasjonale særregler på ulike felter.
  • Juridiske og institusjonelle konsekvenser av EØS-samarbeidet, herunder utviklingstrekk med betydning for topilarsystemet i EØS, inkludert kostnader ved å opprettholde topilarsystemet. Utvalget bes blant annet om å drøfte utviklingen av EU-byråer og gi en vurdering av de ulike tilknytningsformene til EU-byråene. 
  • En gjennomgang av fordeler og ulemper ved EØS-avtalens dynamiske karakter.
  • EØS-samarbeidet som mulig plattform for utenriks- og sikkerhetspolitisk samarbeid med EU, særlig i lys av utviklingen i EU-samarbeidet etter Russlands krig mot Ukraina. Utvalget bør også drøfte graden av merverdi utover det transatlantiske og europeiske utenriks- og sikkerhetspolitiske samarbeidet Norge har i NATO.
  • EØS-samarbeidets rolle i krisehåndtering og beredskap, herunder helseberedskap, inkludert avveininger mellom nasjonale kapasiteter og internasjonale samarbeidsløsninger som EØS-samarbeidet. Utvalget bør belyse erfaringene Norge gjorde med EØS-samarbeidet under covid-pandemien.
  • EØS-samarbeidets betydning for å løse de globale klima- og miljøutfordringene, samt Norges muligheter til å stille strengere klima- og miljøkrav enn EU-regelverket krever. Utredningen bør også belyse i hvilken grad EØS-avtalen påvirker norske myndigheters muligheter til å oppfylle nasjonale målsetninger om å kutte utslipp raskt, for eksempel innen skogpolitikken.
  • EØS-samarbeidets betydning for norsk energipolitikk og forsyningssikkerhet.
  • EØS-samarbeidets rolle for bekjemping av grensekryssende kriminalitet
  • En analyse av hvordan konkurranseregelverket og reglene som følger av EØS-avtalens bestemmelser om offentlige anbud virker i det norske samfunnet og politiske målsettinger reglene ev. kan komme i konflikt med.
  • En gjennomgang av hvordan EØS påvirker norsk distriktspolitikk og lokaldemokrati (primær- og fylkeskommuner), inkludert mulighetene for å videreutvikle ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift.
  • En vurdering av erfaringene Storbritannia, Sveits og Canada har fra sitt avtalebaserte samarbeid med EU.
  • EØS-avtalens relevans for det nordiske samarbeidet og i hvilken grad nordisk samarbeid er avhengig av EØS-rammeverket.

Utvalget står fritt til å identifisere andre problemstillinger som er relevante for hovedoppdraget.

Utredningen skal være poengtert, kortfattet og lett tilgjengelig også for ikke-spesialister. Den bør inneholde operative tilrådninger for hvordan norske myndigheter best kan ivareta norske interesser i samarbeidet med EU.