Spørsmålet som opptar meg og mange andre, er dette: hvordan sikrer vi at vi har nok fagfolk i årene som kommer, når vi vet at behovene vil øke i takt med en befolkning som blir eldre? Og hvordan kan vi gjøre arbeidshverdagen til Petras kommende kolleger både håndterlig og motiverende?

Da vi i juni i år la frem helsepersonellplanen for fremtidens helsepersonell var SSBs anslag at vi kan mangle i overkant av 42 000 årsverk, dersom vi fortsetter som i dag. Det er fortsatt mange mennesker. Og et klart budskap om at vi trenger endring og reformer.

Framskrivinger av behov for helsepersonell føles fjernt fra Petras første nattevakt. Men helsepersonellplanen skal, over tid, gjøre det litt lettere å stå i slike vakter. Den skal også gjøre det lettere å være Eivind og Mari og andre sykepleiere og helsefagarbeidere, og de tusenvis av andre fagfolkene som får hverdagen til å gå opp i sykehus, sykehjem og i kommunene.

I planen foreslår vi å øke tilbudet av arbeidskraft gjennom økte stillingsprosenter, økt utdannelseskapasitet, nye arbeidstidsordninger og flere over 60 år som blir i jobb, for å nevne noen av de over 150 tiltakene. Vi vil også satse på bruk av tidsbesparende teknologi, bedre ansvars- og oppgavedeling mellom de ulike fagfolkene i helsevesenet vårt og en digital førstelinjetjeneste som kan avlaste helsepersonell når du og jeg trenger helseråd.

Når vi har lykkes med å redusere ventetidene i sykehusene våre er det i stor grad takket være samarbeidet med de ansatte og deres organisasjoner som fortjener en stor takk. Dette er helt i tråd med de beste sidene av den norske modellen med tillit og nære konsultasjoner i arbeidslivet. Det vil vi bygge videre på.

Vi vil trekke med alle som direkte og indirekte driver vår felles helsetjeneste. For her gjelder det virkelig; uten hele laget fungerer ikke tjenestene. Uten at noen har vasket akuttmottaket, satt på plass sengene, og sørget for at utstyret er på plass og fungerer, kan ikke Petra, Eivind eller Mari gjøre jobben sin. Vi har ikke et eksakt tall på hvor mange av disse fagfolkene vi vil trenge, men vi vet at det er mange.

Jeg har besøkt de fleste sykehusene våre. Et besøk til Haukeland sykehus i Bergen var viet virksomheten under bakken. Der løses oppgaver som må til for at alt som skjer av behandling oppover i etasjene skal fungere. Her jobber portører, renholdere, og de som mottar og fordeler alle varer som kommer inn gjennom døgnet. Dette er nøkkelpersonell som sjeldent er synlige, og som fortjener stor anerkjennelse, for de er helt uvurderlige.

Helsepersonellplanen skal behandles i Stortinget til høsten. Vi inviterer til brede og langsiktige flertall for løsninger som skal stå seg, ikke bare i én stortingsperiode eller to, men i flere tiår.

Det samme er tanken bak helsereformen. Mye i sykehusreformen fra 2001 har vært – og er, bra for Norge. Fastlegeordningen er en suksesshistorie. 90 prosent av helseplagene våre finner sin løsning hos primærhelsetjenesten, en stor del av dette skjer hos fastlegen. Da vi kom i regjering i 2021, var fastlegeordningen i store problemer. Vi har snudd trenden. Bare de siste årene har vi rekruttert rekordmange nye fastleger og nesten 240 000 flere innbyggere fått en fastlege, og målet er klart; alle skal ha denne tryggheten.

Hvordan helse- og omsorgstjenestene skal organiseres er alltid gjenstand for debatt. Diskusjonen vil nok tilta når de ulike modellene som nå prøves ut i Prosjekt X, og helsereformutvalgets rapport kommer sent i høst. Det hilser vi velkommen. Vårt mål er at det skal bli en mye bedre sammenheng mellom den helsehjelpen du får fra sykehuset og kommunen. Du som pasient skal oppleve sømløse forløp og helintegrerte tjenester, uansett hjem du er, hvor du bor eller hvilken hjelp du trenger.

Vi har lang tradisjon for et godt innslag av tjenester fra private og ideelle i Helse-Norge. Dette samarbeidet skal fortsette, ikke minst for å gi pasientene raskere helsehjelp. Så skal det fortsatt være et kjennetegn ved helsetjenestene i Norge at fellesskapets sykehus og helse- og omsorgstilbud er selve bærebjelken.

Norge går inn i en ny reformtid. Helsepersonellplanen og forslag til regjeringens helsereform skal danne grunnlaget for fremtidens helsetjeneste. Dette er en hovedsatsing i regjeringens Plan for Norge. Vi går til Stortinget med ønske om å danne brede og langsiktige flertall som kan stå seg over tid.