«Fremover må Norge forberedes på flere slike storbranner. (...) Nå må regjeringen, med justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen (Ap) i spissen, vurdere hvilke tiltak som skal prøves ut», skriver Aftenposten på lederplass 28. juli. Svaret på det er at vi allerede er i gang.

Brannen i Krokstadelva gjorde sterkt inntrykk på oss alle. Det viktigste nå er å ta vare på de berørte, gi dem hjelp og oppfølging. Hundrevis av mennesker har mistet boligen sin og er i en svært krevende situasjon. Samtidig skal vi lære av hendelsen.

Uten at jeg skal foregripe Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskaps (DSB) evaluering av hendelsen: En viktig årsak til at ingen menneskeliv gikk tapt i Krokstadelva, er innsatsen fra brann- og redningspersonell, nødetater og andre aktører.

Utfordringer i brannberedskapen

Som Aftenposten påpeker i sin lederartikkel: DSBs ferske rapport med anbefalinger om fremtidens brann- og redningsvesen peker på viktige utfordringer i brannberedskapen. Rapporten er skrevet på oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet som oppfølging av stortingsmeldingen om brann som regjeringen la frem vinteren 2024,

Rapporten beskriver et brann- og redningsvesen som i all hovedsak løser sine oppgaver godt, med sterk lokal forankring og evne til å håndtere oppdragene tjenesten er dimensjonert for, men som må videreutvikles for å møte morgendagens risikoer.

Hovedbudskapet i rapporten er at Norge må være bedre forberedt på store, samtidige og langvarige hendelser. Klimaendringer, ekstremvær og et mer krevende sikkerhetspolitisk landskap gjør dette arbeidet viktigere enn noen gang. Regjeringen vurderer nå flere av DSBs anbefalinger.

Skal være klart hvem som har ansvar

Ett område er tydeligere krav til regional ledelse og representasjon, slik at det alltid er klart hvem som har ansvar når store hendelser rammer flere kommuner samtidig. Sør-Øst 110-region har allerede en samarbeidsavtale som har dette på plass, og som gjorde det mulig å disponere ressurser raskt på tvers av kommunegrenser.

Videre ser vi på hvordan regionalt samarbeid kan styrkes. Det kan være gjennom felles risiko- og sårbarhetsanalyser, bedre informasjonsdeling og felles øvelser. Hendelser som skogbranner og ekstremvær stopper ikke ved kommunegrenser, derfor må heller ikke planleggingen gjøre det. Dette er tiltak som styrker samvirke, ledelse og ressursutnyttelse, uten å svekke den lokale forankringen som er en av brann- og redningsvesenets største styrker.

Forebygging er også avgjørende. Norge har over tid redusert antallet omkomne i brann betydelig. Det arbeidet må fortsette. Derfor skal DSB evaluere også de bakenforliggende årsakene til brannen i Krokstadelva, med mål om å identifisere læringspunkter som kan styrke beredskapen i hele landet.

Det er viktig å skille mellom behovet for videreutvikling og påstanden om at beredskapen ikke fungerer. Sommerens hendelser viser et brann- og redningsvesen som leverer under svært krevende forhold. De viser betydningen av lokalkunnskap, erfaring og samarbeid.

Regjeringens oppgave er ikke å rive ned det som fungerer. Vår oppgave er å bygge videre på det. Gjennom tydeligere rammer, sterkere regional samordning og systematisk læring kan vi gjøre en god beredskap enda bedre.