Det å se nordmenn lykkes i utlandet, gjør oss stolte. Vi heier på enkeltutøvere som begeistrer oss. Og vi heier på lag som lykkes sammen. Det norske fotballandslaget har alltid hatt gode enkeltspillere. Men kanskje har Norge aldri hatt et bedre lag enn nå.

Vi trenger både gode lag og gode enkeltspillere for å lykkes. Sånn er det i idretten. Sånn er det også i samfunnet for øvrig.

Kristin Clemet lager derfor en underlig motsetning i Nettavisen i helgen, der hun skriver at gründere og folk som lykkes i næringslivet ikke heies på og dyrkes på samme måte som Haaland og Ødegaard.

Clemet mener at vi i fotballen «aksepterer at noen har et større talent enn andre, at innsats og konkurranse betyr noe, at noen blir rikere og mer beundret enn andre, og at dette er noe alle, både laget og Norge, tjener på». Og så hevder hun at dette «av en eller annen merkelig grunn» ikke gjelder i næringslivet.

At det er noe helt eget ved måten idrettsprestasjoner samler og begeistrer oss som nasjon på, er det liten tvil om. Ingen bestemmer at vi skal heie på Haaland og Ødegaard. Det skjer fordi vi blir engasjert, hver for oss og som fellesskap, på stadion eller foran tv-skjermen.

Men Norge ligger i verdenstoppen også i noen helt andre øvelser, utenfor idretten. Og selvsagt skal vi heie på og anerkjenne dem som gjør det mulig — alle som bidrar til å skape verdier og arbeidsplasser i landet vårt.

Vi er helt avhengige av arbeidsfolk, ledere, eiere og gründere som tør å satse.

Vi er for eksempel blant verdens mest produktive land.

Vi har høy tillit til hverandre.

Vi har sterke velferdstjenester.

Og vi har verdensledende bedrifter som stadig setter nye rekorder i eksport og overskudd.

Vi gjør det godt i disse «øvelsene» på grunn av det vi får til i fellesskap.

Det er takket være både arbeidsfolk som står på hver dag, ledere som viser vei, eiere som investerer og gründere som satser. Det gir oss arbeidsplasser, og det gir oss velferd. Det er å skape og dele i praksis.

Og med på laget er lærere som gir barna kunnskap, leger og sykepleiere som holder oss friske, ansatte på sykehjemmet, politifolk som holder oss trygge, anleggsarbeidere som bygger infrastruktur, bussjåfører som får oss på jobb og veldig mange flere.

Dette er den norske modellen, og den forutsetter at vi trenger alle for å lykkes. Vi trenger enkeltspillerne som skårer mål.

Men, som jeg har sagt mange ganger: Det er lag som vinner kamper.