Ny stortingsmelding om videregående opplæring:

Videregående opplæring skal reformeres

Med Fullføringsreformen vil regjeringen endre innholdet i videregående opplæring slik at flere fullfører og består. – Med denne reformen gjennomfører vi de største endringene av videregående opplæring siden Reform-94. Vi går bort fra A4-tankegangen om at alle elever skal passe inn i en modell, og kommer med endringer hvor skolen skal tilpasse seg eleven, sier kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby (V).

Det har blitt stadig vanskeligere å klare seg i arbeidsmarkedet uten videregående opplæring. Derfor har regjeringen siden 2013 gjennomført mange tiltak for å hindre frafall. I år var gjennomføringsgraden 78 prosent, men det betyr at det fortsatt er i underkant av en fjerdedel som ikke greier å fullføre og bestå.

- Siden 2013 har vi satset tungt på læreren og iverksatt en rekke ulike tiltak om tidlig innsats i skolen. Tiltakene har gitt mange et bedre grunnlag for å gjennomføre. Nå skal vi gjøre mer med den videregående opplæringen. Vi må ha en utdanning som legger enda bedre til rette for at flere kan fullføre. Og en skole som i større grad møter arbeidslivets behov og forbereder elevene på videre studier, sier statsminister Erna Solberg.

Vil innføre fullføringsrett

- Tiden er nå inne for å se på de store snublesteinene i systemet, som kravet til at alle skal fullføre på samme tid og med samme innhold, at det ikke finnes gode tiltak for elever som ikke har med seg de faglige ferdighetene de trenger fra grunnskolen, og at elever som ikke har læreplass ikke har et fullgodt alternativ til å fullføre opplæringen, sier Melby.

Elever har i dag lovfestet rett til videregående opplæring, men ikke rett til opplæring fram til å fullføre og bestå. Regjeringen foreslår nå å utvide retten til videregående opplæring ved å fjerne tidsbegrensningen på tre år, som er hovedregelen for ungdom i dag. Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at inntil 5500 elever mister retten til offentlig finansiert videregående opplæring hvert år.

– Vi vil derfor gjennomføre en historisk utvidelse av retten til videregående opplæring. Med utvidet rett til videregående vil fylkeskommunene og skolene få bedre muligheter til å ta et større ansvar for de elevene som ikke lykkes med å bestå et eller flere fag på første forsøk, men også til å lage bedre tilpassede opplæringsløp fra starten av, sier Melby.

I dag må mange av disse elevene melde seg opp til privatisteksamen. Nå vil de istedenfor ha rett til mer opplæring i fagene de har strøket i slik at de får bestått.

Tidlig innsats også i videregående

For å unngå at elever havner i en negativ spiral som ender med at de ikke fullfører, er det avgjørende å sette i gang tiltak tidlig. Over halvparten av de som stryker i et fag på Vg1 ender opp med å ikke fullføre.

-Videregående opplæring må bli bedre tilpasset mangfoldet blant elevene, inkludert elever som sliter psykisk, som har en vanskelig hjemmesituasjon, som er syke eller har skolevegring.  Vi vil at det skal bli lettere å gi elevene som trenger det et tilrettelagt løp, slik at de kan ta færre fag samtidig, eller ta fagene over lengre tid, sier barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad (Krf).

Regjeringen vil også at skolene skal jobbe tettere og mer systematisk med elever som har mye fravær, eller står i fare for å falle fra.

- I motsetning til i grunnskolen, har ikke videregående fått midler eller tydelige plikter til å jobbe med tidlig innsats. Derfor vil vi nå foreslå en plikt til å jobbe systematisk og forebyggende med elever som står i fare for å ikke bestå fag. Elever som likevel stryker skal få rett til mer opplæring i faget slik at de kan fullføre og bestå, sier Melby.

Fortsetter å styrke yrkesfag

Mangelen på læreplasser er en av de største hindringene på veien til et fagbrev. I 2020 var det 4 400 ungdommer som sto uten en læreplass.  Nå vil regjeringen innføre en rett til læreplass eller et likeverdig tilbud.

- Når vi nå innfører en rett til læreplass eller et likeverdig tilbud, signaliserer vi til elevene at en læreplass er målet, og at de skal være trygge på at de kan fullføre og få et fagbrev etter endt utdanning. Vi vil også se på hvordan fylkeskommunene kan stimuleres til å skaffe flere læreplasser, vurdere økt bruk av læringklausulen og samarbeide med partene i arbeidslivet om en ny samfunnskontrakt, sier Melby. 

Ifølge SSB kan Norge komme til å trenge så mange som 88 000 flere fagarbeidere i 2035. Samtidig har kun 41 prosent av de som begynner på yrkesfag tatt fagbrev seks år senere.

I motsetning til i høyere utdanning har ingen i dag rett til å ta mer enn ett fagbrev, og de som har studiekompetanse har heller ikke rett til å ombestemme seg og ta en yrkesfaglig utdanning det er bruk for i arbeidslivet. Nå foreslår regjeringen å innføre en rett til yrkesfaglig rekvalifisering, det vil si rett til å ta et nytt fagbrev.

-  For å få flere fagarbeidere åpner vi for at de som har fullført med studiekompetanse som finner ut at de ikke ønsker å studere likevel, kan begynne i fag- og yrkesopplæringen for å ta et fagbrev. Retten skal også gjelde de som har et annet fagbrev fra før, sier Melby.

Mer valgfrihet for elevene

For første gang på mange tiår vil regjeringen også sette i gang en diskusjon om hvilke fag elevene skal ha i videregående opplæring. Regjeringen ønsker også å innføre et helt nytt fag, et fag for fremtiden.

- Dette skal være et fag der elevene får utvikle kompetanse om demokrati, likestilling og vitenskapelig tenkemåte. De skal lære å tenke kritisk, og få historisk og kulturell innsikt. Vi vil invitere fagfolk fra universiteter og høyskoler og lærerorganisasjonene til å være med å utvikle det nye faget og til å diskutere hvordan timeplanen til elevene skal se ut, sier Melby.

Antall fellesfag skal også ned.

- Alle skal fortsatt ha matematikk, norsk og engelsk, men vi ønsker at elevene skal ha færre fag, for å gi rom for fordypning.  De skal få fordype seg mer i fag og tema som er mer relevante for den veien de har valgt videre og for deres talenter. Enten du er et språk-realfags- eller musikktalent skal du få bruke mer tid på det du er god på, sier Melby.

Dette er de viktigste tiltakene i Fullføringsreformen:

  • alle som begynner i VGO skal ha rett til opplæring frem til studie- eller yrkeskompetanse
  • bedre tilpassede opplæringsløp
  • alle elever som har kort botid og svake norskferdigheter skal få et overgangstilbud når de starter i VGO
  • en plikt til å jobbe systematisk og forebyggende med elever som står i fare for å stryke i fag
  • elevene skal få mer fordypning, mer relevant opplæring og mer valgfrihet
  • alle elever skal ha norsk, matematikk og engelsk – og et helt nytt fag, et fag for fremtiden
  • innføre tiltak for at flere skal få læreplass
  • det skal bli mulig å ta flere fagbrev
  • en rett til læreplass eller et likeverdig tilbud
  • å styrke kvaliteten på tilbudet om å ta fagbrev i skole, slik at det blir likeverdige tilbud
  • foreslå en utvidet rett som gir voksne mulighet til å komme tilbake til VGO for å fullføre og bestå