Vil endre reglene om barnebidrag og bidrag etter fylte 18 år

For å få et enklere og mer rettferdig regelverk, sendes forslag til endringer i reglene om barnebidrag og bidrag etter 18 år på høring. Høringsnotatet har særlig oppmerksomhet på bidrag til ungdom over 18 år.

Barne- og likestillingsminister Solveig Horne (FrP) mener dagens ordningen kan gi urimelige utslag.

- Hovedmålet vårt med alle forslagene er å gjøre barnebidragsordningen bedre, mer treffsikker og mer rettferdig, slik at bidragenes størrelse blir mer i overensstemmelse med hva som ses på som rimelig, sier Solveig Horne.

Statsråden understreker at det er viktig at bidragsordningen oppfattes å være i tråd med lovens intensjon.

- Bidragene etter 18 år blir gjerne høyere fordi barnetrygden opphører og ikke lenger trekkes fra ved beregning av bidrag. I tillegg blir det ofte mindre avtalt samvær mellom bidragsforelder og ungdom mot slutten av tenårene, slik at samværsfradrag faller bort. Bidraget blir dermed høyere. Forslagene vil bidra til at ordningen oppleves mer i samsvar med formålet, sier Horne.

I regjeringsplattformen står det at regjeringen skal gjennomgå bidrags- og støtteordninger knyttet til omsorg for barn for å utvikle et enklere og mer rettferdig regelverk. Regjeringen har med utgangspunkt i dette vurdert endringer i bidragsregelverket. Regjeringen har også satt ned et utvalg som skal gjennomgå det offentlige tjenestetilbudet og overføringsordningene til barnefamiliene. Utvalget skal levere sin utredning våren 2017.

- Det er foreldrenes ansvar å forsørge barna sine under vanlig skolegang. Det er derfor viktig å opprettholde ordninger som bidrar til at ungdom fullfører videregående opplæring, sier Horne.

Barnets inntekt trekkes fra

Barne- og likestillingsministeren foreslår at ungdoms arbeidsinntekt ved siden av skolen som overstiger et minstebeløp som i dag er på 44 700 kroner, skal gis større betydning ved utmålingen av størrelsen på bidraget enn i dag.

- Det er rimelig at inntekten til ungdom over 18 år får større betydning når den er av en viss størrelse, enn for yngre barn. Ungdom er ved fylte 18 år voksne, og gis med forslaget et større ansvar for sin egen forsørgelse. Jeg mener vi kan stille krav til ungdom for retten til bidrag etter 18 år når de har egen inntekt, uten at det vil gå ut over den normale progresjonen i videregående opplæring, sier Horne.

Barneministeren ber også høringsinstansene vurdere om det bør innføres et generelt fradrag i alle saker ved offentlig fastsettelse av bidrag etter fylte 18 år på 10 prosent. Bakgrunnen er å kompensere for at størrelsen på bidrag etter fylte 18 år øker blant annet som følge av at barnetrygden faller bort ved fylte 18 år. 

Hindre misbruk

Samtidig foreslår statsråden å innføre en hjemmel som gir NAV adgang til å innhente opplysninger fra utdanningsinstitusjoner om ungdommens elevstatus ved søknad om bidrag etter fylte 18 år.

- En slik adgang gjør det mulig å undersøke påstander om at ungdommen har avsluttet skolegangen. Dette forslaget kan motvirke misbruk av ordningen og virke konfliktdempende. Samtidig vil det forenkle saksbehandlingen, sier Horne.

Utvidet motregningsadgang

Dersom partene i en bidragssak søker om endring av et fastsatt bidrag, skal det fastsatte bidraget betales inntil nytt bidragsbeløp fastsettes. Det kan ta tid før saken er ferdigbehandlet, og den bidragspliktige kan dermed i mellomtiden ha betalt for mye barnebidrag.

I dag er det bare adgang for den bidragspliktige til å motregne i framtidige barnebidrag der barnebidraget settes ned etter endring og midlertidig vedtak, men ikke der bidraget settes ned etter klage eller der et tidligere avtalt bidrag blir satt ned av NAV etter søknad fra en av partene, selv om tilfellene er sammenlignbare. Dersom partene ikke blir enige om et direkte oppgjør seg imellom, er en bidragspliktig som har betalt for mye henvist til å innkreve det for mye betalte gjennom namsmannen.

- Dette kan oppfattes som urimelig og tungvint, i tillegg til at innkreving gjennom namsmannen er tids- og kostnadskrevende. Derfor foreslår jeg at motregningsadgangen bør utvides til også å omfatte motregning etter klage og der et tidligere avtalt bidrag blir satt ned av NAV etter søknad fra en av partene. Dette vil gi en bidragspliktig som har betalt mer av barnets underhold enn det han eller hun var pliktig til, en enkel og effektiv måte å få dekket sitt utestående krav på, sier Horne.

Flere barn i husstanden

Et annet forslag er at det ved beregningen av barnets boutgifter skal tas hensyn til stordriftsfordelen en har ved å ha flere barn i husstanden, noe som ikke gjøres i dag.

- Flere barn under samme tak vil vanligvis gi en økonomisk besparelse i boutgifter per barn, og dette bør komme til uttrykk i fastsettelsen av barnebidraget, sier Horne.

Skjermer dem med barnetillegg

Regelen om at barnebidraget ikke skal settes lavere enn utbetalt barnetillegg, skal ikke lenger anvendes der den bidragspliktige har barn med delt bosted og mottar barnetillegg.

- Denne typen saker oppstår sjelden, men utslagene er uheldige. Forslaget ivaretar de som mottar en offentlig ytelse hvor barnetillegg inngår, for eksempel uførepensjon, og hvor barnet har delt bosted, sier Horne.

Høringsnotat omfatter følgende forslag til endringer:

  • Forslag om at skoleelevens egen inntekt skal gis større betydning for bidragets størrelse. Dette vil bidra til at bidraget blir lavere.
  • Forslag om at det bør innføres en lovhjemmel som gir NAV adgang til å innhente informasjon fra utdanningsinstitusjoner. Dette vil effektivisere saksbehandlingen og motvirke misbruk av ordningen.
  • Departementet ber om høringsinstansene syn på om det bør innføres et generelt fradrag i alle saker ved offentlig fastsettelse av bidrag etter fylte 18 år på 10 prosent for å kompensere for at størrelsen på bidrag etter fylte 18 år øker.
  • Forslag om at det bør innføres en ny sjablong for boutgiftene som tar hensyn til stordriftsfordeler ved å ha flere barn i husstanden. Forslaget gir lavere bidrag for bidragspliktige med flere barn.
  • Forslag om at regelen om at bidraget ikke skal settes lavere enn utbetalt barnetillegg, ikke lenger skal gis anvendelse ved delt bosted. Forslaget hindrer urimelige utslag for bidragspliktige med delt bosted.
  • Forslag om at bidragsevnevurderingen skal tilpasses den nye trinnskatten trinn 3 og 4, som erstatter den tidligere toppskatten.
  • Forslag om at motregningsadgangen bør utvides til også å omfatte motregning etter klage og der et tidligere avtalt bidrag blir satt ned etter søknad fra en av partene. Dette vil gi en bidragspliktig som har betalt mer av barnets underhold enn det han/hun var pliktig til, en enkel og effektiv måte å få dekket sitt utestående krav på.
  • Forslag om at det bør innføres en adgang til å fastsette gebyr i enkelte utenlandssaker. Dette vil bety større likebehandling av bidragssakene uavhengig av om det er nasjonale eller internasjonale saker, samtidig som foreldrenes felles ansvar for private avtaler også tydeliggjøres for utenlandssakene.
  • Forslag om at det bør gjøres unntak fra automatisk justering av barnebidrag i utenlandssaker.