Vil ha flere minoritetsspråklige barn i barnehagen

Regjeringen gir 22 utvalgte kommuner med mange minoritetsspråklige barn som ikke går i barnehage, mulighet til å søke om til sammen 20 millioner kroner. – Barnehagen er en viktig arena for integrering, og for å gi barn gode norskkunnskaper før de starter på skolen. Det gir barna en bedre start på hele skoleløpet, sier kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner.

I dag går 91 prosent av barna i hele befolkningen i barnehage, mens dette kun gjelder 79 prosent av de minoritetsspråklige barna. Forskning viser at minoritetsspråklige barn som har gått i barnehage gjør det bedre på skolen enn minoritetsspråklige barn som ikke har gjort det.

 

Mer oppsøkende rekruttering

De 20 millionene er satt av til aktivt og oppsøkende rekrutteringsarbeid i kommunene Oslo, Bergen, Stavanger, Bærum, Trondheim, Sandnes, Sandefjord, Fredrikstad, Kristiansand, Asker, Sarpsborg, Drammen, Skien, Ålesund, Larvik, Tromsø, Tønsberg, Arendal, Horten, Haugesund, Hå og Moss. Kommunene må søke for å få tilskudd.

Kommunene har til sammen over 6650 minoritetsspråklige barn som ikke går i barnehage, og det er store lokale variasjoner. For eksempel er det hele 35 prosent av de minoritetsspråklige barna i Horten som ikke går i barnehage, mens det gjelder kun 12 prosent i Drammen (se tabell under).

– Vi vil at kommunene skal jobbe enda mer oppsøkende slik at flere minoritetsspråklige foreldre velger å la barna gå i barnehage. En del nyankomne kjenner ikke til ordningene som gjør det økonomisk mulig å velge barnehagen, andre kjenner ikke til hva barnehage er.  Å la barna gå i barnehagen åpner også for at foreldrene raskere kan komme ut i jobb, sier Sanner. 

 

Mulighet i åpne barnehager

Ministeren oppfordrer kommunene til å dele erfaringer mellom seg, og til å gi minoritetsspråklige foreldre mer informasjon om lavterskeltilbud som åpen barnehage og gratis kjernetid. 

– Vi vet at det å møte foreldrene på hjemmebesøk eller på helsestasjonen er en viktig arena for å rekruttere til tidlig barnehagestart. I tillegg har de fleste av kommunene som kan få tilskudd et tilbud om åpne barnehager. Åpen barnehage kan være en god og inkluderende arena for barn og foreldre, og kan fungere som døråpner til samfunnet for de som har bodd her kort tid, sier Sanner.

Satsingen på oppsøkende rekruttering kommer i tillegg til en rekke andre satsinger som regjeringen har gjennomført for å få flere minoritetsspråklig til å gå i barnehagen. Regjeringen har blant annet innført nasjonal moderasjonsordning, slik at ingen familier må betale mer enn 6 prosent av inntekten sin til barnehage. Regjeringen har også innført nasjonal ordning med gratis kjernetid for 3-, 4 og 5 åringer. Det gjennomføres også flere forsøk med gratis barnehager og SFO for familier med lavinntekt.

Utviklingen går rett vei, ifølge Statistisk sentralbyrå. I 2016 gikk 79,4 pst av alle minoritetsspråklige barn i alderen 1-5 år i barnehage, en økning fra 76,8 prosent i 2013. 

 

Kommune

Antall og andel   minoritetsspråklige barn i kommunen som ikke

går i barnehage[1]

Tilskudd[2]

Oslo

2360 (18 %)

6 624 000

Bergen

739 (24 %)

2 074 000

Stavanger

484 (25 %)

1 358 000

Bærum

364 (23 %)

1 022 000

Trondheim

352 (20 %)

988 000

Sandnes

340 (26 %)

954 000

Fredrikstad

310 (31%)

870 000

Sandefjord

300[3]

842 000

Kristiansand

278 (26 %)

780 000

Asker

208 (27 %)

584 000

Sarpsborg

205 (27 %)

575 000

Drammen

158 (12 %)

443 000

Skien

149 (23 %)

418 000

Ålesund

117 (29 %)

328 000

Larvik

126 (30 %)

354 000

Tromsø

107 (20 %)

300 000

Horten

99 (35%)

278 000

Tønsberg

93 (24 %)

261 000

Arendal

88 (20 %)

247 000

Haugesund

85 (20%)

239 000

84 (33 %)

236 000

Moss

80 (19 %)

225 000

SUM

7041

20000000

 

 


 

[1] SSB 2016

[2] Endelig tilskudd er avhengig av søknadene og endelig tildeling. Tallene i kolonnen er derfor kun anslag på hva kommunen kan søke om.

[3] Estimat grunnet manglende rapportering for Sandefjord i 2016.