– Det er svært alvorlig at så mange elever ikke har gode nok grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving og regning. Vi fortsetter arbeidet med å snu den negative utviklingen. Da må vi også fortsette å prioritere mer av pengene på det som faktisk gir resultater. Smågruppeundervisning bidrar til at elevene får tettere oppfølging av lærere som da bedre kan følge med i enkeltelevenes utvikling, sier kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun.

I Statsbudsjettet for 2027 foreslår regjeringen derfor et øremerket tilskudd på 465 millioner kroner til flere lærere for å få til mer smågruppeundervisning fra skolestart høsten 2027. Tilskuddet kommer i tillegg til dagens lærernorm. Det vil bli rettet inn mot 1. og 2. trinn, og mot 5. og 8. trinn, som er viktige overganger mellom småskole og mellomtrinn og mellom barneskole og ungdomsskole.

I tillegg foreslår regjeringen å lovfeste at deler av undervisningen i lesing, skriving og regning på 1. og 2. trinn skal organiseres som smågruppeundervisning.  

Mye av grunnlaget for videre læring legges i 1. og 2. klasse. Kunnskapsministeren har derfor bedt Utdanningsdirektoratet utarbeide forslag om hvordan skoledagen for de yngste kan organiseres bedre. Et krav om smågruppeundervisning er et ledd i dette arbeidet.

– Det er viktig at de yngste elevene får tett oppfølging når de skal lære seg å lese, skrive og regne. Da er det viktig å sette inn tiltak tidlig og unngå at elever blir hengende etter. Smågruppeundervisning skal være et tilbud for alle elevene i klassen, ikke bare for noen få, sier Nordtun, som peker på at andelen høyt presterende elever også har falt de siste ti årene.

Regjeringen anbefaler at størrelsen på gruppene bør være på 2-6 elever, men mener skolene bør gis en viss fleksibilitet til å tilpasse gruppestørrelsen til lokale forhold.

– Hvis det viser seg at lovregelen ikke blir fulgt opp av skolene, vil jeg vurdere å stille mer konkrete krav til hvordan smågruppeundervisningen konkret skal praktiseres, men det er viktig å gi skolene et visst handlingsrom for å tilpasse seg lokale forhold, sier Nordtun.  

I Regjeringens plan for Norge er det en klar ambisjon om å snu skoleresultatene, og styrke elevenes ferdigheter i lesing, skriving og regning. Derfor har regjeringen de siste årene også satset på flere fysiske bøker og mer praktisk utstyr til fordel for det digitale, styrket lærerens autoritet i klasserommet gjennom lovendringer og forsterket læreplanene.

Foreslår å fjerne leksehjelp og bruke pengene på smågruppeundervisning

I dag er kommunene pålagt å tilby åtte timer leksehjelp i uken i grunnskolen. Evalueringer viser imidlertid at ordningen ikke i tilstrekkelig grad treffer elevene som trenger den mest, og at den har hatt størst effekt for elever som allerede gjør det godt faglig. Samtidig har stadig færre elever benyttet seg av tilbudet.

Regjeringen foreslår derfor å fjerne lovkravet om leksehjelp, noe som vil frigjøre midler.

– Det er allerede et sterkt press på å flytte penger ut av skolesektoren. Vi kan ikke akseptere ytterligere utarming av skolen når vi ser de lese- og læringsresultatene som vi gjør. Derfor er det viktig for meg som kunnskapsminister å vise hvordan Stortinget kan prioritere midlene skolen har på en bedre måte. For meg er det viktig å slå fast at skolen ikke skal nedprioriteres, men styrkes framover, sier Nordtun.

Kommuner og skoler som ønsker det kan fortsatt gi et tilbud om leksehjelp, men ved å fjerne lovkravet får kommunene frihet til selv å vurdere om de vil prioritere å bruke penger på dette, og hvordan et slikt tilbud eventuelt skal organiseres. Frivillige organisasjoner kan også søke støtte til leksehjelp gjennom tilskuddsordningen for inkludering av barn og unge, som ligger under Barne- og familiedepartementet.

Forslaget om å fjerne kravet om å tilby leksehjelp til fordel for en plikt til å ha smågruppeundervisning, sendes på høring med frist 7. januar 2027.