Vil straffe påvirkningsaksjoner og tillate skjulte tvangsmidler

Fremmede staters påvirkningsvirksomhet er en alvorlig trussel mot nasjonal sikkerhet og må stanses. Derfor vil regjeringen gi PST nye verktøy, og Justis- og beredskapsdepartementet foreslår nå å kriminalisere samarbeid med fremmede etterretningstjenester om å utøve påvirkningsvirksomhet.

- Når både PST og E-tjenesten trekker frem fremmede staters påvirkningsvirksomhet som en alvorlig trussel mot nasjonale interesser, må vi ha riktige virkemidler for å møte denne trusselen. Dette lovforslaget vil styrke vernet mot utenlandsk påvirkningsvirksomhet i Norge, sier justis- og beredskapsminister Monica Mæland.

Trusselen fra påvirkningsvirksomhet har blitt særlig fremhevet i forbindelse med valg, men uønsket påvirkning mot fremmede stater kan også rette seg mot annen beslutningstaking, enkeltindivider eller allmennheten som sådan.

- Hovedregelen er at E-tjenesten følger trusselaktørene i utlandet men på grunn av trusselbildets grenseoverskridende karakter, må E-tjenesten og PST samarbeide tett. Det gjør tjenestene i dag og med et oppdatert og tilpasset regelverk vil forholdene ligge til rette for et enda bedre samarbeid, sier forsvarsminister Frank Bakke-Jensen

Samarbeid med fremmede stater

I dag er det slik at det ikke er straffebelagt i straffeloven om en fremmed stat driver påvirkning mot norske politiske prosesser. Dermed har det heller ikke vært mulig for politiet å etterforske eller forebygge.

- Vi foreslår nå å kriminalisere samarbeid med fremmede staters etterretningstjeneste for å utøve påvirkningsvirksomhet. Det er ikke et krav at påvirkningen faktisk virker inn på meningsdannelse eller beslutninger i Norge, sier Mæland.

Med påvirkningsvirksomhet menes virksomhet som fremmed etterretningstjeneste utøver for å påvirke beslutninger eller den allmenne meningsdannelse. I høringsnotatet foreslås det å innføre et straffebud som rammer den som rettsstridig samarbeider med fremmed etterretningstjeneste om å utøve påvirkningsvirksomhet.

- Utenlandske påvirkningsoperasjoner kan påvirke demokratiet vårt og tilliten til troverdige kilder til informasjon. Vi ser at det er en økende utfordring her hjemme og for andre allierte, og det er en utfordring vi må ta på alvor, sier utenriksminister Ine Eriksen Søreide.

Strafferammen er foreslått satt til 3 år, og 10 år for grove overtredelser. Det tilsvarer strafferammene for ulovlig etterretningsvirksomhet.

Skjulte tvangsmidler

Påvirkningsvirksomhet vil ofte foregå digitalt. Derfor foreslår regjeringen endringer i straffeprosessloven og politiloven slik at det åpnes for bruk av skjulte tvangsmidler for å forhindre handlinger som rammes av straffebudet.

- Det er helt nødvendig at PST får tilstrekkelige virkemidler til å håndtere trusselen slik aktivitet medfører. For at PST skal ha en reell mulighet til å kunne forebygge, avverge og etterforske påvirkningsoperasjoner, er det sentralt at det åpnes for at PST kan bruke skjulte tvangsmidler som kommunikasjonskontroll, romavlytting og dataavlesing. Det kan også omfatte skjult ransaking og teknisk sporing, sier Mæland.

Danmark foretok så sent som i 2019 endringer i straffeloven for å styrke det strafferettslige vernet mot utenlandske påvirkningsoperasjoner. I arbeidet med forslaget har man særlig sett hen til den danske lovendringen.

Høringsfristen er satt til 15. august 2021.