Vil trappe opp innsatsen for forskning og høyere utdanning med 1,5 milliarder

I den reviderte langtidsplanen for forskning og høyere utdanning varsles det at regjeringen vil bruke 1,5 milliarder kroner på tre nye opptrappingsplaner over de fire neste årene. Pengene skal brukes på et teknologiløft, forskning og utvikling knyttet til fornyelse og omstilling i næringslivet og kvalitet i høyere utdanning. I statsbudsjettet for 2019 følges dette opp med 481 millioner kroner.

– I den nye langtidsplanen styrker vi regjeringens offensive satsing på utdanning, forskning og innovasjon. De gode tidene må brukes aktivt, og regjeringen fortsetter med langsiktige og forpliktende satsinger de neste fire årene. Det skal bidra til en bærekraftig velferdsstat, til vekst i verdiskaping og nye lønnsomme arbeidsplasser, og til å omstille norsk økonomi og gjennomføre det grønne skiftet, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø (V).

De tre opptrappingsplanene er:

  • 800 millioner kroner til et teknologiløft.
    Eksempler på satsingsområder som kan være særlig aktuelle under denne overskriften er muliggjørende og industrielle teknologier, spesielt grunnleggende IKT-forskning og IKT-sikkerhet, studieplasser innenfor teknologi, teknologi for det grønne skiftet, og teknologi for en bedre og mer effektiv offentlig sektor.

  • 450 millioner kroner til forskning og utvikling for fornyelse og omstilling i næringslivet.
    Eksempler på satsingsområder som kan være særlig aktuelle under denne overskriften er basisbevilgninger til de teknisk-industrielle instituttene, forskerutdanning for det nye næringslivet og tiltak for økt kommersialisering, næringsrettet forskning og forskningsbasert innovasjon.

  • 250 millioner kroner til kvalitet i høyere utdanning.
    Eksempler på satsingsområder som kan være særlig aktuelle under denne overskriften er styrking av Nasjonal arena for kvalitet i høyere utdanning, tiltak for bedre og mer praksis og midler til læringsarealer.
 

I 2019 foreslår regjeringen å følge opp de tre opptrappingsplanene med totalt 481 millioner kroner.

Totalt følger regjeringen opp den reviderte langtidsplanen for forskning og høyere utdanning med 1,2 milliarder kroner i forslaget til statsbudsjett for 2019.  Dette tallet inkluderer flere satsinger enn de som foreslås som del av de flerårige opptrappingsplanene, blant annet midler til Livsvitenskapsbygget ved UiO.

Bevilgningene til forskning og utvikling over statsbudsjettet er beregnet til å utgjøre 1,02 prosent av Bruttonasjonalproduktet (BNP) i 2019.

Stø kurs, men med justeringer
Den første langtidsplanen for forskning og høyere utdanning kom i 2014. Planen revideres hvert fjerde år for å ta hensyn til politiske og samfunnsmessige endringer. Den reviderte langtidsplanen har fortsatt et tiårig perspektiv (2019–2028), med en konkretisering av mål og innsatsområder for den kommende fireårsperioden.

– Den reviderte langtidsplanen viderefører de tre overordnede målene: Å styrke Norges konkurransekraft og innovasjonsevne, møte store samfunnsutfordringer og utvikle fremragende fagmiljøer. Dette er grunnmuren vi bygger videre på, sier Nybø.

Samtidig gjøres det justeringer i de langsiktige prioriteringene, blant annet legges det til en ny prioritering.

– Vi trenger mer forskning knyttet opp mot samfunnssikkerhet og samhørighet. Vi trenger kunnskap om hva som skaper trygge og velfungerende samfunn og hvordan vi skal møte de store endringsprosessene vi står overfor. Tiltak for økt samhørighet og samfunnssikkerhet vil kreve tverrfaglighet i forskning og utdanning, med bidrag fra humaniora og samfunnsvitenskap, juridiske, tekniske og økonomisk-administrative fag, sier Nybø.

De fem langsiktige prioriteringene er:

  • Hav
  • Klima, miljø og miljøvennlig energi
  • Fornyelse i offentlig sektor og bedre offentlige tjenester
  • Muliggjørende og industrielle teknologier
  • Samfunnssikkerhet og samhørighet i en globalisert verden

– Forskning og utvikling må stå sentralt i utviklingen av et bærekraftig samfunn. Vi må ha kunnskap for å kunne gjøre de riktige valgene slik at vi kan opprettholde vår velstand og velferd, ta vare på en klode som er i ferd med å bli overbelastet og verne om sentrale verdier som frihet og demokrati. Det er det som ligger bak den reviderte langtidsplanen, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø (V).  

Til toppen