1. Hovedtrekk i finanspolitikken

 

Departementet gir med dette sin tilråding om statsbudsjettet medregnet folketrygden for budsjetterminen 1. januar - 31. desember 1996.

1. Hovedtrekk i finanspolitikken

1.1 INNLEDNING

Regjeringens mål er et tryggere og mer rettferdig samfunn med arbeid for alle og økt livskvalitet for det enkelte menneske. En sterk og stabil nasjonaløkonomi er en forutsetning for sysselsetting og velferd. Det er i første rekke utviklingen i vår egen verdiskaping samt vår evne og vilje til å føre en målrettet og ansvarlig økonomisk politikk som kan sikre den politiske handlefriheten til å møte de utfordringene vi står overfor.

Den viktigste oppgaven i årene framover er å skaffe arbeid til alle og trygge velferdssamfunnet. For å greie dette må det legges grunnlag for økt verdiskaping i hele økonomien. Samtidig må produksjon og forbruk skje i pakt med de grenser naturen setter, og forvaltningen av ressursene må være forsvarlig i et langsiktig perspektiv. Hovedprioriteringene i budsjettet er på denne bakgrunn sysselsetting, generasjonshensyn, helse og omsorg. Regjeringen vil føre videre den politikken som er trukket opp i “Solidaritetsalternativet” i Langtidsprogrammet 1994-1997. Dette er en helhetlig strategi for å øke verdiskapingen og sysselsettingen, hvor et hovedelement er en fortsatt lav pris- og kostnadsvekst for å bedre konkurranseevnen.

Hovedlinjene i den økonomiske politikken er:

• Budsjettpolitikken brukes aktivt for å jevne ut svingningene i økonomien og styrke sysselsettingen. Budsjettutviklingen må være forsvarlig i et flerårig perspektiv.
• Penge- og valutapolitikken rettes inn mot stabilitet i kronens verdi målt mot europeiske valutaer.
• Hovedtrekkene i skattesystemet føres videre.
• For fortsatt å styrke den kostnadsmessige konkurranseevnen og dermed grunnlaget for varig økt sysselsetting, er Regjeringen innstilt på å videreføre det inntektspolitiske samarbeidet med partene i arbeidslivet.
• Sysselsettingspolitikken innrettes mot å bedre virkemåten i arbeidsmarkedet og øke muligheten for å få de ledige tilbake i arbeid, slik at ledigheten ikke festner seg, men gradvis kan reduseres.
• Nærings- og distriktspolitikken skal bidra til at landets ressurser utnyttes best mulig, for å sikre sysselsettingen og bevare hovedtrekkene i bosettingsmønsteret.