Statsbudsjettet medregnet folketrygden for budsjettterminen 1996, St.prp.nr 1 (1995-96)

2. Nærmere om budsjettets utgifter

2.1 OVERSIKT

Siden Langtidsprogrammet ble lagt fram, er konjunktursituasjonen både i norsk og internasjonal økonomi vesentlig bedret. En hovedutfordring i den nåværende konjunkturfasen er å bidra til at den sterke oppgangen ledes over i en økonomisk utvikling med stabil vekst, som bringer ledigheten fortsatt ned, men uten at pris- og kostnadsveksten skyter fart. I denne situasjonen er det avgjørende at budsjettpolitikken innrettes slik at den samlede etterspørselen ikke blir for sterk. En stimulering av økonomien i en konjunkturoppgang, i den hensikt å bringe ledigheten raskere ned, vil kunne føre til pressproblemer og tiltakende pris- og kostnadsvekst, og senere økt arbeidsledighet, jf. erfaringene fra tidligere oppgangsperioder.

Regjeringen legger på denne bakgrunn fram et forholdsvis stramt budsjettopplegg for 1996, med en reell underliggende utgiftsvekst på om lag 1/2 prosent sammenliknet med vedtatt budsjett (S III) for 1995. I forhold til anslag på regnskap for 1995 regner en med en reell nedgang i utgiftene på om lag 1/2 prosent. Til sammenlikning forventes en vekst i BNP for Fastlands-Norge på om lag 2 1/2 prosent.

Figur 2.1 viser den underliggende veksten i statens utgifter og veksten i BNP for Fastlands-Norge i perioden 1990-1996. Som det går fram av figuren, har det skjedd en klar innstramming i budsjettet de siste årene. For en nærmere beskrivelse av begrepet “underliggende utgiftsvekst” vises det til Nasjonalbudsjettet 1996 (St.meld. nr. 1 (1995-96)), avsnitt 3.1.3.

Figur 2.1 Reell underliggende utgiftsvekst og vekst i BNP for Fastlands-Norge, 1990-1996.