8 Gjennomføringen av inneværende års budsjett

8.1 Endring på statsbudsjettet for 1998

8.1.1 Statsbudsjettets balanse

De samlede inntektene i statsbudsjettet for 1998, vedtatt i desember 1997, utgjør 499,0 mrd kroner. Utgiftene er på i alt 430,1 mrd kroner. Overføring til og fra Statens petroleumsfond og lånetransaksjoner er ikke inkludert i disse beløpene. Vedtatt budsjett for 1998 viste et oljekorrigert underskudd på 18,3 mrd kroner. En har imidlertid da ikke inkludert 1,1 mrd kroner i utgifter til arbeidsmarkedstiltak i 1998 som dekkes av overførte bevilgninger fra 1997.

Statsbudsjettets netto kontantstrøm fra oljevirksomhet på i alt 87,2 mrd kroner ble i sin helhet foreslått overført til Statens petroleumsfond. Etter at 18,3 mrd kroner ble tilbakeført til statsbudsjettet for å dekke det oljekorrigerte underskuddet, ble det foreslått at det netto settes av 68,9 mrd kroner i petroleumsfondet. Inkludert 5,0 mrd kroner i renter og aksjeutbytte ble petroleumsfondets overskudd anslått til 73,9 mrd kroner.

Anslag på regnskap for 1998 viser nå et oljekorrigert underskudd på 18,8 mrd kroner som er 0,5 mrd kroner høyere enn i vedtatt budsjett. Samtidig anslås statsbudsjettets netto kontantstrøm fra oljevirksomhet å bli 38,4 mrd kroner lavere enn forutsatt i vedtatt budsjett. Inklusive renter og utbytte forventes nå overskuddet i Statens petroleumsfond å bli 35,5 mrd kroner i 1998, som er 38,4 mrd kroner lavere enn anslag basert på vedtatt budsjett.

Tabell 8.1 Statsbudsjettets og Statens petroleumsfonds inntekter og utgifter eksklusive lånetransaksjoner 1998 (mill kroner)

Kilde: Finansdepartementet

Ved at statsbudsjettet etter tilbakeføring fra Statens petroleumsfond gjøres opp i balanse, vil statsbudsjettet kun ha et finansieringsbehov for å dekke nye netto utlån og gjeldsavdrag på tidligere opptatte lån. Brutto finansieringsbehov ble i vedtatt budsjett anslått til 26,1 mrd kroner. Økte utlån forutsettes nå å øke statsbudsjettets finansieringsbehov med 3,5 mrd kroner i forhold til vedtatt budsjett. Dette motsvares dels av økte tilbakebetalinger, slik at netto økning i finansieringsbehovet anslås til 1,5 mrd kroner.

Folketrygden

I det vedtatte budsjettet er folketrygdens finansieringsbehov ført opp med 40,0 mrd kroner. Tilleggsbevilgninger som er vedtatt tidligere i år øker utgiftene under folketrygden netto med 5,4 mrd kroner. Inntekter under folketrygden er økt med 90 mill kroner i 1. halvår. For 2. halvår legges det til grunn at det vil bli fremmet forslag om tilleggsbevilgninger under folketrygden på om lag 0,5 mrd kroner. Folketrygdens inntekter fra trygdeavgiften og arbeidsgiveravgiften anslås å bli 3,6 mrd kroner høyere enn lagt til grunn i vedtatt budsjett. Folketrygdens finansieringsbehov anslås derfor nå til 42,3 mrd kroner.

Statens petroleumsfond

Av redegjørelsen foran framgår det at inntektene fra petroleumsvirksomhet vil bli lavere enn lagt til grunn i vedtatt budsjett. Disse inntektene skal etter lov om Statens petroleumsfond i sin helhet bli overført til dette fondet. Forslaget om redusert overføring til petroleumsfondet på kap 2800 i statsbudsjettet vil bli fremmet i nysalderingsproposisjonen.

I henhold til retningslinjene for petroleumsfondet, jf St prp nr 1 Tillegg nr 10 (1995-96), skal det ved framleggelsen av Gul bok for det kommende år vurderes om det er nødvendig å fremme egen proposisjon med forslag til endringer i kap 5800 Overføring fra fondet, eller om dette kan vente til nysalderingen. Kap 5800 skal økes hver gang det vedtas svekkelser av budsjettbalansen f eks gjennom tilleggsbevilgninger som ikke dekkes av avsetningen for tilleggsbevilgninger under kap 2309. Redegjørelsen i dette kapitlet viser at det oljekorrigerte underskuddet for 1998 nå anslås til 18,8 mrd kroner som er 0,5 mrd kroner høyere enn i vedtatt budsjett. Når statsbudsjettets oljekorrigerte underskudd øker i forhold til vedtatt budsjett skyldes dette blant annet at det er lagt til grunn et anslag på tilleggsbevilgninger som vil bli fremmet i 2. halvår på 2,4 mrd kroner. Det er betydelig usikkerhet knyttet til dette anslaget. Det er derfor ikke grunnlag for å foreslå økte overføringer fra fondet nå. Finansdepartementet vil derfor komme tilbake med forslag om økte overføringer fra fondet til statskassen i nysalderingsproposisjonen for 1998.

8.1.2 Statsbudsjettets inntekter

Tabell 8.2 Endringer i statsbudsjettets inntekter fra vedtatt budsjett 1998 til anslag på regnskap 1998 (mill kroner)

Kilde: Finansdepartementet

I tabell 8.2 er det gitt en oversikt over inntektene i vedtatt budsjett og anslag på regnskap for 1998, mens det i tabell 8.3 er gitt en tilsvarende oversikt over budsjettets utgifter. I anslag på regnskap for 1998 er det bl a innarbeidet vedtatte tilleggsbevilgninger i 1. halvår. Utover de endringer Stortinget allerede har vedtatt er det også innarbeidet forventede tilleggsbevilgninger 2. halvår. I tillegg er det utarbeidet nye anslag for skatte- og avgiftsinntekter, renteinntekter og renteutgifter og inntekter fra statlig petroleumsvirksomhet.

Inntekter utenom petroleumsinntekter

Inntekter utenom petroleumsinntekter anslås nå å bli 6,3 mrd kroner høyere enn i vedtatt budsjett. 0,9 mrd kroner av økningen skyldes vedtatte tilleggsbevilgninger i 1. halvår.

Skatter og avgifter

I forbindelse med behandlingen av St prp nr 65 (1997-98) Omprioriteringer og tilleggsbevilgninger på statsbudsjettet 1998 avviste Stortinget regjeringens forslag til avgiftsøkninger på elektrisitet og mineralolje. Dette bidrar til om lag 700 mill lavere avgiftsinntekter i 1998 enn lagt til grunn i Revidert nasjonalbudsjett. Utover dette anslås de samlede skatte- og avgiftsinntektene i 1998 om lag som i Revidert nasjonalbudsjett.

Anslagene for skatter og avgifter fra Fastlands-Norge er satt opp med 8,6 mrd kroner siden vedtatt budsjett. Direkte skatter og trygdeavgift er økt med 3,2 mrd kroner. Arbeidsgiveravgiften er økt med 1,7 mrd kroner. Merverdi- og investeringsavgiften er oppjustert med 3,9 mrd kroner, mens øvrige særavgifter og toll samlet sett er satt ned med 0,2 mrd kroner.

De reviderte tallene for 1998 er basert på en gjennomgang av statistikken for innbetalte skatter og avgifter hittil i 1998, samt nye vekstanslag for bl a sysselsetting, etterspørsel, lønninger og priser fra 1997 til 1998.

Statens renteinntekter og utbytte i 1998

Bevilgningene for utbytte er i 1. halvår samlet sett økt med 48 mill kroner. Hovedforklaringen er 128 mill kroner i økt utbytte fra selskaper som ligger under Nærings- og handelsdepartementets forvaltning. Dette motsvares dels av at det ikke blir utbetalt utbytte på innskuddskapitalen i Posten Norge BA.

Statens renteinntekter ekskl inntekter fra statlig petroleumsvirksomhet er for 1998 anslått til 13,1 mrd kroner. Dette er en oppjustering på 0,1 mrd kroner i forhold til vedtatt budsjett for 1998. Renteinntektene for statens kontantbeholdning i Norges Bank er omlag som i vedtatt budsjett. Et lavere budsjettoverskudd for staten bidrar isolert sett til lavere gjennomsnittlig innestående på foliokontoen. Dette motvirkes av en noe høyere rente enn tidligere lagt til grunn.

Andre inntekter

Andre inntekter forutsettes nå å bli 2,4 mrd kroner lavere enn lagt til grunn i vedtatt budsjett. Hovedforklaringen er en reduksjon i tilbakeføringen fra Statens Banksikringsfond på 3,2 mrd kroner som følge av at forutsatt salg av bankaksjer i 1998 først vil bli foretatt i 1999.

Petroleumsinntekter

Inntektene fra statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten (SDØE) omfatter i hovedsak driftsresultat, avskrivninger og renter. Videre omfatter inntektene fra petroleumsvirksomheten skatt og avgift på utvinning, inkludert CO ₂-avgift, samt aksjeutbytte fra Statoil.

Inntektene fra SDØE anslås til 44,0 mrd kroner i 1998. Dette er en reduksjon i forhold til vedtatt budsjett på 22,4 mrd kroner. Reduksjonen har særlig sammenheng med redusert driftsresultat som følge av lavere oljepris. I vedtatt budsjett ble det lagt til grunn en oljepris for 1998 på 125 kroner pr fat, mens det i anslaget på regnskapet nå legges til grunn en oljepris for 1998 på 100 kroner pr fat.

Betalte skatter og avgifter fra petroleumsvirksomheten, inkludert CO ₂-avgift, anslås å bli 28,1 mrd kroner i 1998. Anslaget er 14,8 mrd kroner lavere enn vedtatt budsjett.

Betalte skatter (ordinær skatt og særskatt) er nå anslått til 19,5 mrd kroner, 14,5 mrd kroner lavere enn i vedtatt budsjett. Nedjusteringen av anslaget har i første rekke sammenheng med en svakere pris- og produksjonsutvikling. Inntekter fra innbetalt produksjonsavgift anslås nå til 4,7 mrd kroner, en reduksjon på 0,6 mrd kroner i forhold til vedtatt budsjett. Anslaget for innbetalt arealavgift er redusert med 0,1 mrd kroner til 0,4 mrd kroner.

Inntektene fra avgiften på utslipp av CO ₂ i petroleumsvirksomheten er anslått til 3,5 mrd kroner i 1998. Dette er 0,4 mrd kroner høyere enn i vedtatt budsjett. Økningen i anslaget har sammenheng med at satsen for CO ₂-avgift på forbrenning av råolje og naturgass i forbindelse med behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett 1998 ble økt fra 89 øre til 107 øre fra 2. halvår 1998.

Tilbakebetalinger

Tilbakebetalinger av lån forventes nå å bli 2,0 mrd kroner høyere enn i vedtatt budsjett. I hovedsak gjelder dette tilbakebetalinger fra NSB Gardermobanen A/S på 1,7 mrd kroner. I tillegg forventes noe høyere tilbakebetalinger fra SIVA, Statens landbruksbank og Husbanken.

8.1.3 Statsbudsjettets utgifter

Tabell 8.3 Endringer i statsbudsjettets utgifter fra vedtatt budsjett 1998 til anslag på regnskap 1998 (mill kroner)

Kilde: Finansdepartementet

Utgifter utenom petroleumsutgifter

Utgifter utenom lånetransaksjoner og utgifter til petroleumsvirksomhet forventes å øke med 6,9 mrd kroner fra vedtatt budsjett til regnskap for 1998. Dette inkluderer imidlertid 1,1 mrd kroner til arbeidsmarkedstiltak som finansieres med overførte bevilgninger fra 1997. Flere forhold bidrar til å forklare økningen i utgifter etter vedtatt budsjett. Viktigst er inntektsoppgjørene som ga om lag 3 mrd kroner høyere utgifter enn forutsatt i vedtatt budsjett og Jernbaneverkets overtakelse av jernbanestrekningen Gardermoen - Eidsvoll på 1,7 mrd kroner. Det er forutsatt at disse merutgiftene ikke skal dekkes av avsetningen for tilfeldige utgifter. Gjenstående reserver for tilleggsbevilgninger i 2. halvår er begrensede. En forventet tilleggsbevilgning på 1,5 mrd kroner for å dekke allerede gitte tilsagn om verftstøtte i 1996 og 1997 kan dermed gi tilsvarende høyere utgifter.

Driftsutgifter, utgifter til nybygg og anlegg og overføringer

Driftsutgifter, utgifter til nybygg og anlegg og overføringer anslås nå å bli 13,8 mrd kroner høyere enn i vedtatt budsjett. Hovedforklaringen er at disse postene inkluderer bevilgninger for å dekke inntektsoppgjør og bevilgninger som dekkes gjennom reduserte avsetninger for tilleggsbevilgninger under ymse utgifter. Allerede da budsjettet ble vedtatt, la en til grunn at regnskapet ville vise en merutgift på 1,2 mrd kroner til arbeidsmarkedstiltak. Bakgrunnen er at en i vedtatt budsjett forutsatte at overførte midler fra 1997 skulle brukes til å finansiere arbeidsmarkedstiltak i 1998.

I 2. halvår 1998 vil det ventelig bli lagt fram forslag om økte utgifter på 2,4 mrd kroner. Økte utgifter under folketrygden anslås da samlet å utgjøre om lag 0,5 mrd kroner. Det vil bl a være nødvendig å øke bevilgningene til sykepenger på bakgrunn av en generelt høyere lønnsvekst fra 1997 til 1998. På statsbudsjettet vil det i tillegg bl a være nødvendig å øke bevilgningen til verftstøtte med om lag 1,5 mrd kroner og bevilgningene til asylsøkere og flyktninger med 0,2-0,3 mrd kroner.

Renteutgifter

Renteutgiftene på statens gjeld er oppjustert med 225 mill kroner i forhold til vedtatt budsjett.

Tilfeldige utgifter

I vedtatt budsjett var det avsatt 7,3 mrd kroner som reserve for å dekke tilleggsbevilgninger i inneværende år. Det var da inkludert en reserve på 0,8 mrd kroner for å innføre kontantstøtte til 1-åringer fra 1. august. Etter at denne bevilgningen ble fremmet i vår var reserven for tilleggsbevilgninger redusert til 6,5 mrd kroner.

Dette beløpet skulle dekke lønns- og trygdeoppgjørene innenfor en ramme for inntektsvekst på 3,5 pst fra 1997 til 1998, samt generelle tilleggsbevilgninger. Som et ledd i trygdeoppgjøret var det forutsatt at minstepensjonen for enslige skulle økes med 1000 kroner pr måned. Lønns- og trygdeoppgjørene er nå gjennomført og fordelt på driftsutgifter og overføringer til private. Bevilgningene til inntektsoppgjør utgjør samlet 8,1 mrd kroner, noe som ga en ramme på 5 3/4 pst for lønnsoppgjøret for statsansatte og trygdeoppgjøret. I tillegg kommer økte utgifter til sykepenger som følge av høyere lønnsvekst.

I tillegg skal kap 2309 dekke overskridelsestillatelser som Finansdepartementet har fullmakt til å gi. Det bør derfor stå igjen 100 mill kroner etter at bevilgningen er satt ned ved nysalderingen av 1998-budsjettet. Dette beløpet anses tilstrekkelig til å dekke gitte overskridelser og beløp som direkte regnskapsføres på posten.

Sett på bakgrunn av det forventede behovet for tilleggsbevilgninger i 2. halvår er det som nevnt begrensede midler igjen for å dekke tilleggsbevilgninger i løpet av 2. halvår under kapittel 2309.

Utgifter til petroleumsvirksomhet

Utgiftene til petroleumsvirksomheten består av SDØEs andel av investeringene på sokkelen, overføringer til Statens petroleumsforsikringsfond og utgifter knyttet til disponering av innretninger på sokkelen.

Utgiftene til petroleumsvirksomheten anslås å bli 26,3 mrd kroner i 1998. Dette er en økning på 1,2 mrd kroner i forhold til vedtatt budsjett 1998. Endringen kommer hovedsakelig av at anslaget for SDØEs andel av investeringer på sokkelen er hevet med 1,8 mrd kroner og at overføringene til Statens petroleumsforsikringsfond er redusert med 0,6 mrd kroner.

Lånetransaksjoner

Anslaget for utlån er økt med 3,5 mrd kroner. Samlet sett er det i 1. halvår bevilget 3,6 mrd kroner i egenkapital i Telenor AS og lån til Oslo Lufthavn AS og NSB Gardermobanen AS.

8.2 Statsregnskapet medregnet folketrygden for 1. halvår 1998

8.2.1 Inntekter

De totale inntekter utenom lånetransaksjoner utgjør i perioden 1. januar - 30. juni 1998 242,9 mrd kroner. Overføringen fra Statens petroleumsfond er da ikke inkludert. De største inntektspostene framgår av tabell 8.4.

Tabell 8.4 Statsbudsjettets inntekter utenom lånetransaksjoner og overføring fra Statens petroleumsfond 1998. Anslag på regnskap og regnskapsført beløp pr 30.6.98 (mill kroner)

Kilde: Finansdepartementet

8.2.2 Utgifter

Statsregnskapet medregnet folketrygden viser at det pr 30. juni 1998 er regnskapsført utgifter på 221,5 mrd kroner utenom lånetransaksjoner og overføring til Statens petroleumsfond. Tabell 8.5 viser hvordan beløpet fordeler seg på utgiftsarter.

Tabell 8.5 Statsbudsjettets utgifter utenom lånetransaksjoner og overføringer til Statens petroleumsfond 1998. Anslag på regnskap og regnskapsført beløp pr 30.6.98 (mill kroner)

Kilde: Finansdepartementet

8.2.3 Resultat

Tabell 8.6 viser hovedtallene i statsbudsjettets inntekter og utgifter ekskl lånetransaksjoner pr. 30.6.98.

Tabell 8.6 Statsbudsjettets inntekter og utgifter utenom lånetransaksjoner og overføring til/ fra Statens petroleumsfond 1998. Anslag på regnskap og regnskapsført beløp pr 30.6.98. (mill kroner)

Kilde: Finansdepartementet

Utenom oljevirksomheten viser regnskapet for 1. halvår 1998 et underskudd før lånetransaksjoner på 10,4 mrd kroner. Renter på statkassens foliokonto i Norges Bank, anslått til 4,2 mrd kroner, vil først komme til inntekt i statsregnskapet mot slutten av året. Dette bidrar til å forklare at statsbudsjettets oljekorrigerte underskudd i 1. halvår utgjør 55,1 pst av det samlede forventede oljekorrigerte underskuddet for 1998.

Brutto finansieringsbehovet for å finansiere utlån og gjeldsavdrag var 22,3 mrd kroner i 1. halvår. Dette utgjør 80,9 pst av samlet forventet finansieringsbehov for 1998. Statens høye brutto finansieringsbehov i 1998 kan i stor grad tilskrives 19,6 mrd kroner i gjeldsavdrag på tidligere opptatte lån. 74,1 pst av disse tilbakebetalingene er foretatt i 1. halvår. Det er i perioden tatt opp 12,1 mrd kroner i statslån.

Tabell 8.7 Statsbudsjettets lånetransaksjoner og finansieringsbehov 1998. Anslag på regnskap og regnskapsført beløp pr 30.6.98 (mill kroner)

Kilde: Finansdepartementet

For nærmere detaljer vedrørende statsregnskapet for 1. halvår 1998 vises til tabellene i vedlegg 2.

Finans- og tolldepartementet

t i l r å r :

At Deres Majestet godkjenner og skriver under et framlagt forslag til proposisjon til Stortinget om statsbudsjettet medregnet folketrygden for 1999.

Vi HARALD,

s t a d f e s t e r :

Stortinget blir bedt om å gjøre vedtak om statsbudsjettet medregnet folketrygden for 1999 i samsvar med et framlagt forslag.

Tilråding fra Finans- og tolldepartementet ligger ved.