KAP 328 MUSEUMS- OG ANDRE...

KAP 328 MUSEUMS- OG ANDRE KULTURVERNFORMÅL

(jf kap 3328)

Kapitlet omfatter de statlige virksomhetene Norsk museumsutvikling, Bunad- og folkedraktrådet og Arkeologisk museum i Stavanger, dessuten seks nasjonale minnes- merker. Videre omfatter kapitlet tilskudd til tolv nasjonale institusjoner og tre knutepunkt- institusjoner og tilskudd til museumsdrift i fylkeskommunene. Tilskudd til museums- og andre kulturvernorganisasjoner, Norges Husflidslag, de tre seilskipene Christian Radich, Statsraad Lehmkuhl og Sørlandet, og til andre faste tiltak på museums- og kulturvern- området er også ført opp under dette kapitlet. I tillegg omfatter kapitlet prosjektmidler på kulturvernområdet og tilskudd til sikringstiltak i museene.

Budsjettforslag 1999

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen gjelder lønns- og driftsutgifter for Norsk museumsutvikling, Arkeologisk museum i Stavanger, Bunad- og folkedraktrådet og Uranienborg - Roald Amundsens hjem. Det er lagt inn midler til økte husleieutgifter og en økning til Norsk museumsutvikling til utgifter i forbindelse med innflytting i nye lokaler. Videre er det er lagt inn midler til ny forskerstilling ved Arkeologisk museum i Stavanger. Midler til Eidsvollsminnet, som tidligere ble bevilget over denne posten, er lagt inn i tilskuddet til Eidsvoll 1814 - Rikspolitisk senter under kap 328, post 70.

Fordeling av bevilgningen:

Post 21 Arkeologiske og andre oppdrag

Arkeologisk museum i Stavanger får inntekter fra arkeologiske undersøkelser. Bevilgningen skal bl a dekke lønn til fjorten faste og fire tidsavgrensede årsverk. Bevilg- ningen kan bare benyttes i samme omfang som det kan skaffes inntekter. Posten kan over- skrides med inntil samme beløp som museet får som merinntekter under kap 3328, post 02 Inntekter ved oppdrag, jf forslag til vedtak IV nr 1.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Midlene under denne posten skal benyttes til oppbygging av utstillinger og kjøp av inventar og utstyr ved Arkeologisk museum i Stavanger. Forslaget er i forhold til 1998 redusert som følge av at det i 1998 ble bevilget midler under denne posten til dekning av engangsutgifter i forbindelse med kjøp av Sigrid Undsets Bjerkebæk.

Post 60 Tilskuddsordning for museer

Bevilgningen på denne posten blir utbetalt til fylkeskommunene og gjelder den statlige delen av tilskuddet til museumsdrift i fylkeskommunene. Fylkeskommunene yter også selv driftsmidler til museene.

Formålet med museumstilskuddsordningen er å virke stimulerende på et desentralisert museumstilbud. I alt ca 260 museer mottar tilskudd fra vedkommende fylkeskommune gjennom denne ordningen. Fylkeskommunen avgjør fordelingen av midlene til de enkelte museene, med tilhørende ansvar for regnskap og rapport.

Fylkeskommunene rapporterer årlig til Kulturdepartementet om bruken av midlene og fordelingen på institusjonene.

Museumstilskuddsordningen foreslås styrket med 10 mill kroner. Dette tilsvarer en økning på 9 pst fra 1998.

Post 70 Nasjonale institusjoner

Bevilgningen under denne posten omfatter institusjoner der staten dekker det samlede offentlige driftstilskuddet. Videre gjelder bevilgningen seks statseide minnesmerker der museumsdriften ivaretas av ikke-statlige institusjoner.

Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum forvalter Norske Kunsthåndverkeres fond for innkjøp av norsk kunsthåndverk.

Eidsvoll 1814 - Rikspolitisk senter er under etablering og skal åpne 17. mai 2000. På bakgrunn av dette foreslås et tilskudd på 5,9 mill kroner til senteret. I det samlede tilskuddet inngår også midler til drift av Eidsvollsminnet. Departementet tar sikte på å organisere det samlede tiltaket som en stiftelse, dog slik at Eidsvollsbygningen med tilhørende innbo fortsatt er statlig eiendom, men blir forvaltet av den nye stiftelsen.

Norsk museum for fotografi - Preus fotomuseum flytter i 1999 inn i nye lokaler på Karljohansvern i Horten. Det er avsatt midler til dekning av økte utgifter i forbindelse med nyetableringen.

Det er lagt inn en økning av tilskuddet til Ringve Museum.

Videre er det lagt inn en økning av tilskuddet til Norsk Skogbruksmuseum. Økningen er tilskudd til styrking av utstillingsvirksomheten ved museet.

Fordeling av bevilgningen:

Post 72 Knutepunktinstitusjoner

Bevilgningen under denne posten omfatter institusjoner der staten dekker 60 pst av det offentlige driftstilskuddet. Dette gjelder Kunstindustrimuseet i Oslo, Vestlandske Kunst- industrimuseum og Stiklestad Nasjonale Kultursenter.

Fordeling av bevilgningen:

Post 78 Ymse faste tiltak

Posten dekker bl a tilskudd til Norges Husflidslag, sikringstiltak i museene, seilskipene Christian Radich, Statsraad Lehmkuhl og Sørlandet, museumsforbundene, kjøp av studie- plasser innen konservering i utlandet, Internasjonalt Kultursenter og Museum, Norsk etnologisk gransking og Arkiv for kirkehistoriske tradisjoner.

Det foreslås 1,5 mill kroner til videre arbeid med prosjektet Ivar Aasen-tunet. Videre blir tilskuddene til Vassdragssenteret Labro og Kvæntunet - senter for kvænsk språk og kultur, foreslått videreført.

For øvrig omfatter bevilgningsforslaget 2 mill kroner til videre arbeid med Jugendsenteret i Ålesund. Jugendsenteret har inngått samarbeidsavtaler med Ålesund Museum og Norsk Arkitekturmuseum. Kulturdepartementet vil føre videre drøftelser med de involverte parter om organiseringen av tiltaket.

Videre omfatter posten 7,7 mill kroner som skal dekke drift og utvikling av Kulturnett Norge med tilhørende sektornett for arkiv, bibliotek, museum og kunst.

Resultatmål for 1999

Departementet legger til grunn følgende hovedmål og resultatmål i 1999:

Resultatrapport for 1997

Rapporten tar utgangspunkt i de resultatmålene som ble presentert i St prp nr 1 (1996-97). Tallmaterialet baserer seg på museumsstatistikken for 1997. Statistikken gjelder alle museer, ikke bare de institusjonene som hører inn under Kulturdepartementets ansvarsområde og tilskuddsordninger.

Resultatmål 1.1: Nyinnsamling av gjenstandsmateriale skal i størst mulig grad være basert på innsamlings- og/eller forskningsplaner

Museumsstatistikken for 1996 og 1997 viser at anslagsvis 120 museer har forsknings- planer. Ca 140 museer har rapportert at de har innsamlingsplaner.

Resultatmål 1.2: Innsamlingspolitikken i de kulturhistoriske museene sett under ett skal prioritere bygnings-, gjenstands-, foto-, og arkivmateriale som gjelder 1900-tallets kulturhistorie

De kulturhistoriske museene har rapportert om følgende innsamling i 1997:

Av de kulturhistoriske gjenstandene som ble samlet inn i 1997 var 17 914 gjenstander fra perioden 1900-1945, 12 030 fra perioden etter 1945. Det ble samlet inn 13 203 fotografier fra perioden 1900-1945, mens størsteparten av det innsamlede fotomaterialet fra 1900-tallet var fra nær fortid og samtid. Museene forvaltet i alt 5033 verneverdige bygninger ved utgangen av 1997. Det var en tilvekst på 67 bygninger i 1997, 46 av disse var fra 1900-tallet.

Resultatmål 1.3: Museene skal legge opp arbeidet slik at tilvekst blir katalogisert så snart som mulig etter at materialet er kommet inn, og de institusjonene som har restanser av ukatalogisert tilfang, skal lage tiltaksplaner for hvordan de skal komme à jour med katalogiseringen

Ved utgangen av 1997 hadde museene ansvaret for over 22,8 millioner objekter. Til- veksten totalt i 1997 var 402 532 objekter, hvorav 176 795 fotografier. Av det innsamlede materialet i 1997 var 64 172 gjenstander registrert i samsvar med innsamlings- og forskningsplanene. 234 av 539 museer har laget tiltaksplaner for å komme à jour med katalogiseringen. Av de museene som har laget slike planer var 203 kulturhistoriske museer, 11 kunst- og kunstindustrimuseer og 11 både kultur- og naturhistoriske museer.

Resultatmål 1.4: Det skal arbeides målrettet for å få bedre sikrings- og bevaringsforhold i museene

219 museer av de museene som har rapportert til museumsstatistikken for 1997 hadde sikringsplaner for klargjøring av tekniske og administrative rutiner. Dette er en økning på 8 museer i forhold til 1996.

I 1997 fordelte Norsk museumsutvikling 5,8 mill kroner til sikringstiltak ved museene. Museene gjennomførte brannsikringstiltak i 177 525 kvadratmeter av lokalene. Herav var tiltakene i 55 583 kvadratmeter, eller i underkant av en tredjedel, finansiert med tilskudd fra Norsk museumsutvikling. I underkant av 123 000 kvadratmeter ble tyverisikret, hvorav 38 000 med tilskudd fra Norsk museumsutvikling. Dette er i samme størrelsesorden som det sikringsarbeidet som ble utført i 1996. Ved nybygg eller ombygging av eksisterende lokaler fikk 4 673 kvm magasinareal tilfredsstillende klimakontroll.

Resultatmål 1.5: Museene skal legge til rette for forskning i tilknytning til samlingene

Ved Arkeologisk museum i Stavanger arbeides det med tre forskningsprosjekter, og 6 doktorgradsstipendiater er tilknyttet museet. Ved Norsk Arkitekturmuseum arbeidet en doktorgradsstipendiat med et forskningsprosjekt støttet av Norges forskningsråd. Norsk Folkemuseum har en egen forskningsavdeling med 11 fast ansatte i 1997.

Resultatmål 2.1: Det samlede museumstilbudet skal nå ut til et stadig bredere publikum, og barn og unge er i så måte en særlig viktig målgruppe.

Besøkstallet for de 539 museene som rapporterte til museumsstatistikken 1997 var 9 109 609. Enkeltbesøk utgjorde 5 149 684. Herav var antallet enkeltbesøk av barn og unge 788 084. Antallet barn og unge i gruppebesøk var 588 209.

Oversikten under viser besøkstallene for museer som i 1997 fikk bevilgninger eller driftstilskudd direkte fra Kulturdepartementet:

Besøkstallene har samlet sett vært stabile fra 1996 til 1997. Nordenfjeldske Kunst- industrimuseum og Stiklestad Nasjonale Kulturhus har opplevd en markant økning i besøkstall sammenlignet med 1996. Årsaken til dette er at 1997 var jubileumsår for Trondheim by, noe som trakk mye publikum til Trondheim og omegn. Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum markerte 1000-årsjubileet med 15 utstillinger, og for hoved- satsningen Fra Trondheims skattkammer ble det registrert 27 000 besøkende. Også Ringve Museum har hatt en økning i besøkstall fra 1996 på grunn av jubileet og utstillingen Ringve 1000 som ble etablert i den forbindelse. Kunstindustrimuseet i Oslo, som hadde en betydelig nedgang fra 1995 til 1996, har hatt en oppgang i besøkstallene i 1997. Det eksepsjonelt høye besøkstallet for 1995 skyldtes utstillingen Dronning Maud - kongelig mote 1896-1938. Tallene for øvrig viser en nedgang i publikumsbesøk fra 1996. Ved Maihaugen og museene i Bergen har dette sannsynligvis sammenheng med 1000-årsjubileet i Trondheim, som bl a førte til at konferanser og andre arrangementer ble lagt dit.

Det rapporteres om ulike formidlingstiltak tilrettelagt med tanke på barn og unge. Norsk Skogbruksmuseum har arrangert 10 forskjellige temadager for skoleklasser. Norsk Arkitekturmuseums utstilling Historiens hus hadde sitt første hele visningsår i 1997. Utstillingen vakte stor interesse blant publikum, og det ble organisert omvisninger bl a for skoleklasser. Museet har også arrangert byvandringer i Oslo. Arkeologisk museum i Stavanger har egen skoletjeneste med undervisningstilbud for barn og unge. Flere museer rapporterer at de i 1997 har lagt vekt på å tilpasse undervisningstilbudet den nye grunn- skolereformen.

Resultatmål 2.2: Flest mulig institusjoner skal ha laget langtidsplan for formidlingstiltak rettet mot barn og unge

Museumsstatistikken for 1997 viser at 136 museer har laget langtidsplaner for for- midling rettet mot barn og unge. I 1996 hadde 118 museer langtidsplaner, og i 1995 var det 115.

Norsk museumsutvikling publiserte i 1997 rapporten Formidling til barn og unge, en oversikt over museenes tiltak og planer. 131 museer svarte på henvendelsen fra NMU. De fleste tiltakene var laget for besøk av grupper, med hovedvekt på barnehager, skolefritids- ordninger og klasser fra førskole til videregående skole. Svarene fra museene viser mange fellestrekk i museenes formidlingstiltak i forhold til barn og unge med hensyn til valg av tema og metoder. Innholdet i formidlingen faller i hovedsak sammen med museenes tematiske arbeidsområder, men flere museer legger etter hvert vekt på tverrfaglig formidling.

Resultatmål 2.3: Flest mulig institusjoner skal ha laget planer for hvordan kulturhistorie og naturhistorie kan forenes i formidlingstiltak

60 museer rapporterte i 1997 at de hadde planer for hvordan kulturhistorie og naturhistorie kan samles i formidlingstiltak. Norsk Bergverksmuseum hadde i samarbeid med Norsk museumsutvikling utformet prosjektet GEOMUSA, et undervisningsopplegg for skoleelever som dekker læringsmålene i geologi for 5. klasse i grunnskolen. NMU ga støtte til et samarbeidsprosjekt mellom Agder naturmuseum og botaniske hage og Vest-Agder fylkesmuseum om bruk av naturens matressurser. På bakgrunn av prosjektet lages det en vandreutstilling til bruk i Agder-fylkene.

Resultatmål 2.4: Museene skal arbeide for å bedre kvaliteten på, tilgangen til og formidlingen av samlingene gjennom målrettet bruk av informasjonsteknologi

Paleontologisk Museum i Oslo fikk midler fra Norsk museumsutvikling til å utvikle en Internett-tjeneste som omfatter presentasjon av utstillingene, tilgjengeliggjøring av informasjon og undervisningsopplegg. Prosjektet er fullført i 1998. Norsk Teknisk Museum og Norsk Bergverksmuseum fikk støtte til å etablere en skoletjeneste på Internett der museene skal samarbeide om fellesemner. Maihaugen fikk støtte til å lage en elektronisk utgave av utstillingen Langsomt ble landet vårt eget. NMU ga også støtte til etableringen av Museumsnett Sogn og Fjordane, et treårig samarbeidsprosjekt mellom museene i fylket og kulturetaten som skal starte i 1998.

Resultatmål 3.1: For å sikre god og meningsfull bruk av resultatstyring innen museums- området skal museene rapportere på særskilt skjema

I henhold til nytt økonomireglement i Staten skal fylkeskommunene og de institusjonene som får direkte støtte fra Kulturdepartementet rapportere tilbake til Kulturdepartementet i henhold til de gitte hovedmål og resultatmål, samt de retningslinjer som oppgis i tildelingsbrevet fra departementet. Det foretas generell rimelighetskontroll av rapportene.

Av 700 administrative enheter med ansvar for 800 museer rapporterte 539 til museumsstatistikken for 1997, mot 552 i 1996. Dette skyldes dels manglende rapportering, dels sammenslåing av enheter og at kommunen i enkelte tilfeller leverer en samlet statistikk for flere museer.

Resultatmål 3.2: Det skal stimuleres til utviklingsprosjekt som fremmer kompetanseheving i museumsarbeidet, samordning og samarbeid mellom institusjonene

Norsk museumsutvikling forvaltet i 1997 til sammen kr 5 812 000 i prosjektmidler. Prosjektene ble enten gjennomført av Norsk museumsutvikling eller av andre.

Flere fylkeskommuner har igangsatt samordningsprosjekter. I Akershus er det opprettet et kulturhistorisk kompetansesenter og museum som fungerer som samordningsinstans for Akershus-museene. I Aust-Agder ble det etablert en museumstjeneste i 1997, med sam- ordnings- og veiledningsoppgaver for fylkets museer. I Hedmark, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag pågår det arbeid med utviklingen av fylkesdelplaner for kulturvern, og i Sogn og Fjordane arbeides det med planer for et museumsforum.

Oppfølging av nytt økonomireglement

Tilskuddsordningen for sikringsmidler i museer og samlinger, post 78

Beskrivelse

Norsk museumsutvikling fordeler tilskuddsmidler til museer og samlinger. Alle museer kan søke om midler til sikring med unntak av statlige museer som fremmer slike behov gjennom ordinær budsjettsøknad.

Formål

Formålet med tilskuddsordningen er å sikre natur- og kulturarven ved museene i forhold til risiko for akutt skade i forbindelse med brann, tyveri, naturskade og annen skade.

Tilskuddet fastsettes skjønnsmessig.

Museer som søker tilskudd må oppfylle følgende kriterier:

1. ha utarbeidet selvstendige risikovurderinger
2. ha utarbeidet helhetlige sikringsplaner for institusjonen
3. ha en organisasjon som kan ivareta gjennomføringen av tiltaket.

Rapportering og kontroll

Tilskuddet utbetales forskuddsvis på anmodning fra tilskuddsmottaker.

Tilskuddsmottaker skal sende inn rapport og avlegge regnskap for prosjektet innen 1. april det påfølgende år. Regnskap for tilskudd over kr 100 000 skal revideres av stats- autorisert eller registrert revisor. Unntatt fra dette kravet er institusjoner som benytter kommunerevisjonen eller annet offentlig revisjonsorgan.

Norsk museumsutvikling vurderer den faglige rapporten i forhold til fastsatte mål for det enkelte tiltak. Norsk museumsutvikling kontrollerer at den økonomiske rapporteringen fra institusjonen er i tråd med vilkår fastsatt i regelverk og tilsagnsbrev, og at bekreftelse som kreves fra revisor, foreligger. Utover dette foretar Norsk museumsutvikling ikke ytterligere kontroll.

KAP 3328 MUSEUMS- OG ANDRE KULTURVERNFORMÅL

(jf kap 328)

Post 01 Ymse inntekter

Posten gjelder i hovedsak billett- og salgsinntekter ved Arkeologisk museum i Stavanger.

Post 02 Inntekter ved oppdrag

Posten gjelder inntekter i forbindele med oppdragsvirksomheten ved Arkeologisk museum i Stavanger, jf kap 328, post 21.