Hovedinnledning

Regjeringens politikk på kultur,- medie- og idrettsområdet

Kulturpolitikkens betydning og utfordringer i dagens samfunn

Kunst og kultur er drivkraft og retningsviser i samfunnsutviklingen. Utvikling omfatter mer enn økonomisk vekst og teknologiske forbedringer. Samfunnets utviklingsbegrep må også romme perspektiver knyttet til menneskets evne til refleksjon i tid og rom, evne til verdivalg, evne til å ta ansvar og til å vise solidaritet. Videre vil utvikling også innen f eks økonomi og teknologi alltid være basert på skaperevne, øyne for å se nye løsninger og evne til å utnytte det verdifulle i det å ha et mangfold av innfallsvinkler når en skal nærme seg et problemfelt. Storsatsinger som hovedflyplass, oljeplattformer og IT-sentra er ikke bare bygd av sement, kabler og fiberoptikk – men vel så mye av ideer, initiativ, vilje og kreativitet. Dette illustrerer kulturens og kulturpolitikkens grunnleggende og sektorover- gripende betydning.

Kunst og kultur gir oss både røtter og vinger. Begge deler er nødvendig i en krevende tid, preget av store og raske endringsprosesser og der mange kan oppleve avmakt og fremmedgjøring i forhold til et uoversiktlig samfunn. Kulturopplevelser og kulturdeltakelse i et fellesskap gir tilhørighet og skaper forståelse for sammenhenger i tilværelsen. Kulturell egentrygghet og refleksjoner rundt eget ståsted er grunnleggende for å kunne være en bevisst og handlende samfunnsaktør. Samtidig representerer kunstens og kulturens evne til å utfordre det bestående, presentere nye versjoner og stille kritiske spørsmål en avgjørende kilde til utvikling og vekst. Norge er et flerkulturelt samfunn. Erkjennelsen av dette må prege alle deler av kulturpolitikken. Mangfoldet av innfallsvinkler gir et rikere kulturliv og et vidt spekter av utviklingsmuligheter.

Retten til ytringsfrihet og kunstnerisk frihet er grunnleggende forutsetninger for all kulturell og kunstnerisk aktivitet. Mangfold og motsetninger er et sunnhetstegn for et levende demokrati og for et levende kultursamfunn. Små språksamfunn og kulturer er spesielt utsatt i en tid der globaliseringsprosesser og internasjonal kommersiell kultur- industri innebærer et sterkt press i retning av standardisering og kulturell ensretting. Dette legger et spesielt ansvar på kulturpolitikken. Kulturpolitikken må også vise vilje til å stå opp mot en samfunnsutvikling der markedets makt blir det eneste avgjørende. Det er en sentral kulturpolitisk oppgave å vise at det finnes verdier som ikke bare kan måles i kroner og øre.

Et stadig bedre utbygd medietilbud river ned kulturelle grenser og skaper grunnlag for bedre gjensidig forståelse og muligheter for kulturell utvikling. Samtidig kan det stadig sterkere medietrykket fortrenge lokal kulturell egenaktivitet og føre til passivisering. En bevisst og synlig oppvurdering av kulturell egenaktivitet er derfor viktig. Det er regjeringens mål å arbeide for at mennesker i Norge skal se seg selv som aktive, handlende deltakere i historien, ikke bare som passive mottakere av kulturtilbud. Historisk utvikling skapes gjennom menneskelige handlinger og hver enkelts bevissthet om dette er avgjørende. Denne målsettingen ligger til grunn for regjeringens arbeid innen idrett-, media- og kulturpolitikk.

Kulturvernsektoren representerer en viktig del av kulturpolitikken. Institusjoner innenfor bibliotek-, arkiv-, museum- og språkfeltet har et sentralt ansvar for å ta vare på kulturarven og videreformidle og videreutvikle denne. Ivaretakelse av tradisjoner må ses i nær sammenheng med stimulering av nyskapning og kreativitet. Kulturarvens verdi ligger i en levendegjøring og aktualisering i samtida. Kulturvernarbeidet må også legge vekt på at alles tradisjoner er like mye verd. Erkjennelsen av dette innebærer å gi for eksempel kvinnehistorie, samisk kultur og innvandrerkultur sin rettmessige plass i kulturvern- arbeidet. Kulturpolitikken må videre legge til rette for gode rammebetingelser for nyskaping og formidling av profesjonell kunst innen ulike kunstformer – som litteratur, scenekunst, musikk, bildende kunst, arkitektur osv. Også her er det avgjørende at mang- foldet av innfallsvinkler gis rom.

Ved siden av den profesjonelle kunsten har også de frivillige kulturaktivitetene sin sentrale plass i kulturpolitikken. Amatørvirksomhet og engasjement i frivillige organisa- sjoner er av stor betydning både for den enkelte og for lokalsamfunnet. Målet for idrettspolitikken er idrett for alle. Dette innebærer en sterk satsing på breddeidretten og tilrettelegging for spesielle grupper som for eksempel funksjonshemmede eller innvandrer- ungdom i storbyene. Mediepolitikkens hovedmålsetting er på sin side å sikre ytrings- friheten og mediemangfoldet. Sammenhengen mellom kultur, miljø og helse er viktig i forhold til mange av utfordringene vi står overfor.

Vi nærmer oss et tusenårsskifte. Sekundet mellom 31. desember 1999 og 1. januar 2000 vil i seg selv ikke forandre oss som mennesker og som samfunn. Det er hva vi gjør ut av en slik anledning som er avgjørende – hvordan vi tenker om oss selv og hverandre, om fortid, framtid og samtid. Regjeringen legger opp til en markering som kan samle befolkningen uavhengig av forskjeller som ofte splitter oss opp i andre sammenhenger, slik som kjønn, alder, bosted, etnisk og religiøs tilhørighet, sosial status, seksuell legning osv. Regjeringen ønsker en markering som kan innebære et kulturelt løft, samtidig som det gir en anledning til å stoppe opp og tenke over hvilke verdier vi vil bygge på – hva slags samfunn vi egentlig vil ha.

Utviklingen for kultursektoren på 1990-tallet

Statistisk sentralbyrå har i 1990-årene foretatt kulturbruksundersøkelser. Utgangs- punktet for tidsserieundersøkelsene er 1991, og foreløpig er den siste undersøkelsen for kultursektoren fra 1997.

Andel av befolkningen i alderen 9 til 79 år som har benyttet ulike kulturtilbud i 1997 sammenlignet med 1991 og 1994:

Barn og ungdom er større brukere av de fleste kulturtilbud enn andre aldersgrupper. Kvinner går oftere på teater, opera- og ballettforestillinger, klassiske konserter, kunst- utstillinger og folkebibliotek enn menn, mens menn i større grad går på idretts- arrangement, og noe mer på populærkonserter og museer enn kvinner. Folk med høy utdanning benytter kulturtilbudene hyppigere enn personer med lav utdanning. Høy inntekt har også en klar sammenheng med bruk av de ulike kulturtilbudene, men ikke i samme grad som utdanning.

Befolkningens bruk av kulturtilbud har også sammenheng med tilgjengeligheten til tilbudene. Bruken synker jo lenger unna de enkelte tilbudene er. Dette gjelder særlig kunst- utstillinger, kinoforestillinger, idrettsarrangement og folkebibliotek, mens det har mindre betydning for teater/musikal/revy og konserter.

Barn og ungdom, personer med lav utdanning og de som bor i spredtbygde strøk benytter profesjonelle tilbud i mindre grad enn amatørtilbud. De som bor i storbyene, særlig de som bor i Oslo-området, benytter profesjonelle tilbud i større grad enn amatør- tilbud.

Hovedmål for kulturpolitikken

I dokumentet ”Politisk grunnlag for en Sentrumsregjering” datert 14. oktober 1997 erklærer sentrumspartiene at kulturpolitikken er en grunnpilar i arbeidet for bedre livs- kvalitet og trivsel. Regjeringen vil støtte et aktivt kulturliv og stimulere såvel profesjonelle kulturtilbud som egenaktivitet.

Hovedsatsingsområder for regjeringens kulturpolitikk er:

• Møteplasser for kunstnerisk utvikling og kulturell utveksling

  Det er et sentralt mål for regjeringen å gjøre kunst og kultur av høy kvalitet tilgjengelig for flest mulig. Dette innebærer en satsing på formidling og tilgjengeliggjøring for ulike grupper og i alle deler av landet. Kommunene og fylkeskommunene må fortsatt stå ansvarlig for oppføring og drift av lokale og regionale kulturbygg, men staten må bidra økonomisk til oppføring av slike bygg.

• Tusenårsskiftet som kulturelt løft

  Markeringen av tusenårsskiftet er en enestående anledning til refleksjon over fortid og framtid, og skal løfte opp det kulturelt verdifulle ved et flerkulturelt samfunn. Marker- ingen skal bidra til at vi tar vare på viktige historiske og kulturelle minner fra fortida og være en bevisst satsing for å møte de kulturelle, verdimessige og miljømessige utford- ringene vi står overfor. Sentrale verdier for markeringen skal være optimisme, felles- skap, ansvarlighet, åpenhet og miljøbevissthet.

• Sikring av kulturpolitiske rammebetingelser gjennom institusjoner og tiltak

  Kulturpolitikkens visjoner må gi seg utslag i de rammebetingelser en kan klare å skape for kunstens og kulturens frie utfoldelse og muligheter for utvikling og nyskaping.

• Frivillig aktivitet i lokalsamfunnet

  Frivillige organisasjoners virksomhet er vesentlig for tilhørighet, trivsel og aktiv del- takelse i lokalsamfunnet. Lokale og regionale festivaler og historiske spill er ofte basert på ildsjelers initiativ og engasjement og på et fruktbart samarbeid mellom amatører og profesjonelle krefter. Disse har stor betydning for det lokale kulturlivet. Regjeringen legger vekt på å støtte opp om slike initiativer.

Kultur som bærende kraft i samfunnet omfatter både den profesjonelle kunsten og de frivillige kulturaktivitetene. Det vi velger å gjøre i fritida vår forteller om det som gir oss glede. Det er her den kulturelle egentryggheten finner sitt grunnlag. Det er viktig for regjeringen å understreke at respekten for hverandres ulike valg er fundamentet for et godt samfunn.

Et levende kulturliv er avhengig av gode møteplasser der mangfoldet kan utfolde seg og der motsetninger kan brytes. Gode møteplasser er også stikkordet for en tilrettelegging for felles kulturopplevelser og -deltakelse. Dette innebærer viktige kulturpolitiske oppgaver både mht å ta godt vare på eksisterende kulturpolitiske institusjoner og ordninger og å legge til rette for en fleksibilitet i ordningene som åpner for nyskapning, vekst og utvikling.

For å nå målene om tilgjengelighet og formidling av kunst og kultur må en ha hele landet med i bildet. Det er også viktig å presisere at formidling og tilgjengeliggjøring av kunst og kultur av høy kvalitet både innebærer å støtte opp om regional og lokal virksomhet, og å sørge for at de nasjonale institusjonenes virksomhet har en funksjon som kommer hele landet til gode.

Vektlegging av gode møteplasser er også en vektlegging av utformingen av det offentlige rom. Fysiske omgivelser har estetiske kvaliteter som er vesentlige for livskvalitet.

Målet om tilgjengeliggjøring av kunst og kultur må også ta utfordringene som informa- sjonssamfunnet og den nye medievirkeligheten representerer. Det er en viktig oppgave å sikre tilgjengeligheten til informasjon og kommunikasjon gjennom nye medier for alle. Bibliotekene har en viktig oppgave i dette. Kulturpolitikken må også ta utfordringene knyttet til språkvern i IT-samfunnet.

Hovedmål for mediepolitikken

Utgangspunktet for mediepolitikken er å sikre ytringsfriheten som en forutsetning for et levende folkestyre. Dette forutsetter at mediene er åpne kanaler for kulturelle impulser, informasjon, meningsbryting og samfunnsdebatt. Ut fra demokratiske og kulturelle inter- esser er det nødvendig å sikre mangfold og kvalitet i medienes formidling av nyheter, kunnskap og kultur. Den beste garantien for ytringsfrihet er derfor et mangfold av uav- hengige medier med god geografisk spredning som kan sikre et bredt spekter av informasjon og meninger. Som følge av dette er det viktig å motarbeide ensretting og eierkonsentrasjoner innen massemedia, samtidig som pressen og kringkasterne gis ramme- vilkår som gjør at de er i stand til å oppfylle behovet for kvalitet og allsidighet.

Mediene har en viktig kulturpolitisk rolle. Det er derfor nødvendig med en aktiv innsats for å sikre et norskspråklig tilbud samtidig som det kulturelle mangfoldet kan opprett- holdes og utvikles. Allmenkringkastingen spiller en viktig rolle i dette arbeidet i tillegg til at det støttes opp om film- og fjernsynsproduksjoner.

Det er viktig at mediepolitikken utformes slik at en er varsom med å gripe inn direkte eller indirekte i medienes innhold. Samtidig er det viktig å motvirke den negative effekten som vold i bildemediene kan ha på voldsutviklingen og annen kriminalitet i samfunnet. Utviklingen av nye medier som internett gjør at det er viktig at dette arbeidet føres både nasjonalt og internasjonalt.

Hovedmål for idrettspolitikken

Hovedmålet ”idrett for alle” er fundamentet for idrettspolitikken. Dette innebærer at den statlige idrettspolitikken søker å legge til rette for fysisk aktivitet i hele befolkningen, til- passet ulike interesser, behov og forutsetninger. I ”Politisk grunnlag for en Sentrums- regjering” slås det fast at den offentlige innsatsen i første rekke skal rettes inn mot bredde- idretten og tilbud som kan aktivisere barn og unge på deres egne premisser. Idrett og friluftsliv er sentrale kilder for økt livskvalitet, trivsel og god helse. Dette er også aktiviteter som har et særlig godt potensiale for å engasjere store deler av befolkningen. Regjeringen legger vekt på å støtte opp om dette.

Idrettsanlegg er en viktig faktor i arbeidet mot målet om idrett for alle. Innen denne sektoren er nærmiljøanlegg og rehabilitering av eldre idrettsanlegg særlig prioritert. Videre legger en spesiell vekt på å sikre bedre planlegging og prioritering innen anleggssektoren. Kommunedelplaner for anlegg og områder for idrett og friluftsliv er nå en forutsetning for å kunne søke om tildeling av spillemidler.

Kulturdepartementet vil arbeide videre med nasjonalanlegg for enkelte utvalgte idretts- grener.

Samarbeidet med Norges Idrettsforbund og Olympiske Komité (NIF) står sentralt i Kulturdepartementets arbeid på aktivitetssiden for å nå målet om idrett for alle. Dette innebærer bl a tildeling av spesielt øremerkede spillemidler for å sikre at visse grupper og hensyn blir ivaretatt.

Kulturdepartementet vil f o m tildelingen av spillemidler for 1999 foreta visse endringer i systemet for overføring av midler til NIF. Endringene innebærer i hovedsak at ramme- tilskuddet inndeles i tilskuddsposter som i større grad synliggjør og tydeliggjør statlige idrettspolitiske målsettinger. Det er også forutsatt at omleggingen skal føre til at en større del av midlene kommer det lokale idrettsliv til gode.

Regjeringen la våren 1998 frem St meld nr 44 (1997-98) Tilleggsmelding om statens forhold til frivillige organisasjoner, som er en tilleggsmelding til St meld nr 27 (1996-97) Om statens forhold til frivillige organisasjoner. Tilleggsmeldingen drøfter og fremmer forslag om statlige virkemidler som kan bidra til å bedre frivillige organisasjoners ramme- betingelser. Sentralt står forslaget om en statlig tilskuddsordning til styrking av aktivitet i lokale, frivillige organisasjoner.

Regjeringen vil komme tilbake med forslag til bevilgning til slik tilskuddsordning når Stortinget har behandlet nevnte melding og tilleggsmelding om statens forhold til frivillige organisasjoner, jf også omtale under kap 3305.

Regjeringens økonomiske opplegg for 1999

Norge er inne i det sjette året på rad med sterk økonomisk vekst. Det har gradvis bygd seg opp ubalanser i norsk økonomi med bl a økende mangel på arbeidskraft. Lønnsveksten har i år økt sterkt og ligger vesentlig høyere enn hos våre handelspartnere. Dersom denne utviklingen fortsetter, vil det føre til et økonomisk tilbakeslag og økt arbeidsledighet. Dempet press i norsk økonomi er en nødvendig forutsetning for at lønns- og kostnads- veksten igjen skal komme ned på samme nivå som hos våre handelspartnere. Et stramt finanspolitisk opplegg for 1999 er det viktigste virkemiddelet for å dempe presset og gjenopprette balansen i norsk økonomi.

I tillegg må finanspolitikken underlegges krav til langsiktighet, der det særlig tas høyde for at framtidig oljepris er usikker. Den økonomiske politikken må baseres på at petroleumsinntektene etter hvert vil gå ned, samtidig som det økende antallet eldre i befolkningen vil føre til kraftige økninger i pensjonsutgiftene og et økende behov for pleie- og omsorgstjenester. For å sikre staten økonomisk handlefrihet er det nødvendig at statens finanser styrkes ved avsetning av midler i Statens petroleumsfond.

Budsjettopplegget for 1999 er basert på en finanspolitisk innstramming, målt ved endringen i det olje-, rente- og aktivitetskorrigerte budsjettunderskuddet, på snaut 1 pst av brutto nasjonalproduktet for fastlands-Norge. Den reelle økningen i statsbudsjettets utgifter anslås til 1 pst fra 1998 i forhold til forventet regnskap for 1998 til 1999. Det er da korrigert for visse konjunkturmessige og regnskapsmessige forhold. I forhold til vedtatt budsjett for 1998 innebærer budsjettopplegget en reell økning i statsbudsjettets utgifter på om lag 1 3/4 pst.

Profilen i forslaget til kulturbudsjett

Programkategori 08.10 Administrasjon

Programkategorien omfatter administrasjonsutgifter for departementet og utgifter til deltakelse i internasjonalt samarbeid. Departementet foreslår en bevilgningsøkning for 1999 på i alt 7,7 mill kroner. Dette er en økning på 10 pst sammenliknet med 1998.

Økningen skyldes i all hovedsak høyere lønnsutgifter som følge av lønnsoppgjøret i 1998, prisomregning og økning i den norske medlemskontingenten til UNESCO.

Programkategori 08.20 Kulturformål

Programkategorien omfatter bevilgninger til allmenne kulturformål, kunst- og kunstner- formål og bibliotek-, arkiv- og kulturvernformål.

Departementet foreslår en bevilgning for 1999 på i alt 2 816,3 mill kroner. Dette er en økning på 241,5 mill kroner eller 9,4 pst sammenliknet med 1998. Av dette er 73,3 mill kroner øremerket tusenårsskiftet. Videre er 35,8 mill kroner overført fra Kirke-, utdan- nings- og forskningsdepartementet i forbindelse med at Nasjonalbiblioteket opprettes og dermed overtar nasjonalbibliotekfunksjonene ved Universitetet i Oslo. Når det tas hensyn til dette, blir den nominelle økningen 5,1 pst i forhold til 1998. Tar vi videre hensyn til tekniske justeringer, avtalefestede ordninger, særlige utgifter og allerede fattede vedtak, er den nominelle veksten i forhold til 1998 på 3,5 pst.

Regjeringens økonomiske opplegg for 1999 legger opp til en klar begrensning i stats- budsjettets utgifter som også har konsekvenser for veksten i kulturbudsjettet. Dette skjerper kravet til prioritering. Departementet har lagt særlig vekt på å opprettholde og i en del tilfeller også styrke driftsgrunnlaget til kulturinstitusjonene. For å kunne gjøre dette har en valgt å holde en del igjen på investeringsutgiftene, slik at tiltak som ellers kunne vært igangsatt i 1999 blir noe utsatt.

I budsjettforslaget for 1999 er det lagt vekt på å konsolidere institusjoner som departe- mentet har et særlig ansvar for, framfor å etablere nye virksomheter og tiltak. Årsaken til dette er at allerede eksisterende kulturinstitusjoner under Kulturdepartementet over noen år har hatt en høyere kostnadsvekst enn den generelle veksten i de offentlige tilskuddene. En del institusjoner rapporterer om reelt strammere budsjettrammer som en følge av dette, og om at dette truer muligheten til å opprettholde aktivitetsnivået. Dette har spesielt rammet museene under museumstilskuddsordningen, som derfor er styrket med 10 mill kroner i årets budsjett. Dette er en økning på 9 pst i forhold til 1998.

Nasjonalbiblioteket vil være operativt som én helhetlig institusjon fra og med 1999. Nasjonalbibliotekfunksjonene ved Universitetsbiblioteket i Oslo vil da være overført den nye enheten.

Som et ledd i regjeringens satsing på tiltak med positive virkninger i distrikts-Norge, vil Kulturdepartementet i 1999 innenfor en ramme på 10 mill kroner videreføre og igangsette nye prosjekter med det formål å styrke rammene for kulturaktivitet i distriktene.

Programkategori 08.30 Film og medieformål

Programkategorien omfatter bevilgninger til filmformål med støtte til produksjon av spillefilm og kortfilm, samt filmer som egner seg for visning på kino og i fjernsyn.

Videre omfatter kategorien den statlige støtten til pressen, hvor tilskuddet til produksjon av aviser utgjør den dominerende andelen med 194,7 mill kroner. Støtten til Nynorsk pressekontor foreslås videreført som et rent språklig tiltak under kap 326 Språk, litteratur- og bibliotekformål.

Med unntak av støtte til nærkringkastingsformål ytes det ikke støtte til kringkastings- sektoren over statsbudsjettet. Kringkastingsavgiften for fjernsynsmottakere foreslås imid- lertid økt med kr 60 fra kr 1 530 til kr 1 590 bl a for å justere for økte programkost- nader. I tillegg skal økningen dekke utgifter i forbindelse med innføring av digital teknologi i NRK AS.

Samlet foreslås det bevilget i alt 553,4 mill kroner under programkategori 08.30 i 1999. Dette er en økning på 1,4 pst sammenlignet med 1998.

Programkategori 08.40 Idrettsformål

Programkategori 08.40 omfattet t o m 1998 bevilgninger til visse idrettsformål. Dette ut- gjorde bare en mindre del av det statlige tilskuddet til idrettsformål. Det meste av tilskuddet kom fra spilleoverskuddet i Norsk Tipping AS.

F o m 1999 foreslås bevilgningene til idrettsformål tatt ut av statsbudsjettet som følge av regjeringens forslag om å samordne Det norske Pengelotteri med Norsk Tipping AS' øvrige spill, jf St meld nr 44 (1997-98) Tilleggsmelding om statens forhold til frivillige organisa- sjoner og Ot prp nr 74 (1997-98) Om lov om opphevelse av lov om pengelotteri. Forslaget innebærer at hele det statlige tilskuddet til idrettsformål heretter vil komme fra spilleover- skuddet i Norsk Tipping AS.

Prognoser fra Norsk Tipping AS tyder på at tilskuddet til idrettsformål i 1999 blir noe høyere enn i 1998.

Informasjonsteknologi (IT)

Plandokumentet Skape Bevare Formidle - Handlingsplan for IT på kulturområdet 1998-2001 er retningsgivende for Kulturdepartementets prioriteringer på dette feltet. Den daglige bruken av IT innenfor de ulike fagsektorene er et hovedpunkt, og det er i utgangspunktet faginstitusjonenes eget ansvar i relasjon til IT-utfordringene å foreta budsjettprioriteringer, sette i verk kompetansefremmende tiltak, initiere faglig og organisa- torisk omstilling og utvikle nye samarbeidsformer innenfor og mellom fagsektorene. Departementet ser det imidlertid som viktig å inneha en aktiv rolle i forhold til sektorovergripende initiativ og å sette i verk strategiske virkemidler som rent allment kan øke kompetansenivået, virke faglig aktivitetsutløsende, øke formidlingsvirksomheten og stimulere til omstilling og samarbeid innenfor og mellom kultursektorene.

Kulturnett Norge, bestående av egne sektornett for arkiv, bibliotek, museum og kunst, er under etablering. Sektornettene for arkiv og museum er allerede tilgjengelige på Internett, biblioteksektornettet vil være det i nær framtid og kunstsektornettet vil være i funksjon i løpet av 1999. Nasjonalbiblioteket er tillagt et samordningsansvar for prosjektet, som ledes av en egen styringsgruppe. Kulturnett Norge skal være en nasjonal overbygning over de enkelte sektorbaserte kulturnett og gi en faglig ramme for de mange institusjoner som presenterer kultur- og informasjonstilbud gjennom elektroniske nettverk. Det skal gjøres lett for alle interesserte å finne fram til den felles inngangen til kulturinformasjon som kulturnettet gir, og å orientere seg i det tilbudet som presenteres.

Markeringen av tusenårsskiftet

I forbindelse med behandlingen av St prp nr 55 (1997-98) Om markeringen av tusenårsskiftet 2000-2005 fattet Stortinget 19. juni 1998 følgende vedtak:

"Stortinget samtykker i at det gis et foreløpig tilsagn om tilskudd på 100 mill kroner utover bevilgningen for 1998 under kap 320 post 76 til Tusenårs- skiftet-Norge 2000 AS for perioden 1999-2005 for å markere tusenårsskiftet. Det forutsettes at Regjeringen i budsjettframlegget for 1999 redegjør for hvilke prosjekter som skal gjennomføres og de budsjettmessige konsekvenser av tusen- årsmarkeringen, slik at Stortinget i forbindelse med behandlingen av stats- budsjettet for 1999 kan gi et endelig tilsagn for den aktuelle perioden (1999- 2005)."

Nedenfor følger regjeringens forslag til markering av tusenårsskiftet 2000-2005.

Innledning

Når tusenårsskiftet skal markeres, 2000 år etter Kristi fødsel, vil samfunnet stå ved et veiskille - mellom de epoker vi har bak oss og et nytt tusenår. Selve markeringen vil kunne bety noe helt spesielt for den enkelte, men det er viktig at overgangen til et nytt årtusen ikke bare blir et øyeblikks fest og opplevelse. Markeringene skal også bidra til at vi tar vare på viktige historiske og kulturelle minner fra fortida, og være en bevisst satsing for å møte de kulturelle, verdimessige, kunnskapsmessige og miljømessige utfordringer Norge står overfor.

Det forestående tusenårsskiftet er en begivenhet som vil bli markert over store deler av verden. I tillegg til Norge er bl a Canada, Frankrike, Tyskland, Island, Italia, Storbritannia og USA i ferd med forberedelsene til sine nasjonale markeringer. Disse landene har etablert et samarbeidsforum. Regjeringen ønsker å sikre en verdig og landsomfattende markering som skal gjøre Norge best mulig rustet til å møte forandring gjennom et varig kulturelt løft for landet, jf St prp nr 55 (1997-98) Om markeringen av tusenårsskiftet 2000-2005. Stortinget har gitt sin tilslutning til dette målet, jf Innst S nr 246 (1997-98).

Den statlige innsatsen i markeringen er i St prp nr 55 (1997-98) foreslått knyttet til tre hovedelementer; tusenårsstedet i fylkene, tusenårsstedet i kommunene og de prosjekter og arrangementer som arrangørselskapet for markeringen, Tusenårsskiftet-Norge 2000 AS, har fått ansvaret for inkludert Kirkens markering. Kulturdepartementet støtter Sametingets forslag om at det skal opprettes et samisk tusenårssted.

Kulturdepartementet legger vekt på at invitasjonen til å delta i markeringen av tusenårsskiftet skal nå ut til alle. Arrangørselskapet har innledet et nært samarbeid med kommunene, fylkeskommunene og Sametinget. Kulturetatene i fylkeskommunene og kommunene vil få en sentral rolle i de lokale tusenårsarrangementene både i forbindelse med lokale og landsomfattende tiltak. Tusenårsmarkeringen vil kunne bli et kulturelt løft for kommunene - ikke bare gjennom de statlige bevilgningene, men også som følge av økt kulturell aktivitet og engasjement gjennom lokale tusenårssatsinger.

Tusenårssteder i fylkene

Tusenårsstedene i fylkene skal ha nasjonal kulturell og miljømessig betydning som peker utover det enkelte fylke, jf St prp nr 55 (1997-98) og Innst S nr 246 (1997-98). Størrelsen på det statlige tilskuddet vil variere fra prosjekt til prosjekt og må sees i sammenheng med de finansieringsordningene som er etablert under kap 320, post 73 Nasjonale kulturbygg. Mens det for enkelte prosjekter vil være aktuelt å yte et tilskudd som innebærer en større statlig andel av prosjektkostnadene enn normalt under ordningen, vil den statlige tilskuddsandelen for andre prosjekter forbli uendret, men slik at realiseringen av prosjektet fremskyves i tid til perioden 2000-2005. Departementet vil imidlertid peke på at det samlet sett vil være begrensede midler til disposisjon for formålet. Dette vil ha konsekvenser for hvilket økonomisk omfang de enkelte prosjekter kan få og for den regionale andel.

Stortinget gikk under behandlingen av St prp nr 55 (1997-98) Om markering av tusenårsskiftet 2000-2005 inn for at Rikspolitisk historisk senter på Eidsvoll skulle pekes ut som tusenårssted i Akershus. I 1999 foreslås det bevilget 8,3 mill kroner under kap 320, post 73 Nasjonale kulturbygg til oppføring av nybygget, som skal stå ferdig 17. mai 2000.

Arbeidet med å peke ut tusenårssteder i de andre fylkene er godt i gang og det foreligger en rekke forslag. Troms (Hålogaland teater), Nord-Trøndelag (Norveg Kystkultursenter) og Buskerud (Veien kulturminnepark) fylkeskommuner har fattet vedtak om tusenårssted i sine fylker.

Stedene vil bli valgt ut i dialog mellom vedkommende fylke og Kulturdepartementet, og slik at Stortinget vil ta den endelige avgjørelsen gjennom sitt bevilgningsvedtak. Utred- nings- og planarbeidet er imidlertid ikke kommet langt nok til at det kan presenteres flere forslag til tusenårssteder i fylkene i budsjettforslaget for 1999. Kulturdepartementet tar sikte på å fremme forslag om flere tusenårssteder i fylkene i budsjettproposisjonen for 2000.

Samisk tusenårssted

Sametinget har foreslått Østsamisk museumsanlegg i Neiden som samisk tusenårssted. Det er behov for å utrede forslaget nærmere. Kulturdepartementet tar sikte på å komme tilbake til saken i budsjettproposisjonen for 2000.

Tusenårsstedet i kommunene

Et utkast til retningslinjer for fordeling av tilskudd til tusenårsstedet i kommunene har vært til høring hos berørte parter. Det er stor oppslutning om ideen om tusenårsstedet som et landsomfattende nett av møteplasser for kulturaktivitet, samvær, lek, opplevelse og utfoldelse i byer og tettsteder - der de gode møteplassene ofte kan være fraværende. Tusen- årsstedet skal være en møteplass for ulike brukergrupper knyttet til et nytt eller et eksisterende bygg, anlegg, torg, kulturminne, kulturmiljø, naturområde mv. Det er den enkelte kommune som i samråd med sine innbyggere skal velge sitt tusenårssted. Marker- ingen av tusenårsskiftet vil på den måten gi rom for lokal kreativitet og mulighet til å løfte fram det den enkelte kommune finner verdifullt i denne sammenhengen. Tilskuddsmidlene skal brukes til å etablere et nytt "sted", eventuelt å oppgradere et eksisterende utover vanlig vedlikehold. Departementet vil ikke foreslå at det skal bevilges midler til drift og ved- likehold av tusenårsstedene i kommunene. Dette vil bli klart understreket i retningslinjene.

Fylkeskommunene skal administrere tilskuddsordningen og skal innvilge tilskudd, avhengig av kvaliteten på tiltaket, prosjektets betydning for allmenheten og folketallet i kommunen. Det skal legges stor vekt på stedenes estetiske og miljømessige kvalitet. Kompetanse innenfor stedsutforming og byggeskikk vil være tilgjengelig gjennom tusenårsselskapet, Norsk Form og Statens byggeskikkutvalg i tillegg til den kompetansen kommuner og fylkeskommuner måtte ha regionalt. Det er ønskelig å etablere enkel saksgang og å bygge på det eksisterende apparatet. Kulturdepartementet foreslår at tilskuddsordningen til tusenårsstedet i kommunene startes opp i 2000 og avsluttes i 2005. Alle kommuner(1) skal gis anledning til å søke om tilskudd til etablering av sitt tusenårssted, men det understrekes at ordningen er bevilgningsstyrt. Dette innebærer at kommunene ikke vil ha automatisk krav på tilskudd til tusenårssted.

Av St prp nr 55 (1997-98) går det fram at minste tilskuddsbeløp til tusenårsstedet i kommunene skal være 200 000 kroner. Det vil bli utarbeidet nærmere retningslinjer for ordningen etter Stortingets behandling.

Arrangørselskapet, Tusenårsskiftet-Norge 2000 AS

Om selskapet

Arrangørselskapet ble stiftet 3. februar 1998. Det har fått ansvaret for markeringen av nyttårshelgen 1999/2000 (tusenårshelgen) og som katalysator og koordinator for tusenårs- prosjektene. Selskapet skal finansiere sin virksomhet gjennom statlig bidrag og egen- inntekter, særlig sponsormedvirkning fra næringslivet og lisensbasert salg. Det er tidligere redegjort for selskapets organisering og virksomhet, jf St prp nr 1 (1997-98) og i St prp nr 1 (1997-98) Tillegg nr 3, samt i St prp nr 55 (1997-98). Styret for selskapet er nå utvidet med en representant for Sametinget. I tillegg til midlene over statsbudsjettet arbeides det med å skaffe sponsorinntekter. Selskapet har nå bygd opp sin administrasjon. Det er forutsatt at selskapets administrasjonskostnader skal dekkes ved at alle prosjekter skal belastes med en viss prosentandel som dekningsbidrag til ledelse, prosjektledelse, økonomistyring og kontroll, fellesutgifter m v.

Det er opprettet et samarbeid med Sametinget og med Kirken (Jubileum 2000). Kommunene er oppfordret til å opprette egne tusenårskomiteer som i samarbeid med Tusenårsskiftet-Norge 2000 AS skal forberede og gjennomføre tusenårshelgen og andre prosjekter og arrangementer.

Bevilgningen til Kirkens markering foreslås også fordelt via arrangørselskapet.

Det aktuelle forslaget

Kulturdepartementet opprettholder sitt opprinnelige forslag om å gi tilsagn om tilskudd på totalt 280 mill kroner til arrangørselskapet og Kirken til tusenårsmarkeringen for perioden 1999-2005 under kap 320, post 76. Selskapet har påpekt at statens vilje til å satse på arrangørselskapet gjennom bevilgningene over statsbudsjettet vil få direkte følger for sponsorinntektene ved at selskapets tyngde og prestisje økes med bevilgningenes størrelse. Målet er at sponsor- og lisensinntekter skal tilsvare den statlige bevilgningen. Det foreslås videre at 65 mill kroner av tilsagnsbeløpet, herunder 5 mill kroner til Kirkens markering, skal utløses i 1999. Forslaget innebærer at tusenårsmarkeringen vil bidra til et kulturelt løft for landet. Som det vil fremgå av oversiktene over den totale veksten i kulturbudsjettet, utgjør denne - eksklusive tusenårsmarkeringen og tekniske endringer - 4,6 pst fra 1998 til 1999, dvs slik at realverdien av kulturbudsjettet mer enn opprettholdes. Dette innebærer at utgiftene til tusenårsmarkeringen ikke har fortrengt eksisterende kulturoppgaver. Ved brev av 23. juni 1998 ble Tusenårsskiftet-Norge 2000 AS bedt om å legge fram et budsjett for perioden 1999-2005 innenfor en totalramme på 280 millioner kroner. Selskapets budsjett- forslag av 11. august 1998 følger denne proposisjonen som utrykt vedlegg.

Tusenårshelgen

Dagene fra nyttårsaften 1999 til 2. nyttårsdag i år 2000 har fått navnet "tusenårshelgen". Alle inviteres til feiring, fellesskap og refleksjon nyttårsaften 1999 under mottoet "Ingen skal være alene - noen trenger deg". Alle deltakerne skal oppfordres til å yte noe til feiringen - gjerne i form av bidrag til bevertningen eller underholdningen. Dermed blir alle vertskap og ingen gjester. Samarbeid med "Oslo by 1000 år" er allerede etablert. Selskapet har også innledet et samarbeid med de store frivillige organisasjonene, Norsk Folkehjelp, Røde Kors, Frelsesarmeen, Redd Barna, Norges Idrettsforbund, Norges Speiderforbund og Jubileum 2000, for å planlegge denne helgen. Midlene som er foreslått bevilget til feiringen av tusenårshelgen vil bl a bli fordelt til tusenårskomitéene i kommunene og de nevnte organisasjonene. Over halvparten av landets kommuner er i gang med plan- leggingen og mange er kommet svært langt. Målet er at alle kommunene samt Svalbard skal etablere sine tusenårskomiteer. 1. nyttårsdag skal være viet lokalsamfunnet og hovedstaden med fokus på utfordringene i lokalsamfunnet, mens 2. nyttårsdag skal være preget av internasjonal solidaritet og felles opplevelser. Det arbeides med et felles nasjonalt prosjekt. Det foreslås å bevilge 40 mill kroner til planlegging og gjennomføring av tusenårshelgen i 1999.

Tusenårsprosjektene

Arrangørselskapet har mottatt en rekke søknader og skisser til søknader fra kommuner, institusjoner, organisasjoner og enkeltpersoner. Dette vitner om at tusenårsmarkeringen 2000-2005 har utløst en verdifull kreativitet rundt om i lokalsamfunnene. Kriterier for tildeling av prosjektmidler til tusenårsprosjekter og invitasjon til å søke om midler er offentliggjort av selskapet. Tidligere innkomne søknader om prosjektmidler blir først be- handlet sammen med de nye søknadene. Det er gjort unntak for dette for noen prosjekter som på grunn av lang planlegging og forberedelse må ha rask avklaring om de skal kunne bli gjennomført. Selskapet har også et forslag om å oppgradere den norske paviljongen i EPCOT-senteret i Orlando, USA, til behandling.

Bevilgningsbehov 1999-2005

Nedenfor følger forslag til samlet bevilgning til Tusenårsskiftet-Norge 2000 AS for perioden 1999-2005 (alle tall i mill kroner):

Det kan bli aktuelt å anvende en mindre del av dette beløpet til veiledningsarbeid i forbindelse med planlegging av tusenårssteder i kommunene.

Fordelingen i tabellen på prosjektområder er basert på arrangørselskapets forslag av 11. august 1998.

I et eget vedlegg til denne proposisjonen er det redegjort nærmere for de enkelte prosjektene. Selskapet har utarbeidet sitt forslag innenfor den totalrammen som departementet har anmodet selskapet om å planlegge innenfor, med tilskudd på 80 mill kroner i 1999 og tilsagn om tilskudd på 200 mill kroner i perioden 2000-2005. Av hensyn til behovet for et stramt statsbudsjettopplegg for 1999 er forslaget til tilskudd i budsjettproposisjonen for 1999 redusert i forhold til tidligere intensjoner. Kultur- departementet foreslår at det gis et totalt tilskudd til arrangørselskapet Tusenårsskiftet - Norge 2000 AS på 65 mill kroner i 1999 inkludert 5 mill kroner til Kirkens markering, Jubileum 2000. Departementet opprettholder imidlertid sitt opprinnelige forslag om at totalt tilskudd til arrangørselskapet for perioden 1999-2005 skal være på totalt 280 mill kroner. Det innebærer at det foreslås å gi et tilsagn om tilskudd til arrangørselskapet på 215 mill kroner for perioden 2000-2005. Inndelingen av tusenårsprosjektene i ti prosjekt- kategorier representerer samlet sett de emner som bør dekkes opp i forbindelse med markeringene. Realiseringen av programmet vil initiere omfattende aktivitet på kultur- området i årene fremover og bidra til at tusenårsskiftet og jubileet for unionsoppløsingen kan bli markert på en god måte. Som det går fram av arrangørselskapets brev til Kultur- departementet av 11. august 1998, jf vedlegg, er inndelingen i prosjektkategorier foreløpig. Det synes ikke tilrådelig å foreslå noen endelig fordeling mellom prosjekt- områdene før det foreligger en oversikt over søknader om tildeling av midler samt ytter- ligere opplysninger om selskapets tilleggsfinansiering i form av sponsormidler og lisens- inntekter. Departementet vil rapportere om tildeling av prosjektmidler i de årlige budsjett- proposisjonene i perioden.

I samsvar med ovenstående foreslås det en bevilgning i 1999 til Tusenårsskiftet-Norge 2000 AS på 65 mill kroner, jf kap 320, post 76. Det fremmes også forslag om en tilsagns- fullmakt for perioden 2000-2005 på 215 mill kroner, jf forslag til vedtak II nr 2.

I tillegg til det statlige tilskuddet til det enkelte prosjektet vil det fra selskapets side bli arbeidet med tilleggsfinansiering, særlig på sponsorsiden.

Miljøomtale

Beskrivelse og mål

Kultur- og miljøpolitikk er i mange tilfeller sammenfallende, og økt bevisstgjøring om det menneskeskapte miljøets betydning for menneskenes dagligliv avdekker behov for styrket offentlig innsats og engasjement knyttet til kulturvern og kvaliteten på våre fysiske omgivelser. Kulturdepartementets arbeid og virkemidler omfatter følgende felter innen det menneskeskapte miljøet:

• museene og kulturvern
• kulturbygg
• estetiske kvaliteter i omgivelsene.

Museene samler, bevarer, forsker i og formidler kunnskap om gjenstander og annet materiale. Målet for denne virksomheten er å skape kunnskap om, forståelse for og opp- levelse av natur og kultur slik at kontinuitet og endring, sammenhenger og forskjeller blir ivaretatt. Kulturarven skapes og er under kontinuerlig forandring, og museene har til opp- gave å bidra til forståelse av både fortiden og samtiden.

Det er registrert om lag 800 museer og samlinger fordelt på om lag 700 administrative enheter. Flere av museene forvalter kulturminner i form av bygninger og anlegg, og enkelte kulturminner er organisert som museer. Samordning mellom kultur- og miljø- myndigheter er nødvendig på alle forvaltningsnivåer. Om lag 340 kunst- og kultur- historiske museer får direkte eller indirekte tilskudd over Kulturdepartementets budsjett.

Kulturbygg omfatter nybygg og tilrettelegging av verneverdige bygninger. Tilskudd til kulturbygg kan dermed kombinere verne- og miljøhensyn med kulturlivets behov for lokaler.

Arbeidet for estetisk kvalitet i våre omgivelser vil fortsatt være viktig for offentlige myndigheter. Kulturdepartementet leder en interdepartemental kontaktgruppe med 7 representanter. Gruppen skal koordinere innsatsen, og veilederen Estetikk i statlige bygg og anlegg, utgitt i 1996, skal være retningsgivende for ambisjonsnivå og ramme- betingelser. Norsk Form – senter for design, arkitektur og bygningsmiljø mottar driftstilskudd og skal bidra til økt bevissthet og kunnskap om estetisk kvalitet i omgivelsene. Virksomheten er rettet mot publikum, fagfolk og kommuner, samt mot myndigheter og det private næringsliv. Norsk kulturråd har etablert et eget fagutvalg for kulturbygg/arkitektur og omgivelser og gir tilskudd til utarbeidelse av estetiske planer for byer og tettsteder, detaljplaner, utforming av enkeltprosjekter.

For å få investeringstilskudd til idrettsanlegg og lokale og regionale kulturbygg stilles det krav om at den estetiske kvaliteten er ivaretatt som en av forutsetningene for tildeling av statlige midler. Ved forhåndsgodkjenning av planer skal estetisk kvalitet ved bygget eller anlegget i seg selv og i forhold til omgivelsene dokumenteres nærmere.

Rapport for 1997

I 1997 hadde 44 pst av befolkningen vært på museum siste 12 måneder, og fire av fem har vært på museum de siste fem årene. Museene legger vekt på formidling til barn og unge, og det er i 1997 ansatt museumspedagoger ved flere museer. Mange museer har gratis tilbud til skoleklasser på bestemte klassetrinn. Det pågår stadig arbeid med sikring og registrering/katalogisering av gjenstandsmaterialet ved museene. Det er gitt støtte til museums- og kulturverntiltak gjennom bevilgninger fra Norsk kulturråd.

Kulturdepartementet og Miljøverndepartementet hadde i 1997 et overordnet ansvar for gjennomføringen av Kulturminneåret 1997.

Mer enn 4 000 arrangementer ble gjennomført i regi av frivillige organisasjoner, institu- sjoner og offentlige myndigheter. Det største enkeltarrangementet, Kulturminnestafetten, ble arrangert av Fortidsminneforeningen, Forbundet Kysten og Norsk forening for fartøy- vern. 340 museer hadde tilstelninger i løpet av året, og om lag halvparten av befolkningen kjente til markeringen av 1997 som kulturminneår.

I samråd med Statsbygg har Kulturdepartementet i 1997 arbeidet med generelle retningslinjer for nasjonale kulturbygg for å kvalitetssikre prosjektering og bygging.

Den interdepartementale kontaktgruppen for estetikk i offentlig miljø videreførte sin innsats i 1997. Kommunal- og regionaldepartementet, Miljøverndepartementet og Kultur- departementet har drøftet og koordinert informasjons- og veiledningstiltak knyttet til nye estetikk-bestemmelser i plan- og bygningsloven. Konferanser og prosjekter i samarbeid med Kommunenes sentralforbund har bidratt til at spørsmål om estetisk kvalitet i fysiske omgivelser er introdusert i alle kommuner. Kontaktgruppen har tatt initiativ overfor Statens byggeskikkutvalg og Norsk Form om utvikling av kurstilbud til kommunene om estetikk, byggeskikk og kvaliteten på fysiske omgivelser. Samarbeid med handelsnæringen og Norsk Form om retningslinjer for utendørs reklame er videreført i 1997 med ferdigstillelse våren 1998. Statens designkonkurranse 1997 ble gjennomført med ”Ny skole – nye behov” som tema, og planlegging av prosjektet ”Skole og omgivelser” ble påbegynt i regi av Norsk Form. Det er gitt støtte til enkelttiltak og planer for forbedring av de offentlige roms visuelle kvalitet gjennom Norsk kulturråd.

Arbeidet med resultatstyring

Hovedmålet med resultatstyring er å styrke den politiske styringen av ressurser, oppgaver og funksjoner og legge til rette for et målrettet styringssystem som tar hensyn til effektiv ressursbruk.

I 1998 ble det presentert resultatmål for kap 301 og 321. Budsjettproposisjonen for 1999 presenterer hovedmål og resultatmål for alle kapitlene under programområdet. Videre rapporteres det på resultatmål som var presentert i budsjettproposisjonen for 1997, jf kap 320, 322, 323, 324, 326, 328, 329, 334 og 335, post 73.

For å nå de målene som er trukket opp innenfor de ulike områdene av kultursektoren, har departementet lagt vekt på å utvikle verktøy for mål- og resultatstyring som skal gi et godt grunnlag for å evaluere i hvilken grad målene er oppnådd.

På alle sider av kultursektoren er det både kvantitative og kvalitative mål. I noen tilfeller kan det imidlertid være motsetning mellom det kvalitative og det kvantitative. For eksempel har institusjonene til oppgave å presentere kunst med bred appell, samtidig som de skal være en arena for det eksperimentelle og vanskelig tilgjengelige som ikke uten videre kan forventes å trekke et stort publikum. Utfordringen er å finne et likevektspunkt der det samlede tilbud omfatter både eksperimentelle og velkjente uttrykksformer.

Departementet har lagt vekt på at både kvalitet og kvantitet gjenspeiles i hovedmålene. Det synes imidlertid vanskelig å finne resultatmål/-indikatorer som gir et godt bilde av institusjonenes kvalitetsnivå. Departementet vil arbeide videre med å utvikle måleverktøy for kvalitet. En må likevel erkjenne at det for et område som kultursektoren alltid vil eksistere klare begrensninger i muligheten til å etablere resultatmål som omfatter alle sider ved virksomheten. På en rekke kulturpolitiske områder er det nettopp en utvikling som innebærer kunstnerisk nyskapning og vekst ut over det bestående som er målet - ikke det å nå mål som lar seg formulere og fastsette på forhånd.

Gjennomføring av nytt økonomireglement

Status for arbeidet med nytt økonomireglement og det videre arbeid

I budsjettproposisjonen for 1997 redegjorde Kulturdepartementet for gjennomføringen av det nye økonomireglementet. Det nye regelverket vil kreve omstilling for økonomi- forvaltningen på Kulturdepartementets ansvarsområde, og en fullstendig gjennomføring vil ta noen år. Det vises i den forbindelse til St prp nr 65 Omprioriteringer og tilleggs- bevilgninger på statsbudsjettet 1998 (1997-98), hvor det bl a ble uttalt at:

"Siktepunktet har vært at de nødvendige tilpasninger til økonomireglementet skal være gjennomført innen 1. juli 1998. Deler av den faktiske tilpasning og utprøving vil imidlertid måtte foregå også etter det tidspunktet, jf omtale i Gul bok 1998."

Som en oppfølging av de merknader Stortinget ga i Budsjett-innst S nr 2 (1995-96), og som Kulturdepartementet ga i St prp nr 1 (1996-97) og St prp nr 1 (1997-98) om statlige tilskudd til rock og beslektede musikkformer, har departementet foretatt en vurdering av formål og forvaltningsordning for disse tilskuddene, jf omtale under kap 323, post 78.

Arbeidet med innføring av økonomireglementet er ressurskrevende, men det har så langt gitt departementet et godt grunnlag for det videre arbeidet med tilskuddsforvaltning og etatsstyring.

Tilskuddsbevilgninger - styringstyper innenfor Kulturdepartementets budsjett

I budsjettproposisjonen for 1997 la Kulturdepartementet fram forslag til et differensiert styringsopplegg for tilskuddsbevilgninger, jf også omtale i budsjettproposisjonen for 1998. Til grunn for det framlagte forslaget la departementet vekt på at det prinsipielt ikke er ønskelig eller praktisk mulig å fastsette presise resultatkrav for alle departementets ansvarsområder.

Styrings- og kontrollopplegget for en rekke tilskuddsordninger ble gjennomgått i 1997 og presentert i budsjettproposisjonen for 1998. Gjennomgangen har fortsatt i 1998, og ord- ninger på følgende kapitler og poster blir presentert i budsjettproposisjonen for 1999:

• kap 301 Deltaking i internasjonale organisasjoner, post 75
• kap 320 Allmenne kulturformål, postene 50, 51 og 60
• kap 321 Kunstnerformål, postene 73, 74 og 75
• kap 322 Billedkunst, kunsthåndverk og design, post 50
• kap 323 Musikkformål, post 78
• kap 326 Språk-, litteratur- og bibliotekformål, post 60
• kap 328 Museums- og andre kulturvernformål, post 78
• kap 334 Film- og medieformål, postene 50, 71 og 78
• kap 335 Pressestøtte, postene 71, 72, 73, 75, 76 og 77.

Det vises til nærmere omtale under de respektive kapitlene.

Etter det nye økonomiregelverket skal det kun unntaksvis legges reell avgjørelses- myndighet til ikke-statlige instanser når det gjelder tildeling av tilskudd. Departementet vil i 1999 arbeide videre med å tilpasse tilskuddsforvaltningen under Kulturdepartementet til dette kravet i regelverket.

Oversikt over poster med stikkordet "kan overføres", utenom 30-49 poster:

Midler til kortfilmproduksjon m m er fra 1999 ført opp under kap 334, post 71.

Når stipendperioden for enkelte stipendmottakere blir endret bl a ved permisjoner, kan bevilgningsbehovet på kap 321, post 73 bli redusert i en budsjettermin, og behovet vil øke tilsvarende i senere budsjettermin.

For de øvrige postene blir det gitt tilskudd til prosjekter som trenger lang plan- leggings- og gjennomføringstid. Tilskuddene til disse prosjektene blir normalt utbetalt over flere år.