Programkategori 08.20 Kulturformål (kap 320-329)

Programkategorien omfatter bevilgninger til allmenne kulturformål, kunst- og kunstner- formål og bibliotek-, arkiv- og kulturvernformål.

Kategoritabell 08.20 Kapittel

Kategoritabell 08.20 Postgrupper

I forhold til 1998 er det foretatt følgende større tekniske endringer:

• 21,0 mill kroner er overført fra kap 322 til kap 321. Overføringen gjelder visningsveder- lag og utstillingsstipend
• 47,1 mill kroner er overført fra kap 326 til kap 321. Overføringen gjelder bibliotek- vederlag
• 35,8 mill kroner er overført fra Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet til kap 326 i forbindelse med at Nasjonalbiblioteket opprettes og dermed overtar nasjonal- bibliotekfunksjonene ved Universitetet i Oslo.

Mindre tekniske endringer er omtalt under de enkelte budsjettkapitlene.

UTFORDRINGER OG STRATEGIER

Innledning

Utfordringene for kultursektoren er ikke minst knyttet til at mange sentrale kultur- institusjoner, sett i forhold til andre land det er naturlig å sammenligne med, er av nyere dato og følgelig heller ikke fullt utbygd. Operasaken, som i særklasse er den kultursaken som har vært mest omtalt i Norge i den senere tid, illustrerer dette godt. Den Norske Opera, som feirer 40-årsjubileum i 1999, mangler tjenlige lokaler og har derfor heller ikke de rammebetingelser som kreves for en nasjonalopera.

Mulighetene ligger ikke minst i å bygge opp noe nytt og framtidsrettet. Tusenårs- markeringen må i Norge være en inspirasjon til nyutvikling og nytenkning, samtidig som vi tar vare på det beste i våre tradisjoner. Mulighetene ligger i spennet fra å utvikle og utruste de tunge og sentrale institusjonene til å møte en ny tid, til å satse på mindre kostnadskrevende tiltak med stort formidlingspotensiale. Et eksempel på det sistnevnte er utviklingen innenfor festivalsektoren, som har et stort potensiale. De drøyt 22 mill kroner som i 1999 foreslås fordelt til festivaler over Kulturdepartementets budsjett genererer midler fra annet hold og går til arrangementer med gjennomgående høy kvalitet, meget stor innholdsmessig variasjon, betydelig publikumsinteresse og stor geografisk spredning.

De overordnede målsettingene for kulturpolitikken er:

• å gjøre kunst og kultur av høy kvalitet tilgjengelig for flest mulig
• å legge forholdene til rette for at enkeltkunstnere skal kunne bidra til et mangfoldig og nyskapende kulturliv
• å samle inn, bevare og gjøre tilgjengelig materiale som gjør kulturarven synlig og aktuell.

Budsjettforslaget under programkategori 08.20 Kulturformål viser en nominell økning på om lag 90 mill kroner, eller 3,5 pst, når en tar hensyn til allerede fattede vedtak, avtalefestede ordninger, særlige utgifter og tekniske justeringer. Den totale veksten er på 241,5 mill kroner eller 9,4 pst. Av dette beløpet er 73,3 mill kroner midler til tusenårs- markeringen og 35,8 mill kroner, midler som i 1998 er budsjettert på Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementets budsjett og som er overført til Kulturdepartementet i forbindelse med opprettelsen av Nasjonalbibliotekavdelinga i Oslo. Når disse beløpene holdes utenfor viser budsjettforslaget en nominell vekst på 132,4 mill kroner, eller 5,1 pst.

Som følge av tidligere fattede vedtak, herunder særlig opprettelsen av Nasjonal- bibliotekavdelinga i Oslo, Bergen som europeisk kulturby og særlige utgifter knyttet til sikringstiltak ved Den Norske Opera og drift av nye enheter, er det behov for økninger i budsjettet i forhold til 1998 på i alt vel 40 mill kroner. Tar en hensyn til disse forhold er den nominelle veksten i resten av kulturbudsjettet som nevnt på ca 90 mill kroner, eller 3,5 pst.

Regjeringens økonomiske opplegg for 1999 legger opp til en klar begrensning i stats- budsjettets utgifter som også har konsekvenser for kulturbudsjettet. Dette skjerper kravet til prioritering. Departementet har lagt særlig vekt på å opprettholde og i en del tilfeller også styrke driftsgrunnlaget til kulturinstitusjonene. For å kunne gjøre dette har en valgt å holde en del igjen på investeringsutgiftene, slik at tiltak som ellers kunne vært igangsatt i 1999 blir noe utsatt.

Profilen i kulturbudsjettet for 1999 kan sammenfattes i følgende hovedpunkter:

Konsolidering av eksisterende institusjoner og tiltak

De sentrale institusjonene på Kulturdepartementets budsjett er hjørnesteiner i norsk kulturpolitikk. Kostnadsstrukturen i institusjonene er slik at en meget stor andel av midlene går til lønn og faste utgifter, bl a til husleie og drift av bygninger. Andre utgifter - som f eks honorar til dirigenter og solister som operaen, orkestrene og festivalene må engasjere - har de senere år hatt en mye sterkere stigning enn den generelle prisutvikling. I tillegg kommer den nye loven om skatt på honorarer til utenlandske kunstnere, som medfører økte utgifter for en rekke institusjoner. Mange institusjoner rapporterer om reelt strammere budsjettrammer. Dersom rammene ikke utlignes av effektivisering eller høyere egeninntekter, blir konsekvensen mindre handlerom for aktivitet. Dette er i forslaget for 1999 motvirket ved at det legges stor vekt på å gi bedrede budsjettrammer til statlige virksomheter og funksjonsdelingsinstitusjoner, slik at realnivået, som nevnt ovenfor, i størst mulig grad kan opprettholdes og i noen tilfeller også styrkes. En sektor som er kommet dårlig ut de siste årene, er museumsdrift i fylkeskommunene, som omfatter 260 museer over hele landet. Det er derfor i budsjettforslaget lagt inn en økning på 9 pst til formålet.

Utbygging av eksisterende institusjoner og tiltak

Utover den generelle økningen som er omtalt i avsnittet ovenfor foreslår Kulturdeparte- mentet å prioritere enkelte institusjoner i dette årets budsjett. Disse institusjonene framhever seg gjennom kvalitet eller har særlige utfordringer for å nå de kulturpolitiske målsettingene. Den Norske Opera holder, på tross av dagens rammebetingelser, et høyt nivå, men institusjonen har for knappe ressurser til nyproduksjoner som kan utvikle virksomheten videre. Ringve Museum og Norsk Skogbruksmuseum gjør en stor innsats for selv å skaffe midler til utvikling av utstillingsvirksomheten, og bare en toppfinansiering over Kulturdepartementets budsjett er nødvendig for å nå målene. Det er videre lagt inn økninger i budsjettet til Nationaltheatret, som feirer 100-årsjubileum i 1999, til Hålogaland Teater, til Bergen Filharmoniske Orkester og til Festspillene i Bergen.

Utvikling av festivalene i Norge de senere år er svært gledelig, både med hensyn til kvalitet, mangfold og publikumsinteresse. En økning av rammene for tilskudd er et viktig virkemiddel for videre utvikling. Dronning Sonja Internasjonale Musikkonkurranse er en betydningsfull arena for unge norske utøvere, som der kan måle seg mot et internasjonalt nivå. Tiltaket trenger en budsjettmessig konsolidering for å nå sine mål.

Universitetsbiblioteket i Oslo flytter tidlig i 1999 inn i nytt bygg på Blindern. Nasjonalbibliotekfunksjonene skilles ut fra Universitetetsbiblioteket og nyorganiseres som et frittstående nasjonalbibliotek med operative avdelinger i Oslo og Rana, og med en overordnet ledelse i Oslo. Dette iverksettes fra 1. januar 1999. Fra samme tidspunkt overtar Nasjonalbiblioteket Universitetsbibliotekets gamle bygning. Det vil bli arbeidet videre med planer for rehabilitering mv av bygningen.

Spredning av kunst og kultur ved hjelp av moderne teknologi

Moderne informasjonsteknologi blir et stadig viktigere medium for desentralisert kunn- skapsspredning, som gir mennesker over hele landet en rask og effektiv inngang til kunnskap om kulturlivet. Ny teknologi er også et viktig virkemiddel for nyskaping innen- for kunstfeltet.

Regjeringen ser det som viktig at kulturlivet får anledning til å utvikle en kreativ bruk av IT og nettverksteknologi. På kulturområdet gir IT nye muligheter for kulturinstitusjoner til å formidle kunnskapsopplevelser fra de rike samlingene som institusjonene forvalter, det være seg arkiv, bibliotek eller museer. På kunstområdet er det i ferd med å skapes nye former, der publikum i form av IT-brukere ofte blir invitert til å delta i den kunstneriske prosessen.

I 1998 startet Kulturdepartementet opp Kulturnett Norge med en sentralenhet knyttet til Nasjonalbiblioteket og sektornett for arkiv, bibliotek, museum og kunst knyttet henholdsvis til Riksarkivaren, Statens bibliotektilsyn, Norsk museumsutvikling og Norsk kulturråd/ Universitetet i Oslo. En viktig komponent i dette opplegget er midler til utviklings- prosjekter. Kulturnett Norge vil i 1999 bli videreført på samme nivå som i 1998.

Utvikling av en helhetlig infrastruktur for kulturbygg

Både når det gjelder statlige kulturbygg over Arbeids- og administrasjonsdepartementets budsjett og Kulturdepartementets budsjett, står vi foran en lang rekke uløste oppgaver. Det er mange interessante byggeprosjekter innenfor kultursektoren, men knappe ressurser medfører at bare et fåtall kan realiseres i overskuelig framtid. Utfordringen er innenfor realistiske økonomiske rammer å sikre en faglig og økonomisk god og forsvarlig styring av prosjektene, også med hensyn til vurdering av eventuelle driftsmessige konsekvenser.

I St prp nr 37 (1997-98) Om nytt operahus foreslo regjeringen at det skulle bygges et nytt operahus på Vestbanen. Stortingets behandling av St prp nr 37 (1997-98) viser at det er et bredt flertall i Stortinget som ønsker at det skal bygges et nytt operahus. Imidlertid var det ikke mulig å få flertall for noe lokaliseringsalternativ. Kulturdepartementet utreder saken videre og tar sikte på å legge saken fram for Stortinget våren 1999. I den forbindelse vil Kulturdepartementet også arbeide videre med en modell for formidling av opera, musikkteater og ballett i Norge.

Riksteatret, Rikskonsertene og Riksutstillinger

De tre riksinstitusjonene Riksteatret, Rikskonsertene og Riksutstillinger har sentrale roller i kunstformidlingen i Norge. Riksteatret og Rikskonsertene holder i dag til i lokaler som er lite egnet for institusjonenes oppgaver. Det er under prosjektering et bygg for samlokalisering av de tre riksinstitusjonene på Nedre Foss i Oslo, jf omtalen i St prp nr 1 Tillegg nr 6 (1995-96). Departementet mener at man trenger tid til å

analysere dette prosjektet, særlig om det gir den best mulige løsning på institusjonenes behov for lokaler sett i forhold til kostnader og til en vurdering av institusjonenes utfordringer på lengre sikt. Departementet vil initiere en dialog med riksinstitusjonene om dette. Byggesaken på Nedre Foss stilles derfor i bero ett år. Saken forelegges for Stortinget i budsjettproposisjonen for 2000.

Kulturtiltak i distriktene

Som et ledd i regjeringens satsing på tiltak med positive virkninger i distrikts-Norge, vil Kulturdepartementet i 1999 innenfor en ramme på 10 mill kroner, videreføre og sette i gang nye prosjekter med det formål å styrke rammene for kulturaktivitet i distriktene. Dette omfatter en utvidelse av festivalstøtten, en ordning som bl a styrker samhandlingen mellom profesjonelle og amatører, en videreføring av Norsk scenekunstbruk for fire nye fylker og en styrking av Rikskonsertenes støtte til konserter som kommer i stand etter lokalt initiativ. Videre gjelder det videreføring av prosjekter i Sogn og Fjordane og Troms med sikte på å utvikle et IT-basert Kulturnett, samt videreføring av arbeidet med å etablere Kvæntunet som senter for kvænsk språk og kultur i Porsanger. Endelig vil igangværende signalprosjekter i Vågå, Harstad og i regi av Rikskonsertene, Riksteatret og Riksutstillinger videreføres.

De enkelte områdene

Kunstnerpolitikk

Hovedmålet for kunstnerpolitikken er:

• å legge forholdene til rette for at enkeltkunstnere skal kunne bidra til et mangfoldig og nyskapende kunstliv
• å gi opphavsmenn vederlag for bruk av åndsverk som etter åndsverkloven er fri.

Viktige virkemidler er stipend- og garantiinntektsordningene, samt vederlagsord- ningene.

I St prp nr 1 Tillegg nr 3 (1997-98) vises det til den dokumentasjon som finnes i St meld nr 47 (1996-97) Kunstnarane om yngre kunstneres vanskelige arbeidssituasjon. Det er i 1998 opprettet to nye ordninger for unge/nyetablerte kunstnere:

• arbeidsstipend som skal gi yngre/nyutdannede kunstnere i etableringsfasen anledning til å utvikle seg kunstnerisk og sette dem bedre i stand til å leve av sitt virke som kunstner
• aspirantordning for kunstnere som innebærer at profesjonelle kunstinstitusjoner etter søknad kan få tilskudd til å tilsette kunstnere i etableringsfasen, i aspirantstillinger med ett til tre års varighet.

Staten og opphavsrettsorganisasjoner med forhandlingsrett til bibliotekvederlaget undertegnet i 1998 en avtale om bibliotekvederlaget for årene 1998-2001. Vederlaget er et viktig kunstnerpolitisk virkemiddel som skal stimulere skapende virksomhet. Vederlags- midlene fordeles til fond og viderefordeles bl a i form av stipender og prosjektstøtte.

Billedkunst, kunsthåndverk og design

Hovedmålene for billedkunst, kunsthåndverk, design og arkitektur er:

• å sikre at flest mulig får tilgang til, forståelse for og opplevelse av billedkunst, kunst- håndverk, design og arkitektur av god kvalitet.
• at kunstmuseene skal skape grunnlag for kunnskap om, forståelse for og opplevelse av billedkunst, kunsthåndverk, design og arkitektur gjennom forskning, innsamling og be- varing.

Handlingsplanen Broen og den blå hesten og Reform 97 har ført til en økende interesse for området fra skoler og læreinstitusjoner. I arbeidet med å forbedre formidlingskvaliteten inngår databasert kommunikasjon som en viktig kontaktflate med publikum. Den nye teknologien er også et viktig virkemiddel for nyskapning innenfor dette kunstfeltet.

Fra 1. januar 1998 er ordningen for utsmykking av statlige bygg endret. Endringene innebærer bl a at midler til utsmykking skal innarbeides i kostnadsrammen til det enkelte statlige byggeprosjekt. Den delen av kostnadsrammen som er avsatt til utsmykking stilles til disposisjon for Utsmykkingsfondet for offentlige bygg. Utsmykkingsfondet har ansvaret for at utsmykkingen blir gjennomført brukervennlig og med høy kvalitet.

Musikk

Hovedmålet for musikkpolitikken er:

• å gjøre musikk av høy kunstnerisk kvalitet tilgjengelig for flest mulig og å stimulere til kunstnerisk fornyelse og utvikling.

Musikk er det kunstfeltet som har hatt den mest markante utviklingen i Norge de senere årtier. Med basis i et systematisk og vel utbygd utdanningssystem - fra kommunale musikkskoler og opp til høgskolenivå - er det skapt et grunnlag for profesjonell musikk- utøvelse som er bemerkelsesverdig både i kvalitet og bredde. Et annet slående trekk er bredden i sjanger og uttrykk, med høy grad av nyskaping. Norsk musikk framstår i dag i et spenn med både lokal og nasjonal forankring og i et globalt samspill.

Norsk kulturråd har de siste årene opplevd som et problem at musikk innen de såkalte smale sjangere ikke blir distribuert på en tilfredsstillende måte. Det ble derfor satt i gang et utredningsarbeid for å se på hvordan en kan bedre distribusjon og formidling av de smale fonogramutgivelsene. Utredningen vil være et verdifullt grunnlag for vurderinger av de eksisterende virkemidlene på fonogramområdet.

Departementet vil videreføre satsingen på rock og beslektede musikkformer (rytmisk musikk), først og fremst ut fra musikkpolitiske siktemål. Det legges opp til at de frivillige organisasjonene på området fortsatt skal være sentrale aktører, og at de vil få et utvidet ansvar. Det blir gitt tilskudd til rytmisk musikk under flere ulike ordninger. Ordningene har ulike kulturpolitiske mål og skal nå ulike målgrupper. Ordningene vil derfor bli opprettholdt som nå, jf omtalen under kap 323, post 78.

Teater- og opera

Hovedmålet for teater- og operapolitikken er:

• å sikre at flest mulig skal får tilgang til opplevelse av teater, opera og dans av høy kunst- nerisk kvalitet.
• å fremme kunstnerisk fornyelse og utvikling.

Ett av hovedmålene på scenekunstfeltet er at flest mulig skal få anledning til å oppleve scenekunst av høy kvalitet. Økt transmisjon av teaterforestillinger i TV er en mulighet til å supplere tilgjengeligheten av scenekunsttilbudet. Eksempelvis kan nevnes at det i 1997 ble gjennomført TV-transmisjoner av to teateroppsetninger og to konserter fra to av de fem nasjonale scenekunstinstitusjonene. Kulturdepartementet mener det ligger et større poten- siale i formidling av scenekunst gjennom TV-mediet enn det som er tilfellet i dag, og vil arbeide videre for å øke omfanget av TV-transmisjoner.

På anmodning fra Kulturdepartementet utarbeidet Riksteatret, i samarbeid med døves organisasjoner, rapporten Tegnspråkteater i Norge. Rapporten som ble levert departe- mentet i september 1997, skal danne utgangspunkt for prosjektet. Prøveprosjektet vil bli etablert i samarbeid med Norges Døveforbund, Døves Video og Riksteatret.

Språk-, litteratur- og bibliotek

Hovedmålene for språk-, litteratur- og bibliotekområdet er:

• å fremme økt leseinteresse og god språkbruk for å sikre norsk som kulturspråk og full- godt bruksspråk
• å ta vare på og tilgjengeliggjøre pliktavleverte og andre dokumenter av alle kategorier
• å ta hånd om andre statlige oppgaver på biblioteksektoren.

Bibliotekene, særlig folkebibliotekene, hører med til de mest benyttede kulturtilbudene. Barn og unge utgjør 40 pst av brukerne. Det er bekymringsfullt at utlån og bruk av bøker fra folkebibliotekene viser en synkende tendens. På den annen side gjør informasjonsteknologi det mulig for folkebibliotekene å styrke innsatsen for å fremme opplysning, utdanning og annen kulturell virksomhet. I St meld nr 42 (1997-98)

Kompetansereformen legges det opp til en omfattende oppbygging av opplæring for voksne, både som grunn- og etterutdanning. I den anledning vil det være spesielt viktig å legge til rette for et optimalt samarbeid og utvikling av interessefellesskapet mellom fag-, forsknings- og folkebibliotek. Det vises for øvrig til omtale av Nasjonalbiblioteket ovenfor. Kulturdepartementet har sendt på høring til berørte parter forslag om oppretting av et brukerforum i tilknytning til Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek, der representanter for brukerne kan møte Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek for å drøfte prinsipielle og praktiske spørsmål vedrørende produksjon og utlån.

Museum

Hovedmålet for museum- og kulturvernpolitikken er:

• å skape grunnlag for kunnskap om, forståelse for og opplevelse av natur, kultur og samfunn på en måte som viser både kontinuitet og endring, sammenheng og forskjell.

Med et årlig besøkstall på om lag 9,1 millioner har museene en svært bred kontaktflate mot samfunnet. Det norske museumslandskapet består av 800 museer og samlinger spredt utover hele landet. Sammen med folkebibliotekene utgjør museer et desentralisert nettverk for opplevelser av og informasjon om både natur og kultur.

Arkiv

Hovedmålet for arkivområdet er:

• å bevare og gjøre tilgjengelig arkivmateriale som har betydelig kulturell eller forvaltningsmessig verdi, eller som inneholder viktig forvaltningsmessig dokumenta- sjon.

Resultatmålene for arkivfeltet er formulert med utgangspunkt i de fire hovedutford- ringene nedenfor:

• den økende opphoping av papirarkiver som ennå ikke er avlevert til Arkivverket
• de arkivmessige konsekvenser av de stadige omorganiseringer som skjer i forvaltningen
• utviklingen av tekniske løsninger og administrative rutiner som skal gjøre det mulig å opprettholde den teknologske tilgjengelighet til elektronisk arkivmateriale for ettertiden
• utnyttelsen av de muligheter som åpner seg ved bruk av elektronisk teknologi til å effek- tivisere og demokratisere tilgangen til utvalgte deler av eldre, papirbaserte arkiver.

I tillegg kommer arbeidet med bevaring av viktige privatarkiver og ikke minst behovet for å bedre arkivforholdene i kommunene, der staten har et indirekte ansvar. Høyest prioritet har arbeidet med å sikre bevaringsverdig elektronisk arkivmateriale, da dette er særlig sårbart på grunn av raske teknologiske endringer og løpende administrative oppdateringer av elektroniske baser og registre.

Andre kulturpolitiske saker

I St meld nr 44 (1997-98) Tilleggsmelding om statens forhold til frivillige organisasjoner foreslår regjeringen bl a en tilskuddsordning for frivillige organisasjoners lokale lag og foreninger. Hensikten med ordningen vil være å stimulere aktivitet og deltakelse i, og etter initiativ fra, medlemsbaserte foreninger som arbeider for barn og unge. I 1998 ble det lagt inn 10 mill kroner av overskuddet fra det statlige spillet Flax øremerket prosjekter for barn og unge under Norsk Musikkråd, Norsk Amatørteaterråd og Landsrådet for Norske Barne- og Ungdomsorganisasjoner. Disse midlene er ikke videreført i budsjettforslaget for 1999. Dette må ses i sammenheng med den foreslåtte tilskudds- ordning som regjeringen vil komme tilbake til etter Stortingets behandling av meldingen.

Departementet har ført forhandlinger med Oslo kommune om ansvarsdeling vedrørende Oslo Nye Teater og Nationaltheatret. Departementet vil komme tilbake til saken når en eventuell avtale er utarbeidet og bystyret i Oslo kommune har fattet vedtak om saken.

Kulturpolitikken på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå må ses i sammenheng. Kultur- departementet er derfor opptatt av å følge utviklingen i kultursektoren regionalt og lokalt bl a gjennom videre utvikling av nasjonal kulturstatistikk, egne rapporteringssystemer og ved særskilte kartlegginger. I denne sammenheng vil Kulturdepartementet spesielt peke på det utredningsarbeidet omkring økonomisk utvikling og politisk-administrativ organisering innen kommunal og fylkeskommunal kulturforvaltning, som departementet, i samarbeid med Norsk kulturråd, satte i gang i 1997. Rapport fra dette arbeidet, som er gjennomført av Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR), vil foreligge høsten 1998. Utredningen vil være et viktig grunnlag for Kulturdepartementets videre arbeid på dette området.

I St prp nr 1 (1997-98) ble det varslet at Kulturdepartementet tar sikte på å fremme en stortingsmelding om museumssektoren. Videre ble det i "Politisk grunnlag for en Sentrumsregjering" varslet at regjeringen vil fremme en stortingsmelding om folke- bibliotekene. Felles for bibliotek, museer og arkiv er at de i utpreget grad arbeider i et spenningsfelt mellom bevaring og formidling, og at de stadig må søke en balanse mellom de langsiktige forpliktelser og de

dagsaktuelle oppgaver. På bevaringssiden reiser det seg beslektede spørsmål knyttet til utvelgelse, oppbevaring, konservering, ordning og registrering av materiale. På formidlingssiden dreier det seg både om å gjøre materialet lett tilgjengelig for tradisjonelle brukere og å nå ut til bredere publikumsgrupper gjennom nye og mer aktive formidlingsmetoder. Innenfor alle tre områdene gir informasjonsteknologien nye muligheter både på bevarings- og formidlingssiden og åpner for nye organisatoriske virkemidler. Samtidig representerer den også utfordringer med hensyn til det framtidige bevaringsarbeidet. Kulturdepartementet har på bakgrunn av dette startet arbeidet med en felles stortingsmelding for de tre områdene. Under arbeidet vil Kulturdepartementet samarbeide med flere andre departement. Et eksempel på spørsmål som krever tverrdepartemental kontakt vil være klargjøring av ansvaret for driften av tekniske og industrielle kulturminner.

Kulturdepartementet vil videreføre arbeidet innen arkitektur og design for å høyne den estetiske kvaliteten på våre fysiske omgivelser, blant annet ved å oppfordre, inspirere, veilede, formidle erfaringer og eksempler, samt anmode om bruk av fagkompetanse. Departementet vil i 1999 starte arbeidet med en gjennomgang av saksfeltet.