KAP 323 MUSIKKFORMÅL

KAP 323 MUSIKKFORMÅL

(jf kap 3323)

Kapitlet omfatter den statlige virksomheten Rikskonsertene, Forsvarets Musikk, to nasjonale symfoniorkestre, fire symfoniorkestre med status som region-/landsdels- institusjoner og to festspill med status som knutepunktinstitusjoner. Kapitlet omfatter også tilskudd tilulike musikkfestivaler, regionale jazzsentra, Landsdelsmusikerordningen i Nord-Norge, Norsk Musikkinformasjon, Norsk Musikkråd og en rekke landsomfattende organisasjoner og andre tiltak på musikkområdet.

Budsjettforslag 1999

Det er en forutsetning for statlig tilskudd at institusjonene har kontinuerlig drift med produksjon og formidling av konserter. Der finansieringen er delt mellom staten og regionen, er det en forutsetning for statstilskuddet at regionen bevilger sin andel. Det er videre en forutsetning at institusjonene under postene 70 og 71 er medlemmer i Norsk teater- og orkesterforening slik at de er forpliktet av de tariffavtalene som denne organisasjonen inngår på vegne av institusjonene. Institusjonene må selv fastsette forventet egeninntekt. Aktiviteten må tilpasses slik at utgiftene holdes innenfor rammen av tilskudd og egeninntekter. Det vil ikke bli gitt statlig støtte til gjeldssanering. Eventuelle underskudd må dekkes innenfor driftsbudsjettet i påfølgende år.

Post 01 Driftsutgifter

Posten gjelder lønns- og driftsutgifter til Rikskonsertene og Forsvarets Musikk. Det er lagt inn en økning av Rikskonsertenes støtteordning til lokale konsertinitiativ.

Det pågår drøftelser med Kommunenes Sentralforbund om grunnlaget for og innholdet i en videre desentralisering av skolekonsertordningen til fylkeskommunene. Departementet vil komme tilbake til saken i budsjettet for 2000.

Det vises til omtale av de tre riksinstitusjonene, Rikskonsertene, Riksteatret og Riksutstillinger under programkategoriomtalen.

Post 70 Nasjonale institusjoner

Bevilgningen under denne posten omfatter tilskudd til symfoniorkestrene i Oslo og Bergen. Staten dekker hele det offentlige driftstilskuddet til disse to orkestrene.

Fordeling av bevilgningen:

Orkesterselskapene har fortsatt plikt til å la NRK sende, gjøre opptak av og produsere konserter på samme vilkår som tidligere.

Departementet fremmer forslag om en økning på 9,3 pst til generell drift av Bergen Filharmoniske Orkester.

Post 71 Region-/landsdelsinstitusjoner

Bevilgningen under denne posten omfatter institusjoner der staten dekker 70 pst av det offentlige driftstilskuddet. Dette gjelder Trondheim Symfoniorkester, Stavanger Symfoni- orkester, Kristiansand Symfoniorkester og Tromsø Symfoniorkester.

Fordeling av bevilgningen:

Symfoniorkestrene i Stavanger og Trondheim har fortsatt plikt til å la NRK sende, gjøre opptak av og produsere konserter på samme vilkår som tidligere.

Post 72 Knutepunktinstitusjoner

Festspillene i Bergen og Festspillene i Nord-Norge er knutepunktinstitusjoner. For Festspillene i Bergen blir det offentlige tilskuddet delt mellom staten og regionen i forholdet 60 pst statlig og 40 pst regionalt tilskudd. For Festspillene i Nord-Norge er det offentlige tilskuddet delt mellom stat og region i forholdet 70/30.

Fordeling av bevilgningen:

Det er lagt inn en økning av tilskuddet på 17,1 pst til Festspillene i Bergen under forut- setning av at regionen øker sin andel av tilskuddet.

Post 74 Landsdelsmusikerordningen i Nord-Norge

Landsdelsmusikerordningen i Nord-Norge omfatter Musikk i Nordland, Musikktjenesten i Troms og Musikktjenesten i Finnmark. Fra 1998 ble Nordnorsk Jazzsenter etablert under Landsdelsmusikerordningen, og et prøveprosjekt med en felles produksjons- og formid- lingsenhet for det profesjonelle musikkmiljøet i landsdelen, Festspillene-Turné, ble startet opp. Det offentlige tilskuddet er delt mellom stat og region i forholdet 75/25. Det er lagt inn 0,6 mill kroner i turnémidler til Festspillene-Turné i 1999.

Post 78 Ymse faste tiltak

Under denne posten er det lagt inn ulike faste tiltak. Tilskudd til musikkfestivaler under Rikskonsertene er styrket med 2 mill kroner. Videre er det lagt inn en økning til Dronning Sonja Internasjonale Musikkonkurranse. Dissimilis kultur- og kompetansesenter har tidligere mottatt prosjektstøtte fra Norsk kulturråd. Tilskuddet til organisasjoner under Norsk Musikkråd er styrket for å innpasse et tilskudd til Landsforbundet Dissimilis og til oppfølging av dette prosjektet. Det er ønskelig å videreutvikle de lokale nettverks- funksjonene for jazz. Det er derfor lagt inn en økning av tilskuddet til Norsk Jazzforum.

De statlige tilskuddene til Norgesnettet og til drift av Samlet Norsk Rock og dets med- lemsorganisasjoner vurderes fra 1999 gitt som et samlet tilskudd til Samlet Norsk Rock, som etter dette har ansvaret for å administrere tilskuddene i tråd med de forutsetninger som framgår av tilsagnsbrev. Norgesnettet skal ha som formål å etablere et landsomfattende nettverk av profesjonelt drevne og utstyrte spillesteder for rytmisk musikk.

Det statlige tilskuddet til Musikkverkstedsordningen blir fra 1999 gitt som et samlet tilskudd til Norsk Musikkråd som etter dette har ansvaret for å administrere og videreutvikle ordningen i tråd med de forutsetninger som framgår av tilsagnsbrev. Musikkverkstedsordningen har som formål å bidra til gode muligheter for opplæring og øving innenfor rytmisk musikk i lokalmiljøene.

De statlige tilskuddene til Norgesnettet, til Samlet Norsk Rock med medlemsorganisa- sjoner og til Musikkverkstedsordningen vil bli tildelt av Rikskonsertene som har ansvar for styrings- og kontrolloppgavene på statens vegne ifølge det styrings- og kontrollsystem som er beskrevet i St prp nr 1 (1996-97). Det er en forutsetning at ingen av medlems- organisasjonene skal tildeles ordinært driftstilskudd fra statlige tilskudd til rock fra mer enn en av paraplyorganisasjonene. Det er videre en forutsetning at det ikke overføres midler fra Musikkverkstedsordningen til investeringer i eller drift av Norgesnettet, eller vice versa. Denne bestemmelsen skal ikke være til hinder for samarbeid på prosjektbasis mellom de to ordningene. Ut fra at slik overføring har skjedd fra Musikkverkstedsordningen til Norges- nettet siden sistnevnte ordning ble etablert, har departementet lagt inn en styrking til Samlet Norsk Rock fra 1999, øremerket Norgesnettet. Det er foretatt en tilsvarende reduksjon av bevilgningen til Musikkverkstedsordningen.

Turné-, festival- og transportstøtteordningen vil fortsatt bli forvaltet av Rikskonsertene. Denne ordningen har som formål å bidra til å gjøre levende, rytmisk musikk tilgjengelig for flere, til å heve kvalitetsnivået både hos utøvere og arrangører og til å sikre stabilitet og et realistisk aktivitetsnivå i konsertmarkedet, ved å gi støtte til turnéer innenlands og utenlands og til avvikling av konserter og festivaler med norske utøvere.

Støtte kan gis til utøvere og arrangører. Det vil være naturlig å se ordningen i sammenheng med andre ordninger Rikskonsertene forvalter, så som Norsk Musikantbruk og Festivaltilskuddsordningen.

De ulike tilskuddene til rock og beslektede musikkformer vil, når det anses nødvendig eller hensikstmessig, bli evaluert slik det nye økonomiregelverket for staten legger opp til. Resultatet vil bli lagt fram for Stortinget.

Resultatmål for 1999

Departementet legger til grunn følgende hovedmål og resultatmål i 1999:

Resultatrapport for 1997

Rapporteringen for orkesterselskapene tar utgangspunkt i resultatmålene som ble presentert i St prp nr 1 (1996-97).

Tallene omfatter funksjonsdelingsinstitusjonene.

Hovedtallene er hentet fra orkesterselskapenes årsmeldinger og fra statistikk utarbeidet av Norsk teater- og orkesterforening. Tallene viser en generell nedgang i aktivitet og antall publikum fra 1996 til 1997. Statistikk for perioden 1992-1997 viser at året 1996 framstår med spesielt høy aktivitet.

Resultatmål 1.1: Rikskonsertene fortsetter med konserter for grunnskolen. Skolekonserter for 6-åringene blir iverksatt.

I 1997 var 353 av de 436 kommunene med i skolekonsertordningen. I 1996 var antallet 357 kommuner. Nedgangen skyldes at fire kommuner ikke fornyet sine avtaler med Riks- konsertene i 1997. I kommuner med skolekonsertordning ble alle 6-åringer inkludert i ordningen fra og med høsten 1997. Antallet skolekonserter økte med 372 fra 1996 til 1997. Antallet besøkende på skolekonserter var ca 293 000 barn både i 1996 og 1997. Ved innføring av 6-åringer i grunnskolen har det i større grad vært behov for særskilte konserter for småskoletrinn og mellomtrinn.

Resultatmål 1.2: Rikskonsertene fortsetter med konserter for barn i førskolealder. Utgifts- fordelingen mellom Rikskonsertene og fylkene blir endret for å få til et tilbud til flere førskolebarn.

Ordningen med konserter for barn i førskolealder er videreført. I 1997 deltar 13 fylker i ordningen. Samme antall fylker deltok i 1996. Endringen av utgiftsfordelingen mellom Rikskonsertene og fylkeskommunene fra 60/40 til 50/50 ble gjennomført i 1997. Besøkende på disse konsertene var 37 845 i 1997 og 38 305 i 1996. Samlet sett har det ikke gitt en økning i antallet konserter i 1997. Dette har sammenheng med generell kostnadsøkning og mer kostnadskrevende produksjoner pr turné. Mer enn halvparten av fylkene hadde samme eller større tilbud i 1997 sammenlignet med 1996.

Utviklingen i antall skolekonserter og konserter for barn i førskolealder:

Tallene er hentet fra Rikskonsertenes årsmeldinger og årsrapport.

Resultatmål 1.3: Større festivaler skal legge til rette for konserter og aktiviteter rettet mot barn, unge og familier

Festspillene i Bergen og Nord-Norge arrangerte Barnas Festspill også i 1997. I Bergen var det 31 konserter og aktiviteter for barn og unge i 1997 under festspillene. Tilsvarende tall fra 1996 var 18. Under Festspillene i Nord-Norge var det 42 arrangementer for barn og unge. Tilsvarende tall for 1996 var 14. Flertallet av de større festivalene arrangerte konserter/aktiviteter rettet mot barn, unge og familier.

Resultatmål 1.4: Det skal legges fram en plan for et treårig samarbeidsprosjekt mellom minimum to av orkesterselskapene og Rikskonsertene for å utvikle gode former for formidling av orkestermusikk for barn, unge og familier

Rikskonsertene og orkesterselskapene har i 1997 drøftet faglige og organisatoriske modeller og muligheter for samarbeid om formidling av orkestermusikk for barn, unge og familier. Samarbeidet har ikke resultert i et omforent prosjekt. Arbeidet videreføres med sikte på å utvikle samarbeidsformer der Rikskonsertene bidrar med faglig kompetanse til orkestrene for å videreutvikle tilbudet til målgruppene.

Resultatmål 1.5: Arbeidet med å utvikle et bedre nett av lokale konsertarrangører, som omfatter alle musikksjangere, skal videreføres

Rikskonsertene har videreført sitt samarbeid med ulike arrangørorganisasjoner i 1997. Sammen med utvalgte fylkeskommuner ble det avholdt en konferanse for arrangører og sentrale nasjonale og internasjonale aktører i 1997. Arbeidet med å utvikle planer for et konkret prosjekt ble iverksatt. Rikskonsertene har i 1997 etablert et samarbeid med Norsk Musikkråd der målet er å finne ordninger for hvordan formidling av levende musikk kan samordnes og kvalitetssikres.

Den offentlige konsertvirksomheten til Rikskonsertene omfattet 19 turnéer og 182 konserter i 1997. Tilsvarende tall fra 1996 er 21 turnéer og 171 konserter. Musikantbruket hadde 19 turnéer og 142 konserter. Tilsvarende tall for 1996 var 20 turnéer og 111 konserter. I tillegg kommer virksomheten under Flerkulturelt Musikksenter.

Resultatmål 1.6: Orkesterselskapene setter i verk og viderefører særlige billett- og abonnementsordninger rettet mot ungdom

Alle orkesterselskapene har særlige rabattordninger for elever/studenter. Oslo Filharmoniske Orkester, Bergen Filharmoniske Orkester og Stavanger Symfoniorkester har tilrettelagt spesielle konsertserier for målgruppen.

Orkesterselskapene har fortsatt egne konserter for barn og unge. I 1997 var antallet 76 konserter. I 1996 og 1995 var antallet henholdvis 81 og 70 konserter. Avvik fra 1996 skyldes at orkesterselskapene har en sesong- og programplanlegging som avviker fra kalenderåret.

Resultatmål 1.7: Fortsette med støtteordninger til musikktiltak for barn og unge.

Musikkverkstedsordningen i Norsk musikkråd ble videreført i 1997. Søknadsmassen og tildelingsprofilen i musikkverkstedordningen er stabil og ordningen kommer årlig mer enn 10 000 barn og unge i nær 200 kommuner til gode.

Resultatmål 2.1: Styrking av samtidsverk på programmene til orkesterselskapene og festivalene

Utviklingen i antall samtidsverk på programmene til orkesterselskapene:

Kilde: orkesterselskapenes årsrapporter og årsmeldinger.

Utviklingen i antall samtidsverk har vært stabil. Økningen for Bergen Filharmoniske Orkester i 1997 skyldes Sæverudjubiléet.

Resultatmål 2.2: Rikskonsertene går inn i et flerårig samarbeid med ett eller flere av samtidsensemblene for å utvikle gode former for formidling av samtids- musikk, også til barn og unge

Samarbeidet mellom Rikskonsertene og BIT20 om å utvikle formidlingen av samtids- musikk ble viderført i 1997. Prosjektet ble gjennomført i samarbeid med Stord høgskole og omfattet barn og unge i barnehage, grunnskole og videregående skole. Erfaringene fra prosjektet er dokumentert og legges til grunn for kompetanseutvikling knyttet til Læreplan 97.

Resultatmål 3.1: Den spesielle formidlingstjenesten for folkemusikk, forvaltet av Riks- konsertene, fortsetter

Gjennom Musikantbruket i Rikskonsertene ble det gitt støtte til 7 turnéer med folke- musikk, hvorav 3 var flerkulturelle. I 1996 var antallet 9 turnéer, hvorav 5 var fler- kulturelle.

Resultatmål 3.2: Styrking av folkemusikkformidlingen

Målet for 1997 har vært å presentere folkemusikk for nye grupper. Det ble gitt tilskudd til 17 prosjekter i 1997, herunder til turnéstøtte, pedagogiske opplegg for barnehager, skole- konserter samt prosjektutvikling i ulike musikktradisjoner.

Oppfølging av nytt økonomireglement

Tilskuddsordninger under Rikskonsertene, post 78

Gjennomgang av støtteordningene til rock og beslektede musikkformer

Statskonsult har på oppdrag fra Kulturdepartementet foretatt en gjennomgang av statens tilskudd til rock og beslektede musikkformer. De råd og konklusjoner Statskonsult har kommet fram til er gjengitt i Statskonsults Rapport 1998:4 Statlige tilskudd til rock. Departementet har sammenholdt disse forslagene med de signaler Stortinget har gitt i for- bindelse med bevilgninger til ordningene, samt de erfaringer og den utvikling som har funnet sted gjennom de syv årene ordningene har eksistert. Til nå har Samlet Norsk Rock forvaltet de statlige tilskuddene til Norgesnettet og til drift av rockorganisasjonene på statens vegne, mens Norsk Musikkråd har forvaltet det statlige tilskuddet til Musikk- verkstedsordningen. Departementet legger opp til at alle disse tilskuddene fra 1999 gis på friere grunnlag som samletilskudd, og at organisasjonene får et utvidet ansvar.

Turné-, festival- og transportstøtten for rock og beslektede musikkformer vil fortsatt bli ivaretatt av Rikskonsertene.

Turné-, festival- og transportstøtten for rock og beslektede musikkformer

Beskrivelse

Rikskonsertene gir støtte til utøvere og arrangører. Støtte kan gis til turnéer innenlands og utenlands, og til avvikling av konserter og festivaler med norske utøvere.

En styringsgruppe oppnevnt av Rikskonsertenes styre foretar fordelingen. Tilskuddene gis som engangstilskudd i form av en rundsum, og fastsettes skjønnsmessig ut fra en helhetlig musikkfaglig og økonomisk vurdering.

Formål og målgruppe

Formålet med støtteordningen er tredelt:

• bidra til å gjøre levende rytmisk musikk tilgjengelig for flere
• bidra til å heve kvalitetsnivået både hos utøver og arrangør
• bidra til å sikre stabilitet og et realistisk aktivitetsnivå i konsertmarkedet.

Målgruppe er utøvere og arrangører innenfor rytmisk musikk.

Rapportering

Tilskuddet utbetales i rater. Første halvdel utbetales når Rikskonsertene har mottatt bekreftelse på at søkeren aksepterer vilkårene for støtten. Andre halvdel utbetales ved mottatt regnskap og rapport. Regnskap for tilskudd over kr 100 000 skal revideres og særattesteres av statsautorisert eller registrert revisor, eller av annet offentlig revisjonsorgan der det er aktuelt.

Oppfølging og kontroll

Rikskonsertene kontrollerer rapport om tiltaket, at den økonomiske rapporteringen er i tråd med kravene i tilsagnsbrevet, og at revisors bekreftelse og særattestasjon foreligger der det er stilt krav om det. Det vil bli gjennomført utvalgte case studies innen de ulike til- delingskategoriene, som basis for en fortløpende evaluering av støtteordningens virkemidler og resultat. Ut over dette vil Rikskonsertene ikke gjennomføre ytterligere kontroll.

Tilskudd til prosjekt, kurs og bestillingsverk

Beskrivelse

Ordningen er tredelt og omfatter tilskudd til særskilte musikktiltak, tilskudd til utøverkurs for barn og ungdom og tilskudd til bestillingsverk (lokale initiativ). Rikskonsertene foretar en skjønnsmessig tildeling ut fra en vurdering av tiltakets kvalitet, betydning, samt hensyn til en geografisk og sjangermessig fordeling.

Formål og målgruppe

Formålet er å bidra til å aktivisere og utvikle det lokale og regionale musikkliv. Tilskuddsordningen retter seg til ikke-kommersielle, lokale arrangører i Norge. Med lokal arrangør menes at arrangørene har tilhold i kommunen der konserten holdes, eventuelt i tilgrensende kommune. Søker må være en organisasjon (forening, lag, ensemble e l). Kor, korps og orkestre kan søke om tilskudd til tiltak i kommuner der de har aktive medlemmer bosatt, når øvrige betingelser for tilskudd er tilstede.

Rapportering og kontroll

Utbetaling skjer når rapport og regnskap foreligger hos Rikskonsertene, i tråd med retningslinjer gitt for de ulike typer av tilskudd. Rikskonsertene foretar en generell rimelig- hetskontroll av mottatte rapporter og tallmateriale. Ut over dette vil Rikskonsertene ikke foreta ytterligere kontroll.

Tilskudd til lokale konsertinitiativ

Beskrivelse

Ordningen omfatter tilskudd til framføring av levende musikk med innleide musikk- utøvere. Arrangementet må være tilgjengelig for et allment publikum. Søknader sendes til Rikskonsertene, behandles kvartalsvis og fordeles etter vedtatte retningslinjer som skal sikre en rimelig fordeling på arrangører, kommuner, sjangere og konsertvirksomhet gjennom hele året.

Formål og målgrupper

Formålet med tilskuddsordningen for lokale konsertinitiativ er å stimulere til møter mellom profesjonelle musikere og lokale arrangører/utøvere. Ordningen skal aktivisere og utvikle det lokale og regionale musikklivet gjennom å bidra økonomisk til at konserter kan la seg gjennomføre med større geografisk og sjangermessig spredning enn det kjøpekraftige markedet alene tillater, og videre til å bygge opp og vedlikeholde gode konsertarrangør- rutiner/en god arrangørkultur landet rundt.

Tilskuddsordningen retter seg til ikke-kommersielle, lokale konsertarrangører i Norge. Med lokalarrangør menes at arrangøren har tilhold i kommunen der konserten holdes, eventuelt i tilgrensende kommune. Kor, korps og orkestre kan søke tilskudd til konsert i kommuner der de har aktive medlemmer bosatt når øvrige betingelser for tilskudd er tilstede.

Rapportering og kontroll.

Fullstendig dokumentasjon må foreligge innen to måneder etter konsertdato. Utbetaling skjer først når fullstendig dokumentasjon er mottatt og godkjent av Rikskonsertene. Rikskonsertene foretar en generell rimelighetskontroll av mottatte rapporter og tall- materiale. Ut over dette vil Rikskonsertene ikke foreta ytterligere kontroll.

KAP 3323 MUSIKKFORMÅL

(jf kap 323)

Inntektene gjelder refusjoner fra de lokale arrangørene av offentlige konserter, konserter under Norsk Musikantbruk, skolekonserter, barnehagekonserter.