KAP 324 TEATER­ OG OPERAFORMÅL

KAP 324 TEATER­ OG OPERAFORMÅL

(jf kap 3324)

Kapitlet omfatter bl a den statlige virksomheten Riksteatret, fem nasjonale teaterinstitu- sjoner og 13 region-/landsdelsinstitusjoner på scenekunstområdet.

I forhold til 1998 er det gjort følgende tekniske endringer:

• 1,1 mill kroner er overført fra kap 320 til kap 324. Overføringen gjelder tilskuddene til Landsforbundet Teatrets Venner og Nordic Black Theatre.

Budsjettforslag 1999

Det er en forutsetning for statstilskuddet at institusjonene har kontinuerlig drift med produksjon og fremvisninger av teater-, dans- og/eller operaoppsetninger. Der finansier- ingen er delt mellom staten og regionen, er det en forutsetning for statstilskuddet at regionen bevilger sin andel. Det er videre en forutsetning at institusjonene under post 70 og 71 er medlemmer i Norsk teater- og orkesterforening slik at de er forpliktet av de tariffavtalene som denne organisasjonen inngår på vegne av institusjonene.

Institusjonene må selv fastsette forventet egeninntekt. Aktiviteten må tilpasses slik at utgiftene holdes innenfor rammen av tilskudd og egeninntekter. Institusjonene har også ansvar for å holde bygninger og utstyr ved like, og må årlig sette av tilstrekkelig midler til dette innenfor budsjettrammen.

Det vil ikke bli gitt statlig støtte til gjeldssanering. Eventuelle underskudd må dekkes innenfor driftsbudsjettet i påfølgende budsjettår.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen under denne posten gjelder lønns- og driftsutgifter for Riksteatret.

Det vises til omtale av de tre riksinstitusjonene Riksteatret, Rikskonsertene og Riks- utstillinger under programkategorien.

Post 60 Scenekunst i fylkeskommunene, kan overføres

Bevilgningen under denne posten gjelder driftstilskudd til Den norske kulturbåten A/S Innvik. Tilskuddet blir overført via Hordaland fylkeskommune og Sogn og Fjordane fylkeskommune som også har ansvaret for kontroll og rapportering til departementet. Bevilgningen foreslås videreført på samme nivå som i 1998.

Post 70 Nasjonale institusjoner

Institusjonene under denne posten får hele det offentlige tilskuddet fra staten. Dette gjelder Den Norske Opera, Nationaltheatret, Det Norske Teatret, Den Nationale Scene og Beaivvas Sami Teahter.

Departementet foreslår å øke driftstilskuddet til Den Norske Opera og Nationaltheatret for å styrke grunnlaget for den kunstneriske virksomheten.

Fordeling av bevilgningen:

1) Fra og med 1998 er midler til Riksoperavirksomheten som tidligere ble bevilget under post 79, inkludert i tilskuddet.

Post 71 Region-/landsdelsinstitusjoner

Institusjonene under denne posten får 70 pst av tilskuddet fra staten og 30 pst fra regionen. Dette gjelder følgende institusjoner: Oslo Nye Teater, Hedmark Teater, Teater Ibsen, Agder Teater, Rogaland Teater, Haugesund Teater, Hordaland Teater, Nye Carte Blanche, Sogn og Fjordane Teater, Teatret Vårt, Trøndelag Teater, Nordland Teater, og Hålogaland Teater.

For å styrke aktivitetsnivået ved Hålogaland Teater er driftstilskuddet økt.

Fordeling av bevilgningen:

Post 73 Distriktsopera

Bevilgningen under denne posten gjelder driftstilskudd til Operaen i Kristiansund, RingsakerOperaen og Steinvikholm Musikkteater.

Post 75 Sikringstiltak ved Den Norske Opera

En kontroll av den teatertekniske utrustningen ved Den Norske Opera har medført pålegg om utbedringer som må gjennomføres for at fortsatt sertifisering kan gis, og driften føres videre. Disse utbedringene gjennomføres i to faser, der en høsten 1998 foretar de mest nødvendige reparasjoner, mens den overveiende del gjennomføres mellom sesongslutt og sesongstart sommeren 1999. Foreliggende anslag tilsier en samlet kostnad på 8 mill kroner, hvorav 0,4 mill kroner vil ha sammenheng med de reparasjoner som foretas i 1998. Da en slik ekstraordinær utgift ikke kan dekkes innenfor Den Norske Operas ordinære budsjett uten vesentlige skadevirkninger for institusjonens drift, foreslår departementet en særskilt bevilgning på 8 mill kroner til nevnte tiltak i 1999.

Post 78 Ymse faste tiltak

Bevilgningen under denne posten gjelder en rekke faste tiltak som Norsk Amatørteaterråd, Det Åpne Teater, Figurteatret i Nordland, Senter for Dansekunst og Gratis Daglig Trening, samt refusjon av dramatikerhonorar ved urpremierer på ny norsk dramatikk og musikkdramatikk ved scenekunstinstitusjonene under post 70 og 71.

Det statlige tilskuddet til arbeidet med oppbygging av et regionalt kulturverksted i Drammen foreslås videreført. Det forutsettes at de eksisterende teatervirksomhetene i regionen trekkes sterkere inn i den videre utvikling av prosjektet.

Det foreslås bevilget 1,5 mill kroner til Norsk scenekunstbruk, som har vært et treårig prøveprosjekt i regi av Norsk kulturråd. Målet har vært å øke scenekunsttilbudet i distriktene gjennom formidling av forestillinger fra profesjonelle frie sceniske grupper. Valg av forestillinger har skjedd i nært samarbeid mellom Norsk scenekunstbruk og de involverte kommunene og fylkeskommunene. Tilbudet er finansiert ved statlige, kommunale og fylkeskommunale midler. Ordningen er blitt godt mottatt av de involverte partene og publikum. Bevilgningen forutsetter at ordningen utvides til å omfatte ytterligere fire nye fylker.

Det har lenge vært et sterkt ønske i døvemiljet om å få et eget teater, etablert på de døves premisser. På anmodning fra Kulturdepartementet utarbeidet Riksteatret, i samarbeid med døves organisasjoner, rapporten "Tegnspråkteater i Norge". Rapporten, som ble levert departementet i september 1997, skal danne utgangspunktet for et prøveprosjekt. Prosjektet vil bli etablert i et samarbeid med Norges Døveforbund, Døves Video på Ål og Riksteatret. Det er avsatt 3,5 mill kroner til prøveprosjektet.

Videre foreslås at Per Gynt-stemnet på Vinstra får et driftstilskudd på 0,2 mill kroner.

Resultatmål for 1999

Kulturdepartementet legger til grunn følgende hovedmål og resultatmål i 1999:

Resultatrapport for 1997

Rapporteringen tar utgangspunkt i resultatmålene som ble presentert i St prp nr 1 (1996-97).

Resultatmål 1.1: Institusjonene skal nå flest mulig med scenekunst

Hovedtabell for virksomheten ved scenekunstinstitusjonene i 1996 og 1997:

Kilde: Norsk teater- og orkesterforening 1996 og 1997.

I tillegg til ovenstående tall har teatrene i 1997 hatt 436 forestillinger i forbindelse med gjestespill fra andre norske og utenlandske teatre, festforestillinger, matinéer, festivaler og oppsøkende virksomhet til forskjellige institusjoner. Disse forestillingene ble sett av et publikum på 64 000.

Publikumsbesøket holder seg samlet sett relativt konstant til tross for at antall oppsetninger og forestillinger jevnt over har økt ved de aller fleste teatrene fra 1996 til 1997. Resultatene viser ikke signifikante avvik i forhold til gjennomsnittet de fem siste årene.

Utslagene for de ulike teatrene er noe forskjellige.

Hovedtall for turnévirksomheten ved scenekunstinstitusjonene i 1996 og 1997 (spesifikasjon av hovedtabellen):

Kilde: Norsk teater- og orkesterforening 1996 og 1997.

Til tross for den relativt store økningen i tilbudet fra 1996 til 1997, viser publikums- oppslutningen kun en svak oppgang. Resultatene for de fem siste årene viser at omlag halvparten av alle oppsetningene og ca 35 pst av alle forestillingene ved teatrene blir vist på turné. Publikumsandelen på disse forestillingene utgjorde 25 pst av det samlede publikumstallet.

Resultatmål 1.2: Institusjonene skal viderutvikle formidlingen av scenekunst til barn og unge og til nye grupper

Hovedtall for virksomhet rettet mot barn og unge ved scenekunstinstitusjonene i 1996 og 1997 (spesifikasjon av hovedtabellen):

Kilde: Norsk teater- og orkesterforening 1996 og 1997.

Hovedtallene for virksomhet rettet mot barn og unge gjør rede for all den aktivitet som institusjonene selv definerer som rettet mot barn og unge. I publikumsbesøk inngår det totale antallet besøkende på denne typen forstillinger. Tabellen gir ikke opplysninger om hvor mange barn og unge som besøker teatrenes andre typer oppsetninger. Normalt er om lag 35 pst av alle oppsetninger og 40 pst av alle forestillinger rettet mot barn og unge som målgruppe. Tilsvarende er publikumsandelen på ca 35 pst. Fra 1996 til 1997 økte tilbudet til denne gruppen med 38 pst flere oppsetninger og forestillinger. Publikumstallet økte med 32 pst.

I varierende grad later det til å være mer problematisk å nå fram til gruppen av unge enn til barn. Oslo Nye Teater har imidlertid gitt et nytt permanent og målrettet tilbud til denne gruppen på én av sine scener, og tilbudet har vært godt mottatt.

Resultatmål 2.1: Institusjonene skal fremme bruken av ny norsk dramatikk/musikkdramatikk og koreografi

Kilde: Norsk teater- og orkesterforening 1996 og 1997.

Sett under ett viser gjennomsnittet for de fem siste årene 102 oppsetninger pr år med norsk dramatikk og koreografi. Det er en tendens til økning av tallet på oppsetninger med norsk koreografi.

I tillegg til ovenstående kommer aktiviteten til de frie sceniske gruppene som hovedsaklig består av konseptuell scenekunst. I alt 94 frie sceniske grupper fikk statsstøtte gjennom Norsk kulturråd i 1997, hvorav 38 var dansegrupper. Disse gruppene viste i alt 2 413 forestillinger for et publikum på omlag 231 000. I alt 58 pst av alle forestillingene var rettet mot barn og unge, som utgjorde 55 pst av publikum.

Resultatmål 2.2: Institusjonene skal styrke formidlingen ved utprøving av nye ideer og samarbeidskonstellasjoner

Flere av teaterinstitusjonene kan i 1997 rapportere om oppsetninger og forestillinger som kobler dramatikk, dans og musikk. De fleste institusjonene kan vise til ulike typer samarbeid med frie sceniske grupper og amatører. Flere av teatrene går utradisjonelle veier i produksjon av forestillinger, spesielt rettet mot barn og unge, bl a ved samarbeid med lokale myndigheter og organisasjoner for å skape forestillinger som tar opp aktuelle tema på aldersgruppens egne premisser. Teaterinstitusjonene søker å utvide publikums- grunnlaget, dels ved å bringe forestillinger ut av teatersalen og inn i uvanlige lokaler som f.eks. kafeer, men også ved å videreutvikle forestillingstyper som stand-up komedier og teatersport. Mange institusjoner kan også vise til ulike typer seminarer, friluftsforestillinger og teater for pensjonister på dagtid.

Resultatmål 3.1: Institusjonene skal drive kostnadseffektivt

Departementet er i jevnlig kontakt med scenekunstinstitusjonene om driftsmessige og økonomiske forhold, herunder spørsmål om kostnadseffektivitet. Det arbeides fra departementets side for å få et bedre grunnlag for oversikt over kostnadseffektiviteten ved institusjonene.

Driftsresultat for nasjonale institusjoner 1997:

1) Gjelder tilskudd fra Oslo kommune til driften av Torshovteatret.

Driftsresultat for region-/landsdelsinstitusjoner 1997:

Over halvparten av teaterinstitusjonene hadde driftsunderskudd i 1997. Totalt sett var det en negativ egenkapitalutvikling ved institusjonene på 10,5 mill kroner. I første rekke gjelder dette de tre nedenfornevnte teatrene. Generelt er egenkapitalnivået ved scenekunst- institusjonene lavt.

Det Norske Teatret fikk i 1997 et driftsunderskudd på 6,7 mill kroner og egenkapitalen ble tilsvarende redusert. Det negative resultatet skyldtes en markant publikumssvikt.

Oslo Nye Teater hadde, som i 1996, også i 1997 et driftsmessig vanskelig år. Drifts- underskuddet i 1997 var på 5,1 mill kroner mot 3 mill kroner i 1996. Egenkapitalen er nå tapt, og teatret hadde ved utgangen av 1997 et udekket tap på 0,5 mill kroner.

Nationaltheatret fikk i 1997 et negativt egenkapitalresultat på ca 2,3 mill kroner, som følge av endringer i ordningen om avtalefestet pensjon (AFP). Verdien av ordningen er beregnet til vel 4 mill kroner. Dette ble ført direkte mot balansen og er årsaken til den negative endringen i egenkapitalen. Teatret fikk forøvrig et positivt årsresultat på ca 0,3 mill kroner. Den kortsiktige likviditetssituasjonen er ikke påvirket av ovenstående regnskapsmessige disponeringer.

Sogn og Fjordane Teater hadde i 1997 et driftsunderskudd på vel 0,3 mill kroner, som følge av økte driftskostnader i forbindelse med innflytting i nye lokaler. Egenkapitalen er tapt og teatret hadde ved utgangen av 1997 et udekket tap på 0,1 mill kroner.

Den Norske Opera fikk i 1997 et positivt driftsresultat på 2,1 mill kroner. Ved utgangen av 1995 hadde institusjonen et udekket tap på 6,5 mill kroner. I løpet av 1996 og 1997 er egenkapitalen forbedret med totalt 5,6 mill kroner. Forsatt er det et udekket tap på vel 0,9 mill kroner.

Resultatmål 3.2: Institusjonene skal rapportere om planer for målretting av virksomhetene

Alle institusjonene rapporterer om planer for målretting av virksomheten. Rapportene avdekker imidlertid stor variasjon mellom de ulike institusjonene med tanke på hvor langt man har kommet i arbeidet med å mål- og resultatstyre aktiviteten. Det er en tendens i retning av at de større institusjonene har et mer helhetlig forhold til mål- og resultat- styring.

KAP 3324 TEATER­ OG OPERAFORMÅL

(jf kap 324)

Inntektene under post 01 gjelder salg av billetter og program.