EF-rettsakter som etter en foreløpig oversikt vil kunne behandles i EØS-komiteen 4. februar 2005

EF-rettsakter som etter en foreløpig oversikt vil kunne behandles i EØS-komiteen 4. februar 2005

Vedlegg I Veterinære og plantesanitære forhold

Kapittel I Veterinære forhold

EØS-komitébeslutning om anvendelse for Island av kommisjonsvedtak 2001/183/EF om fastsettelse av prøvetakingsplaner og diagnostiske metoder for å påvise og bekrefte forekomst av visse fiskesykdommer, og om oppheving av vedtak 92/532/EØF

Sammendrag av innholdet

Kommisjonsvedtak 2001/183/EF ble innlemmet i EØS-avtalen ved EØS-komiteens beslutning nr. 76/2002 av 25. juni 2002. Rettsakten legger rammer for prøvetaking og undersøkelser for å oppnå status som fri for fiskesykdommene hemoragisk virusseptikemi (VHS) og infeksiøs hematopoietisk nekrose (IHN), og vedlikeholde slik status.

I henhold til pkt. 2 i innledningen til EØS-avtalens vedlegg I får rettsakter om veterinære forhold anvendelse for Island bare når det er angitt for en særskilt rettsakt. EØS-komitébeslutningen fastslår at kommisjonsvedtak 2001/183/EF skal få anvendelse for Island.

Merknader

Vedtaket får ingen konsekvenser for Norge.

Sakkyndige instansers merknader

Landbruks- og matdepartementet finner EØS-komitébeslutningen relevant og akseptabel.

Kapittel II Fôrvarer

32003 R 0355 Rådsforordning (EF) nr. 355/2003 av 20. februar 2003 om godkjenning av avilamycin som tilsetningsstoff til fôrvarer

Sammendrag av innholdet

Rettsakten godkjenner antibiotikumet E 717 avilamycin som tilsetningsstoff i fôr til kalkuner. Godkjenningen er gitt for 10 år iht. direktiv 70/524 EØF fram til 20.01.2013. Den faste komiteen for næringsmiddelkjeden og dyrehelse anbefalte ikke 10-års godkjenning.

Kommisjonen har senere vedtatt en strategi mot antibiotikaresistens, som derfor bl.a. omfatter utfasing av bruken av antibiotika som vekstfremmere. Dette går fram av en forordning om tilsetningsstoff til fôrvarer, europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1831/2003, som opphever direktiv 70/524/EØF (se omtale nedenfor). Utfasing av antibiotika som vekstfremmer skal skje innen 01.01.2006.

Merknader

I henhold til EØS-avtalen kan Norge ha nasjonale bestemmelser om antibiotika som tilsetningsstoff. Ut fra norske holdninger til bruk av antibiotika som fôrtilsetning er det ikke aktuelt å akseptere avilamycin tilsatt til kalkunfôr. Rettsakten krever derfor ikke gjennomføring i norsk regelverk.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

32003 R 1334 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1334/2003 av 25. juli 2003 om endring av vilkårene for godkjenning av flere tilsetningsstoffer som tilhører gruppen mikronæringsstoffer i fôrvarer

Sammendrag av innholdet

Øvre grense for innhold av mikromineralene jern, kobolt, kopper, mangan og sink i fôrvarer er revurdert, og det har ført til at grensene er senket. Dette er tatt inn i rettsakten. Endringen er foretatt for at innholdet av mikromineraler i fôrvarer bedre skal samsvare med dyras næringsstoffbehov og for å redusere forurensningen som skjer gjennom gjødsel. Den betydningen dagens nivå av visse mikromineraler har for folkehelsa, er også tatt hensyn til.

Grensene for tillatt innhold av visse mikromineraler bygger både på dyras fysiologiske behov, variasjon i behov dyr i mellom og hvor effektivt dyret utnytter den kjemiske formen mikromineralet foreligger i. Dette medfører en betydelig større differensiering mellom dyrearter i største tillatte innhold av visse mikromineraler i fôret. Tidligere gjaldt grensene generelt for alle dyrearter, med unntak for innholdet av kopper, som også tidligere var differensiert på dyrearter.

Største innhold av mikromineralene (grunnstoffene) angis i mg/kg fullfôr og er nå til ulike dyrearter:

Jern: Småfe - 500, smågris - 250, kjæledyr -1250, andre arter - 750.

Kobolt: Alle arter - 2.

Kopper: Smågris - 170, andre griser - 25, kalv (melkeerstatning og fullfôr) -15, storfe - 35, fjørfe - 15, fisk - 25, krepsdyr - 50, andre arter - 25

Mangan: Fisk - 100, andre arter - 150.

Sink: Melkeerstatninger - 200, kjæledyr - 250, fisk - 200, andre arter - 150.

Forordningen trådte i kraft 26.01.2004, men fôrvarer som var produsert før ikrafttredelsen, hadde en overgangstid på 3 måneder og kunne brukes fram til 26.04.2004.

Merknader

I henhold til EØS-avtalen kan Norge ha nasjonale bestemmelser om kopper som vekstfremmende middel i fôr. For dekning av det ernæringsmessige behov må Norge imidlertid følge EUs bestemmelser, noe som medfører at grensen vil bli senket fra 35 til 25 mg/kg fullfôr.

På de øvrige områdene krever rettsakten endring i forskrift 7. november 2002 nr. 1290 om fôrvarer.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

32003 R 1831 Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1831/2003 av 22. september 2003 om tilsetningsstoff til fôrvarer

Sammendrag av innholdet

Rettsakten samler regelverket om tilsetningsstoffer til fôr. Bakgrunnen er at det tidligere regelverket var innfløkt og hadde ulike typer godkjenningsordninger. I direktiv 70/524/EØF om tilsetningsstoffer var det også gitt rom for nasjonale bestemmelser. Det gjorde at en kunne ha ulik praksis i de enkelte landene, og det ble ikke en full harmonisering av regelverket innen EØS. I jord til bord-tenkingen og ”hvitboka for mattrygghet” ble det derfor foreslått å samordne alle bestemmelser om tilsetningsstoffer til fôr. Dette var for å sikre folkehelse, dyrehelse og miljøet bedre.

Omfang

  • Regelverket for tilsetningsstoffer er utvidet til også å omfatte ensileringsmidler (midler som brukes når gras legges i silo) og stoffer som tilsettes drikkevann.
  • Aminosyrer og deres salter, NPN (Non Protein Nitrogen)og aminosyreanaloger kategoriseres som tilsetningsstoffer og reguleres ikke lenger av direktiv 82/471/EØF.
  • Teknologiske hjelpemidler omfattes ikke, de har nå fått en spesifikk definisjon.
  • Koksidiostatika og histomonostatika klassifiseres som tilsetningsstoff. Medisiner som kan tilsettes fôret, med unntak av koksidiostatika og histomonostatika, omfattes ikke.
  • Krav til pakking og merking av tilsetningsstoffer og premikser (konsentrater av vitaminer/mineraler som inngår i fôrblandinger). For merking av tilsetningsstoffer som inngår i en fôrblanding, gjelder eksisterende regelverk inntil videre.

Godkjenning

Hovedprinsippet er at bare tilsetningsstoffer som ikke er til skade for dyrehelse, folkehelse eller for miljøet skal kunne godkjennes.

  • Bare godkjente stoffer skal kunne omsettes og brukes.
  • Godkjenningsprosedyre for tilsetningsstoffer er beskrevet, og tidsfrister for gjennomføringen av ulike ledd i prosedyren er fastsatt. EFSA (Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet) skal motta søknad og foreta risikovurdering av tilsetningsstoffene. Godkjenningen blir gitt av Kommisjonen for 10 år. Søknad om fornyet godkjenning av alle allerede godkjente tilsetningsstoff skal skje senest ett år før godkjenningen utløper. Søknaden sendes Kommisjonen.
    I spesielle tilfelle, der det er fare for dyrehelsen, kan tilsetningsstoff etter en raskere behandling få foreløpig nasjonal godkjenning for inntil 5 år.

Register

Kommisjonen skal etablere og regelmessig oppdatere et register over alle godkjente tilsetningsstoffer.

Kategorier

Gruppen tilsetningsstoff skal inndeles i fem kategorier med hver sine undergrupper:

  • Tekniske tilsetningsstoff, med gruppene konserveringsmidler, antioksidanter, emulgatorer, stabilisatorer, fortykningsmidler, geleringsmidler, bindemidler, stoffer mot radioaktiv kontaminering, antiklumpemidler, surhetsregulatorer, ensileringsmidler og denatureringsmidler
  • Sensoriske tilsetningsstoffer med gruppene fargestoffer, aromastoffer og appetittvekkende stoffer
  • Næringstoffer, med gruppene vitaminer, provitaminer og andre stoffer med tilsvarende effekt, mikromineraler og blandinger av disse, aminosyrer, deres salter og syreanaloger, (essensielle fettsyrer, NPN) og urea og dens derivater
  • ”Zootekniske tilsetningsstoffer” (”Zootechnical additives”) omfatter stoffer som bedrer fordøyeligheten av fôret, stoffer som har positiv effekt på tarmfloraen, stoffer som fører til økt ytelse og stoffer som har positiv virkning på miljøet. Gruppen ”andre” er også nevnt
  • Koksidiostatika og histomonostatika

Det kan etter behov opprettes nye kategorier og undergrupper av tilsetningsstoff.

Blanding av godkjente tilsetningsstoffer er tillatt, og blandingen krever ikke spesiell godkjenning.

Ensileringsmidler som er i bruk i dag, skal meldes og senest innen sju år søkes godkjent etter prosedyrer i denne forordningen.

Utfasing

Andre antibakterielle stoffer enn koksidiostatika og histomonostatika, brukt som vekstfremmere, kan omsettes og brukes fram til 31.12.2005, men slettes fra registret 01.01.2006. Nye antibakterielle stoffer vil ikke bli godkjent som tilsetningsstoffer, da de ikke omfattes av denne forordningen.

Målet er å fase ut koksidiostatika og histomonostatika fra 31.12.2012. Innen 01.01.2008 skal Kommisjonen ha oversendt til Europaparlamentet og Rådet en oversikt over bruken og aktuelle erstatningspreparater for dem.

Referanselaboratorier

Oppgaver og plikter for EUs referanselaboratorier er omtalt i vedlegg II. Kostnadene ved deres drift skal delvis dekkes av de som søker om godkjenning av tilsetningsstoff.

Rettsakten trådte i kraft 7. november 2003, og bestemmelsene ble gjennomført fra 18. oktober 2004. Direktiv 70/524/EØF, unntatt art 16, blir da opphevet, likeså direktiv 87/153/EØF, unntatt vedlegget til direktivet. Samtidig ble pkt 2.1, 3 og 4 i vedlegget til direktiv 82/471/EØF opphevet.

Direktiv 70/524/EØF, direktiv 87/153/EØF og direktiv 82/471/EØF er alle en del av EØS-avtalen (jf. særskilt vedlegg nr. 2 til St.prp. nr. 100 for 1991-92).

Merknader

Rettsakten krever endring i forskrift 7. november 2002 nr. 1290 om fôrvarer.

I henhold til EØS-avtalen kan Norge ha nasjonale bestemmelser om antibiotika, koksidiostatika og vekstfremmere som tilsetningsstoff. Direktiv 70/524/EØF oppheves når denne rettsakten gjennomføres. Unntaket for de nevnte grupper tilsetningsstoffer videreføres.

Statens landbrukstilsyn og Fiskeridirektoratet (begge nå Mattilsynet) pekte ved sin vurdering av rettsakten på muligheten for å ha nasjonale bestemmelser. De ga følgende anbefaling, som de lovansvarlige departementene har sluttet seg til:

  • Norge vil fase ut bruk av antibiotika samtidig med EUs utfasing.
  • For koksidiostatika ønsker Norge å opprettholde nasjonale bestemmelser.

Rettsakten vil gi økt administrasjon, da det er behov for grundig informasjon til produsenter og brukere av tilsetningsstoff ut over de bestemmelser som tas inn i forskriften. Videre vil utfasing av bruk av tilsetningsstoff kreve en viss økt kontroll. Det er imidlertid grunn til å anta at økningen I kostnadene vil være begrenset og vil kunne dekkes innen gjeldende budsjettrammer.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

32003 R 1852 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1852/2003 av 21. oktober 2003 om tiårig godkjenning av bruk av et koksidiostatikum i fôrvarer

Sammendrag av innholdet

Rettsakten gir preparatet ”Sacox 120 microGranulat” godkjenning i ti år som tilsetningsstoff i fôr til livkyllinger. Preparatet er E 766 Salinomycin–natrium i gruppen 4.0 Koksidiostatika. Det har hatt foreløpig godkjenning som tilsetningsstoff i fôrvarer til slaktekylling og livkylling. Det finnes ellers to handelspreparater til av E 766. Godkjenningen er i samsvar med anbefaling fra Den faste komiteen for næringsmiddelkjeden og dyrehelse. Den trådte i kraft 12. november 2003 og gjelder til 12. november 2013.

Merknader

I henhold til EØS-avtalen kan Norge ha nasjonale bestemmelser for koksidiostatika. Stoffet er allerede godkjent i Norge, men det er behov for forskriftsendring som gir en individuell godkjenning av det aktuelle preparatet. Rettsakten medfører ikke behov for regelverksendring utover dette.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

32003 R 2112 Kommisjonsforordning (EF) nr. 2112/2003 av 1. desember 2003 om rettelse av kommisjonsforordning (EF) nr. 1334/2003 av 25. juli 2003 om endring av vilkårene for godkjenning av flere tilsetningsstoffer som tilhører gruppen mikronæringsstoffer i fôrvarer

Sammendrag av innholdet

Vedlegget til forordning (EF) nr. 1334/2003 (jf. omtale ovenfor) inneholder feil i angivelsen av største tillatte innhold av jern i fôrvarer til gris. Dette blir nå korrigert i rettsakten ved at største innhold av i jern i fôr til gris differensieres mellom smågris og annen gris med grense på hhv. 250 mg/kg og 750 mg/kg.

Merknader

Rettsakten krever endring i forskrift 7. november 2003 nr. 1290 om fôrvarer.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Vedlegg II Tekniske forskrifter, standarder, prøving og sertifisering

Kapittel I Kjøretøyer

32004 L 0011 Europaparlaments- og rådsdirektiv 2004/11/EF av 11. februar 2004 om endring av rådsdirektiv 92/24/EØF om hastighetsbegrensere eller lignende hastighetsbegrensende systemer montert i visse motorvogngrupper

Sammendrag av innholdet

Direktiv 2004/11/EF fastsetter krav om hastighetsbegrenser på alle kjøretøyer med mer enn 8 sitteplasser utenom fører, som brukes til personbefordring, samt alle kjøretøyer med totalvekt over 3500 kg som brukes til godstransport.

For å muliggjøre typegodkjenning av alle kjøretøyer og hastighetsbegrensere som blir omfattet av direktiv 2002/85/EF, er det derfor nødvendig å endre direktiv 92/24/EF når det gjelder konstruksjonskrav til hastighetsbegrenseren. Dette innebærer at i de tilfeller hastighetsbegrenseren er en del av kjøretøyet fra fabrikanten, skal hastighetsbegrenseren oppfylle de samme krav som gjelder for separate hastighetsbegrensere.

Videre er virkeområdet til direktiv 92/24/EF utvidet til også å gjelde M2, M3, N2 og N3 som definert i vedlegg II til direktiv 70/156/EF, og som er innrettet for bruk på veg og har en hastighet over 25 km/h.

I vedlegg 1 pkt. 1.1. avsnitt 3 er ordlyden endret. Det presiseres nå at ”Direktivets formål er å begrense den maksimale hastighet på veg for N2, N3, M2 og M3”.

Direktivet trådte i kraft 17. november 2004 i EU.

Merknader

Forskrift av 4. oktober 1994 om tekniske krav og godkjenning av kjøretøy, deler og utstyr (kjøretøyforskriften), gitt i medhold av vegtrafikkloven av 18. juni 1965 § kap.47 § 47-1 inneholder krav om hastighetsbegrenser. Direktivet vil kreve forskriftsendring.

Direktivet vil ikke få budsjettmessige konsekvenser eller medføre spesielle økonomiske konsekvenser verken for forbruker eller offentlig administrasjon.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært behandlet i Spesialutvalget for handelsforenkling der Arbeids- og sosialdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Samferdselsdepartementet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

32004 L 0078 Kommisjonsdirektiv 2004/78/EF av 29. april 2004 om endring av europaparlaments- og rådsdirektiv 2001/56/EF om varmeanlegg for motorvogner og deres tilhengere og rådsdirektiv 70/156/EØF, for å tilpasse dem til den tekniske utvikling

Sammendrag av innholdet

Formålet med direktivet er å innføre nye sikkerhetskrav til LPG-utstyr/-varmeanlegg for autogass (LPG) i kjøretøy. Dette gjøres ved å innføre to EN-standarder som nå foreligger 1EN624:2000 om krav til flaskegassapparater og EN1949:2002 om krav til luftfaseinstallasjon. samt vesentlige deler av FN/ECE-regulativ nr. 67 2Krav til flytendefaseinstallasjon i direktiv 2001/56/EF. De nye harmoniserte sikkerhetskravene vil omfatte alle kjøretøytyper som fremgår av direktiv 70/156/EØF vedlegg XI.

Direktivet bestemmer at medlemslandene fra 1. oktober 2004 ikke kan nekte utstedelse av EF- typegodkjenning eller nasjonal typegodkjenning, forby salg, registrering og ibruktaking av nye kjøretøy som er utstyrt med LPG-fyrt varmeanlegg og som oppfyller kravene i direktiv 2001/56/EF, som endret ved direktiv 2004/78/EF.

Videre bestemmer direktivet at fra 1. januar 2006 skal medlemslandene ikke utstede EF- typegodkjenning eller nasjonal typegodkjenning for kjøretøy som er utstyrt med LPG-fyrt varmeanlegg, eller for LPG-fyrt varmeanlegg som komponent som ikke oppfyller kravene i direktiv 2004/78/EF.

Fra 1. januar 2007 skal medlemslandene anse samsvarssertifikat som medfølger nye kjøretøy iht. direktiv 70/156/EØF som ugyldige, og videre nekte salg, registrering og ibruktaking av nye kjøretøy dersom kjøretøyet er utstyrt med LPG-fyrt varmeanlegg som ikke oppfyller kravene i direktiv 2001/56/EF, som endret ved direktiv 2004/78/EF.

Merknader

Krav til varmeanlegg er gitt i forskrift av 4. oktober 1994 om tekniske krav og godkjenning av kjøretøy, deler og utstyr (kjøretøyforskriften)i kapittel 20. Her er gjeldende direktiv 2001/56/EF innarbeidet. Direktiv 2004/78/EF vil kreve forskriftsendring.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært behandlet av Spesialutvalget for handelsforenkling, der Arbeids- og sosialdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Samferdselsdepartementet, Kommunal og regionaldepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Post- og teletilsynet og Vegdirektoratet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

32004 L 0086 Kommisjonsdirektiv 2004/86/EF av 5. juli 2004 om endring av rådsdirektiv 93/93/EØF om masser og dimensjoner for motorvogner med to eller tre hjul, for å tilpasse det til den tekniske utviklingen

Sammendrag av innholdet

Direktiv 2004/86/EF endrer direktiv 93/93/EØF, som fastsetter vekter og dimensjoner for

motorvogner med to og tre hjul. Direktiv 93/93/EØF er et særdirektiv under direktiv 2002/24/EF, som er rammedirektivet for EF-typegodkjenning av motorvogner med to og tre hjul.

Direktiv 2004/86/EF spesifiserer at vekten av utskiftbare overbygninger på motorvogner med to og tre hjul av klasse L6e og L7e, beregnet for varetransport, skal betraktes som en del av

nyttelasten og ikke medregnes til kjøretøyets egenvekt. Motorvogn av klasse L6e er firehjuls

motorsykkel som klassifiseres som moped, blant annet på grunn av egenvekt under 350 kg, jf Kjøretøyforskriften § 2-3 nr. 2 a) fjerde ledd). Motorvogn av klasse L7e er firehjuls motorsykkel som klassifiseres som motorsykkel, blant annet på grunn av egenvekt under 550 kg når den er beregnet for godstransport, jf Ktf § 2-3 nr.2 c) annet ledd).

Merknader

Forskrift av 4. oktober 1994 om tekniske krav og godkjenning av kjøretøy, deler og utstyr

(kjøretøyforskriften), gitt i medhold av vegtrafikkloven av 18. juni 1965 §§ 13-16, har i kapittel 3 regler for EF-typegodkjenning av to- og trehjulede motorvogner og i kapittel 10 regler for vekter og dimensjoner. Her er direktiv 93/93/EØF innarbeidet.

Kjøretøyforskriften § 10-1, 10-3 og vedlegg 1 må endres for å gjennomføre direktiv 2004/86/EF.

Sakkyndiges instansers merknader

Rettsakten har vært behandlet av Spesialutvalget for handelsforenkling, der Arbeids- og sosialdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Samferdselsdepartementet, Kommunal og regionaldepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Post- og teletilsynet og Vegdirektoratet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Kapittel XII Næringsmidler

32004 L 0061 Kommisjonsdirektiv 2004/61/EF av 26. april 2004 om endringer i vedleggene til rådsdirektiv 86/362/EØF, 86/363/ EØF og 90/642/EØF med hensyn til grenseverdier for rester av plantevernmidler som det er forbudt å bruke i Det europeiske fellesskap

Sammendrag av innholdet

Direktivet setter nye grenseverdier for en rekke plantevernmidler som er forbudt å bruke i EU. Disse plantevernmidlene er: Kvikksølvforbindelser, aldrin og dieldrin, klordan, HCH, Heksaklorbenzen, etylenoksid, nitrofen, 1,2-dikloretan, kamfeklor, binapakryl, dinoseb og kaptafol.

Alle plantevernmidler som er forbudt å bruke i EU, får grenseverdi på deteksjonsgrensen (med mindre spesielle forhold tilsier noen annet). For disse stoffene er alle grenseverdiene satt på deteksjonsgrensen med unntak for aldrin og dieldrin i noen matvarer. Det har vist seg at det vil kunne finnes nivåer over deteksjonsgrensen pga miljøforurensing (rester av bruk for lenge siden). Siden restene ikke har noen helsemessigbetydning, har man tillatt en høyere grenseverdi i visse matvarer.

Merknader

Rettsakten krever endring i vedlegg II til forskrift 21. desember 1993 nr 1388 om rester av plantevernmidler mv i næringsmidler.

Sakkyndige instansers merknader

Mattilsynet har vurdert rettsakten som relevant og akseptabel.

Spesialutvalget for næringsmidler, der Barne- og familiedepartementet, Fiskeridepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Helsedepartementet er representert, har gitt sin tilslutning.

Kapittel XIII Legemidler

32003 L 0065 Europaparlaments- og rådsdirektiv 2003/65/EF av 22. juli 2003 om endring av rådsdirektiv 86/609/EØF om tilnærming av medlemsstatenes lover og forskrifter om vern av forsøksdyr og dyr til andre vitenskapelige formål

Sammendrag av innholdet

Rettsakten åpner for bruk av komitologiprosedyre for godkjenning av eventuelle endringer i vedlegg til direktivet som omhandler tekniske krav til hold og stell av forsøksdyr. Kravene er basert på Europarådets konvensjon om beskyttelse av forsøksdyr. Direktiv 86/609/EØF er en del av EØS-avtalen (jf. særskilt vedlegg nr. 2 til St.prp. nr. 100 for 1991-92).

Merknader

Rettsakten medfører ikke behov for regelverksendring. Den er et prosedyrevedtak som åpner for en enklere behandling av endringer i vedlegget til direktivet. Det medfører en delegering av myndighet til Kommisjonen og åpning for en komitologiprosedyre. Dette er svært gledelig for Norge, som ellers har liten anledning til å delta i arbeid med utvikling av dyrevernregelverk innen EU siden det meste foregår på råds- og parlamentsnivå.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Kapittel XIV Gjødsel

32003 R 2003 Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 2003/2003 av 13. oktober 2003 om gjødsel

Sammendrag av innholdet

Rettsakten er en sammenstilling av fire direktiver vedrørende mineralgjødsel. Sammenstillingen er en del av SLIM-prosessen, der formålet er å forenkle og fornye lovgivningen. Samtidig foretas det visse materielle endringer. De viktigste er presisering av sikkerhetsklausulen med hensyn til miljø og helse, sterkere vekt på hensynet til sikkerhet, helse og miljø ved tilføyelse av nye produkter, krav til sikkerhetstesting av flere produkter dersom de inneholder ammoniumnitrat, innføring av krav om akkrediterte laboratorier og at det tillates deklarering av kalsium som plantenæringsstoff i langt flere gjødseltyper enn nå. I tillegg har den ytterligere sikkerhetsbestemmelser i forhold til eksplosjonsfare ved noen typer gjødsel og bestemmelser om sporbarhet. Forbrukerhensyn skal også styrkes. I hovedsak er rettsakten mer leservennlig enn de tidligere direktivene.

Rettsakten inneholder merkebestemmelser, varetypebetegnelse, analyse og kontroll av mineralgjødsel som kan betegnes som ”EF-GJØDSEL”

Rettsakten opphever følgende direktiver med tilhørende endringer:

76/116/EØF om gjødsel, 77/535/EØF om prøvetaking av og analyse av gjødsel, 80/876/EØF om ren ammoniumnitrat med høyt nitrogeninnhold og 87/94/EØF om prosedyrer og kontroll for å teste egenskap for detonerbarhet i ren ammoniumnitrat-gjødsel med høyt nitrogeninnhold. De fire direktivene som oppheves, er alle en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg nr. 2 til St.prp. nr. 100 for 1991-92).

Konkrete endringer i forhold til de eksisterende EU-rettsaktene på området:

  • Tillatt å deklarere vannløselig kalsium
  • Offentlig tilsyn skal foreta analyser av gjødsel. Prøvene skal analyseres av godkjente laboratorier. Laboratoriene skal meldes innen 11. juni 2004
  • Ansvarlig firma skal teste for detonasjonsevne av gjødsel hvis nitrogeninnholdet er over 28 % og stammer fra ammoniumnitrat. Resultatene skal sendes til kompetent myndighet minst fem dager før produktet slippes på markedet
  • Ansvarlig firma skal sikre sporbarheten til ammoniumnitrat ved å oppbevare dokumentasjon for produksjonssted og ansvarlig operatør som har produsert gjødselen eller hovedkomponenten i inntil to år etter at produktet var på markedet
  • Rettsakten inneholder en sikkerhetsklausul vedrørende tilbaketrekking av gjødsel som kan medføre risiko for folkehelse, dyrehelse og miljø selv om de tilfredsstiller kravene i rettsakten
  • Rettsakten åpner for å kunne søke om å utvide listen over varetypebetegnelser for mineralgjødsel.
  • Ansvarlig firma skal sikre sporbarhet over opprinnelsen til EU-gjødsel ved å oppbevare dokumenter over dette i inntil to år etter at gjødsel var på markedet
  • Dokumentasjon for å sikre sporbarhet skal være tilgjengelig for inspeksjon av tilsynsmyndighet

Merknader

Rettsakten krever endring i forskrift 4. juli 2003 nr. 1063 om handel med gjødsel og kalkingsmidler m.v.

Krav til kjemisk analyse, detonasjonstester og krav til å oppbevare dokumentasjon vedrørende detonerbarhet av ammoniumnitrat er begrunnet med hensynet til å sikre lagring og transport av farlig gods (artikkel 25, 26, 27 og 28). Disse bestemmelsene ligger utenfor virkeområdet til matloven og må derfor hjemles i lov av 14. juni 2002 nr 20 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver.

Norge har pr i dag unntak for kadmium i gjødsel i medhold av tilpasningstekst til direktiv 76/116/EØF. Dette unntaket har vært revidert og videreført flere ganger, senest ved EØS-komiteens felleserklæring av 31. januar 2003. I påvente av at EU fastsetter nytt regelverk som regulerer kadmium i gjødsel, vil unntaket bli videreført i tilpasningstekst til forordning 2003/2003 med en ny gjennomgang av situasjonen i 2009. Utkast til nytt regelverk er fremdeles på forslagsstadiet I EU, og det vil ta noe tid før dette er ferdigbehandlet.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har blitt vurdert av Spesialutvalget for handelsforenkling, der Arbeids- og sosialdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Samferdselsdepartementet, Kommunal og regionaldepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Post- og teletilsynet og Vegdirektoratet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Kapittel XVII Miljøvern

32003 L 0017 Europaparlaments- og rådsdirektiv 2003/17/EF av 3. mars 2003 om endring av direktiv 98/70/EF om kvaliteten på bensin og dieselolje

Sammendrag av innholdet

I direktiv 98/70/EF, som ble innlemmet i EØS-avtalen ved EØS-komiteens beslutning nr. 90/2001 av 13. juli 2001, var det forespeilet en endring og komplettering av svovelkravene fra år 2005. Dette fremkommer nå gjennom direktiv 2003/17/EF. Formålet med direktivet er å ytterligere redusere luftforurensningen fra kjøretøy ved å komplettere miljøkravene til bensin og autodiesel i forhold til artikkel 9 i direktiv 98/70/EF om kvalitet på bensin og diesel, der det er fastsatt spesifikke krav til kvalitet, inklusive svovelinnhold, i bensin og autodiesel. Det er også satt krav til kontroll og rapportering.

Direktiv 2003/17/EF innebærer blant annet at det fra 1. januar 2005 skal være tilgjengelig bensin og diesel med maksimum 10 ppm (parts per million) svovel. Kravet om tilgjengeligheten av svovelfritt drivstoff innebærer at den skal være basert på prinsippet om en balansert, geografisk fordeling, og mengden svovelfritt drivstoff må stå i forhold til mengden nye kjøretøy. Fra 1. januar 2009 skal det kun selges bensin og diesel med maksimalt 10 ppm svovel. Medlemslandene kan fastsette strengere drivstoffspesifikasjoner enn de kravene som stilles i direktivet for deler av kjøretøyparken ut fra hensynet til ivaretakelse av befolkningens helse i byområder eller miljøforhold i spesifikke økologiske eller miljøfølsomme områder.

Senest den 31. desember 2005 skal Kommisjonen foreta en revisjon av drivstoffspesifikasjonene (i vedlegg II og IV) og vurdere eventuelle endringer av sluttdato for full innfasing av svovelfritt drivstoff ut fra bl.a. hensynet til klimagassutslipp og krav til lokal luftkvalitet (inkl. PAH). Kommisjonen skal i sin revisjon i 2005 vurdere og fastsette nye kvalitetskrav til drivstoff for bruk i mobile ikke-veigående maskiner/utstyr. Forhold knyttet til utslipp fra denne sektoren og hensynet til miljø- og helseforhold, distribusjon og nytte/kostnadsforhold ved innføring av eventuelle strengere svovelkrav skal inngå i disse vurderingene. Dato for innføring av nye kvalitetskrav skal ses i sammenheng med bestemmelsene for drivstoff til bruk for kjøretøy, som foreløpig er satt til 1. januar 2009.

Videre gjøres det endringer og suppleringer av drivstoffdefinisjonene, spesielt CN-kodene (kategorisering med hensyn til kvalitet) for bensin og gassoljer (diesel) til bruk for mobile ikke-veigående maskiner/utstyr. Det stilles også krav til at formatet for den årlige innrapportering av nasjonale data for drivstoffkvalitetene skal være i overensstemmelse med de relevante europeiske standardene. Rapporteringen skal inneholde bl.a. data om omsatt svovelfritt drivstoff og tilgjengeligheten basert på prinsippet om en balansert geografisk fordeling.

Merknader

Direktiv 98/70/EF er gjennomført i Norge ved forskrift om begrensning i bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier og andre produkter. Gjennomføring av direktiv 2003/17/EF vil måtte skje ved revisjon av nevnte gjeldende forskrift. Forslag til forskriftsendring har vært på høring. Det var ingen vesentlige merknader til innføring av svovelfritt drivstoff. Petroleumsinstituttet hadde enkelte mindre merknader.

Norske interesser i forhold til direktivet er særlig knyttet til miljøeffekter som følge av reduserte utslipp, merkostnader for raffineriene ved overholdelse av de nye kravene og bilbransjens og transportørenes behov for nye drivstoff for fullt ut å kunne utnytte muligheten for miljøgevinst med ny motorteknologi.

Sakkyndige instansers merknader

Direktivforslaget var på offentlig høring i perioden 21. desember 2001 til 20. februar 2002. Det er i alt kommet inn 15 høringsuttalelser, hvorav syv hadde kommentarer. Høringsinstansene som har uttalt seg, er i utgangspunktet positive til EUs forslag til endring av direktiv 98/70/EF om bl.a. introduksjon av ”svovelfritt” drivstoff fra 1. januar 2005.

Rettsakten har vært til behandling i Spesialutvalget for miljø, der Miljøverndepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Finansdepartementet, Olje- og energidepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Utenriksdepartementet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Vedlegg VI Trygd

32004 D 0562 Den administrative kommisjons beslutning nr. 198 av 23. mars 2004 om utskiftning og opphevelse av de blanketter som skal benyttes ved anvendelsen av rådsforordning (EØF) nr. 1408/71 og (EØF) nr. 574/72 (E 110, E 111, E 111 B, E 113, E 114, E 119, E 128 og E 128 B)

Sammendrag av innhold

Beslutningen gjelder forskjellige endringer av blankettene i E 100-serien som følge av innføringen av det europeiske helsetrygdkortet (beslutning nr. 191) og oppgraderingen og sidestillingen av behandlingsrettigheter (rådsforordning (EF) nr. 631/2004 av 31. mars 2004):

Blankettene E 110, E 113, E 114, E 128 og E128 B blir unødvendige etter endringene og oppheves fra 1. juni 2004.

Blankett E 111 erstattes med en ny E 111 (bare for land med overgangsordning i perioden 1. juni 2004 til 31. desember 2005). Blanketter E 111 og E 111 B som er utstedt før 31. mai 2004, var likevel fortsatt gyldige inntil 31. desember 2004, med mindre det på blanketten var angitt en tidligere utløpsdato.

Blankett E 119 endres slik at den etter 1. juni 2004 bare gjelder i forhold til sykepenger.

Merknader

Beslutningen er vedtatt i medhold av rådsforordning (EØF) nr. 1408/71 artikkel 81 bokstav a) og rådsforordning (EØF) nr. 574/72 artikkel 2 nr. 1 og 117. Rådsforordning nr. 1408/71 og rådsforordning nr. 574/72 er inkorporert i norsk rett ved forskrift av 1. desember 2000 nr. 1204 med hjemmel i en rekke lover, herunder lov om folketrygd §§ 1-3 og 25-15. Beslutningen krever ikke endringer i forhold til norsk rett.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten er vurdert av Arbeids- og sosialdepartementet og Rikstrygdeverket uten at det har fremkommet merknader. Arbeids- og sosialdepartementet finner rettsakten relevant og akseptabel.

32004 D 0777 Avgjerd nr. 197 av 23. mars 2004 om overgangsperiodar for innføring av det europeiske helsetrygdkortet i samsvar med artikkel 5 i avgjerd nr. 191

Sammendrag av innhold

Beslutningen har tilknytning til beslutning nr. 191 av 18. juni 2003 om utskiftning av blankett E 111 og andre blanketter i E 100-serien med et europeisk helsetrygdkort. Beslutning nr. 191 inneholder særlige bestemmelser om første fase i innføringen av det europeiske helsetrygdkortet, herunder om en overgangsperiode (artikkel 5). Det nye kortet innføres i EU fra 1. juni 2004, men de land som ikke har erfaring med nasjonale plastkort kan etter beslutning av Den administrative kommisjon nyttiggjøre seg en overgangsperiode på inntil 1½ år fram til 31. desember 2005.

En uttømmende liste over de av de nåværende medlemsstater som vil benytte seg av en overgangsperiode følger som vedlegg til beslutningen. Listen omfatter følgende fem land: Italia, Nederland, UK, Østerrike (overgangsperiode til 31. desember 2005) og Portugal (overgangsperiode til 28. februar 2005).

Listen over gamle medlemsstater utgjør vedlegg I. Beslutningen omfatter også, som vedlegg II, liste over nye medlemsstater som er innvilget overgangsperiode (gjelder kun land uten erfaring med nasjonale kort), samt tre ikke-medlemsstater med utsettelse til 31. desember 2005 (vedlegg III).

Oppføringene er dermed som følger:

Vedlegg I: AT, IT, NL, PT, UK

Vedlegg II: LV, LT, MT, PL, SK, CY, HU

Vedlegg III: IS, LI, CH

Merknader

Beslutningen er vedtatt i medhold av rådsforordning (EØF) nr. 1408/71 artikkel 81 bokstav a) og rådsforordning (EØF) nr. 574/72 artikkel 2 nr. 1 og 117. Rådsforordning nr. 1408/71 og rådsforordning nr. 574/72 er inkorporert i norsk rett ved forskrift av 1. desember 2000 nr. 1204 med hjemmel i en rekke lover, herunder lov om folketrygd §§ 1-3 og 25-15. Beslutningen krever ikke endringer i forhold til norsk rett. Det er heller ikke behov for tilpasninger i EØS-komiteens beslutning om innlemmelse av rettsaken for Norges vedkommende. I motsetning til de øvrige EFTA-land har det heller ikke vært aktuelt med noen overgangsperiode. Norge tok det europeiske helsetrygdkortet i bruk fra 1. juni 2004.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten er vurdert av Arbeids- og sosialdepartementet og Rikstrygdeverket uten at det har fremkommet merknader. Arbeids- og sosialdepartementet finner rettsakten relevant og akseptabel.

32003 R 1851 Kommisjonsforordning nr. 1851/2003 av 17. oktober 2003 om endring av rådsforordning (EØF) nr. 574/72 om regler for gjennomføring av forordning (EØF) nr. 1408/71 om anvendelse av trygdeordninger på arbeidstakere, selvstendig næringsdrivende og deres familiemedlemmer som flytter innenfor Fellesskapet

Sammendrag av innholdet

Ved rådsforordning (EF) nr. 1399/1999 (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 9/2000 av 28. januar 2000) ble artikkel 122 i forordning (EØF) nr. 574/72 endret slik at det ble mulig å endre alle vedleggene til forordning (EØF) nr. 574/72 ved en forordning utstedt av Kommisjonen etter anmodning fra den eller de aktuelle medlemsstater eller deres kompetente myndigheter etter uttalelse fra Den administrative kommisjon; endringene av vedleggene innebærer således bare at avgjørelser truffet av de aktuelle medlemsstater eller deres kompetente myndigheter innlemmes i en fellesskapsrettsakt. Artikkel 122 (Særlige bestemmelser vedrørende endring av vedlegg) lyder etter dette: "Etter anmodning fra den eller de pågjeldende medlemsstater eller deres kompetente myndigheter kan vedleggene til gjennomføringsforordningen endres ved en forordning utstedt av Kommisjonen etter enstemmig uttalelse fra Den administrative kommisjon."

Kommisjonsforordning (EF) nr. 1851/2003 om endring av forordning (EØF) nr. 574/72 om regler for gjennomføringen av forordning nr. 1408/71 endrer vedlegg 1 til 4, 6, 9 og 10 til rådsforordning (EØF) nr. 574/72. Vedleggene gjelder navn på utpekte nasjonale institusjoner, forbindelsesorganer m.v.

Merknader

Forordningen er vedtatt i medhold av rådsforordning (EØF) nr. 574/72 artikkel 122. Rådsforordning (EØF) nr. 574/72 er gjennomført i norsk rett ved forskrift av 1. desember 2000 nr. 1204 med hjemmel i en rekke lover, herunder lov om folketrygd §§ 1-3 og 25-15. Rettsakten krever ikke endringer i forhold til norsk rett.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten er vurdert av Arbeids- og sosialdepartementet og Rikstrygdeverket uten at det har fremkommet merknader. Arbeids- og sosialdepartementet finner den relevant og akseptabel.

Vedlegg IX Finansielle tjenester

Kapittel III Børs og verdipapirer

32004 H 0383 Kommisjonsrekommandasjon 2004/383/EF av 27. april 2004 om bruk av finansielle derivater for foretak for kollektiv investering i omsettelige verdipapirer (investeringsforetak)

Sammendrag av innholdet:

Hovedformålet med Kommisjonens rekommandasjon 2004/383/EF, som er en ikke-bindende anbefaling som det ikke er pålagt å gjennomføre, er å harmonisere medlemsstatenes tolkning av reglene i europaparlaments- og rådsdirektiv 85/611/EØF (UCITS-direktivet) om hvordan UCITS-fond kan investere i finansielle derivater som opsjoner, terminer og bytteavtaler (swaps). UCITS er en forkortelse for ” undertakings for collective investment in transferable securities” (foretak for kollektiv investering i verdipapirer - investeringsforetak). Derivathandel kan benyttes for å begrense risiko, men kan også lede til økt risiko. Derivater kan utformes på en måte som gir samme risikoprofil som en lånefinansiert investering. Rekommandasjonen gir standarder og prinsipper for god risikostyring knyttet til verdipapirfonds investeringer i derivater. Den konkretiserer dessuten hvordan risikoen i handel med derivater skal beregnes. Formålet med anbefalingene er å beskytte investorene ved å sikre at UCITS-fond til enhver tid er i stand til å oppfylle sine forpliktelser knyttet til derivathandel. Reglene bidrar dessuten til å harmonisere reglene om risikostyring og kan bidra til likere konkurransevilkår.

Rekommandasjonen gjelder blant annet:

Harmoniserte regler for risikostyring (systemer for måling av risiko bør være tilpasset fondets risikoprofil).

Harmoniserte regler om begrensning av risikoeksponering (begrensninger i fondets eksponering som følge av inngåtte derivatkontrakter, samt eksponering totalt sett).

Harmonisering av standarder for å måle markedsrisiko knyttet til finansielle derivater (ulike standarder ettersom fondet benytter kompliserte eller mindre kompliserte derivater).

Harmonisering av standarder for å måle risiko knyttet til forholdet mellom egenkapital og påtatte forpliktelser gjennom derivathandel (ved hjelp av derivater eller lånefinansiering kan risiko og mulighet for gevinst økes i stor grad, såkalt ”leverage” eller ”gearing”).

Harmonisering av standarder for å begrense motpartsrisiko.

Harmonisering av metoder for anvendelse av de begrensninger som gjelder for verdipapirfonds investering i instrumenter fra samme utsteder (dersom fondet benytter derivater som øker eksponeringen mot samme utsteder mv.).

Harmonisering av regler for dekning dersom fondet har fysiske leveringsforpliktelser som følge av derivatkontrakter.

Merknader:

I norsk rett følger reglene om verdipapirfonds plassering i derivater av verdipapirfondloven § 4-5 første ledd og forskrift 8. juli 2002 nr. 800 om verdipapirfonds handel med derivater (derivatforskriften). Det vurderes om rekommandasjonen skal føre til noen mindre endringer av derivatforskriften.

I dag er det et forbud mot salg av finansielle instrumenter et verdipapirfond ikke eier, jf. vpfl. § 4-11 første ledd annet punktum. Kredittilsynet har i sin praksis tolket forbudet slik at det både gjelder ved ordinære salg og derivathandel, både med fysisk og finansielt oppgjør. Kredittilsynet har fått i oppdrag av Finansdepartementet å se nærmere på reglene om verdipapirs adgang til å foreta dekket shortsalg.

Kredittilsynet har foreslått å åpne opp for at verdipapirfond kan ha dekning på annen måte enn eie av underliggende ved salg på termin (og tilsvarende posisjon i bytteavtale) og salg av kjøpsopsjon. Forslaget er utformet som en endring i derivatforskriften, under hensyn til UCITS-direktivet og rekommandasjonen. Forslaget har vært på høring til 5. januar 2005, og behandles nå av Finansdepartementet.

Sakkyndiges instansers merknader:

Rekommandasjonen har vært behandlet internt i Finansdepartementet og Kredittilsynet, som finner den relevant og akseptabel.

32004 H 0384 Kommisjonsrekommandasjon 2004/384/EF av 27. april 2004 om visse deler av innholdet i det forenklede prospektet omhandlet i oversikt C i vedlegg I til rådsdirektiv 85/611/EØF

Sammendrag av innholdet

Hovedformålet med Kommisjonens rekommandasjon 2004/384/EF, som er en ikke-bindende anbefaling som det ikke er pålagt å gjennomføre, er å harmonisere medlemsstatenes tolkning av reglene i rådsdirektiv 85/611/EØF (UCITS-direktivet) om forenklet prospekt. UCITS er en forkortelse for ” undertakings for collective investment in transferable securities” (foretak for kollektiv investering i verdipapirer - investeringsforetak). Reglene om forenklet prospekt ble en del av UCITS-direktivet ved europaparlaments- og rådsdirektiv 2001/107/EF (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 103/2002 av 12. juli 2002).

Det forenklede prospekt er ment å være et felleseuropeisk markedsføringsverktøy som tilbys kostnadsfritt til dem som investerer i UCITS-fond, før kontraktsinngåelse. Det forenklede prospekt er innført for å muliggjøre grenseoverskridende markedsføring av UCITS og å øke sammenlignbarheten mellom informasjon om ulike fond som gis til investorer.

Kommisjonens rekommandasjon konsentrerer seg om enkelte kritiske punkter i det forenklede prospekt som forvaltningsselskap for UCITS-fond er forpliktet til å gjøre tilgjengelig for investorer. Prospektet skal inneholde grunnleggende informasjon om fondet, slik som opplysninger om investeringspolitikk, fondets risikoprofil, avkastning og kostnader, osv. Det kan nevnes at rekommandasjonen inneholder standardiserte beregninger for et fonds totalkostnader og omløpshastighet på porteføljen. Dette skal sikre at investorer kan sammenligne informasjon om ulike fond.

Merknader

Rekommandasjonen er en ikke-bindende anbefaling.

Kravene til forenklet prospekt som følger av direktiv 85/611/EØF er gjennomført i forskrift 28. juli 1994 nr. 750 om prospekt for verdipapirfond (prospektforskriften). Anbefalingen presiserer innholdet av informasjonskravet. Det er under vurdering om det som følge av anbefalingen skal foretas en endring i prospektforskriften.

Sakkyndige instansers merknader

Rekommandasjonen har vært behandlet internt i Finansdepartementet og Kredittilsynet, som finner den relevant og akseptabel.

Vedlegg XIII Transport

Kapittel III Transport med jernbane

32004 D 0446 Kommisjonsvedtak 2004/446/EF av 29. april 2004 om etablering av grunnleggende krav for delsystemene støy, godsvogner og telematikk- applikasjoner for godstrafikk på konvensjonell jernbane i henhold til samtrafikkdirektivet 2001/16/EF

Sammendrag av innholdet

Vedtaket er et første skritt på vegen mot fastsettelse av de tekniske spesifikasjoner (TSI-er) for grenseoverskridende trafikk på det konvensjonelle jernbanenettet.

Godsvogner

Størstedelen av vedtaket omhandler grunnleggende krav for godsvogner innenfor flere områder, bl.a. for merking av godsvogner, kinematisk profil, sikring av last, grensesnitt mellom vogner, vogngrupper og togstammer, brannsikkerhet m.v. På flere av disse områder henvises det til allerede aksepterte EN-standarder, noe som medfører at kravene er kjent fra før. Disse nye kravene vil i hovedsak gjelde i forhold til nyanskaffelser.

Støy fra rullende godsvogner

Kommisjonen ønsker å stille krav til maksimalt støynivå som avgis fra rullende godsvogner. Grenseverdiene forutsetter bruk av en spesiell type bremseklosser.

Telematikk

Den tilhørende TSI-en er ment å definere hvilken informasjon det er nødvendig å utveksle mellom de forskjellige parter som er involvert i en transportkjede. Videre skal det fastsettes en standard prosedyre for utveksling av data.

Vedtaket er hjemlet i direktiv 2001/16/EF om samtrafikkevnen i det transeuropeiske jernbanesystem for konvensjonelle tog. Direktivet er en del av EØS-avtalen, jf. vedlegg XIII nr. 37d.

Merknader

Norge har gjennomført direktivet som vedtaket er hjemlet i, og som forutsetter at det utarbeides tekniske spesifikasjoner som skal legges til grunn ved nybygg og oppgraderinger. Dette innebærer at vedtaket om grunnleggende krav ikke inneholder nye krav, men detaljering av krav som Norge allerede har akseptert gjennom innlemmelse av direktivet i EØS-avtalen. De tekniske spesifikasjonene er ikke vedtatt. Det er disse som vil sette de endelige kravene til samtrafikk. De reelle økonomiske konsekvensene vil komme i forbindelse med gjennomføringen av de tekniske spesifikasjonene.

Vedtaket krever forskriftsendring.

Sakkyndige instansers merknader

Statens jernbanetilsyn og Jernbaneverket deltar i Kommisjonens komité om interoperabilitet (art. 21-komiteen) for å ivareta Norges interesser i den forbindelse. Rettsakten har vært behandlet i Spesialutvalget for transport, der Samferdelsesdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Justisdepartementet, Miljøverndepartementet, Utenriksdepartementet og Finansdepartementet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

32004 D 0447 Kommisjonsvedtak 2004/447/EF av 29. april 2004 om endring av vedlegg A til vedtak 2002/731/EF av 30. mai 2002 og om fastsettelse av de grunnleggende spesifikasjoner for klasse A-systemet (ERTMS) i delsystemet «styringskontroll og signaler» i det transeuropeiske jernbanesystem for konvensjonelle tog nevnt i europaparlaments- og rådsdirektiv 2001/16/EF

Sammendrag av innholdet

Vedtaket innebærer for det første en endring av vedlegg A til kommisjonsvedtak 2002/731/EF som inneholder de grunnleggende kravene i tekniske spesifikasjoner (TSI-er) for høyhastighetstog. Denne endringen er nødvendig for at TSI-ene for høyhastighetstog skal samsvare med de kravene som blir stilt for konvensjonelle baner på dette området. For det andre innebærer vedtaket fastsettelse av grunnleggende krav vedrørende styring, kontroll og signal for konvensjonelle baner. Disse grunnleggende krav til styring, kontroll og signal består av et sett med henvisninger til underliggende normer og standarder som til sammen utgjør et omfattende underlag for det nye trafikkledelsessystemet ERTMS (European Rail Traffic Management System).

Merknader

Vedtaket er hjemlet i direktivene 96/49/EF og 2001/16/EF som er en del av EØS-avtalen, vedlegg XIII nr. 37a og nr. 37d. Direktivene er gjennomført i norsk rett. Det legges i de gjeldende direktiver opp til at det skal utarbeides nærmere tekniske spesifikasjoner for å muliggjøre samtrafikk på jernbaneområdet. Det vil derfor være nødvendig med et jernbanesystem i Europa som har felles tekniske løsninger slik at det vil være mulig med jernbanetrafikk over landegrensene. På sikt antas det videre at standardiserte tekniske løsninger vil kunne innebære lavere kostnader for jernbanemateriell, inkludert infrastruktur, istedenfor som i dag at hvert enkelt land må lage egne spesialløsninger. Jernbaneverket, i samarbeid med Statens jernbanetilsyn, er i ferd med å utarbeide gjennomføringsplaner for ERTMS. De økonomiske konsekvensene/virkningene vil bli nærmere drøftet i denne sammenhengen.

Vedtaket krever forskriftsendringer.

Sakkyndige instansers merknader

Statens jernbanetilsyn og Jernbaneverket er Norges representant i komitologikomiteen vedrørende interoperabilitet og ivaretar norske interesser i den forbindelse. Rettsakten har vært behandlet i Spesialutvalget for transport, der Samferdelsesdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Justisdepartementet, Miljøverndepartementet, Utenriksdepartementet og Finansdepartementet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Kapittel V Sjøtransport

32004 R 0725 Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 725/2004 av 31. mars 2004 om styrket sikring av skip og havneanlegg

Sammendrag av innholdet

Forordningen har sin bakgrunn i kravene om tiltak mot terrorisme i sjøtransport, som ble vedtatt av FNs sjøfartsorganisasjon IMO på en diplomatkonferanse i desember 2002. IMO-kravene består av endringer i IMOs konvensjon om sikkerhet til sjøs (SOLAS) samt et nytt regelverk International Ship and Port Facility Security Code (ISPS). Regelverket er gjort gjeldende for følgende skip i internasjonal fart: passasjerskip med mer enn 12 passasjerer, lasteskip med bruttotonnasje større enn 500 bruttotonn og flyttbare innretninger. IMO-kravene omfatter også de havneterminaler som betjener de nevnte skipstyper.

Forordningen innarbeider IMO-regelverket i EUs lovgivning, men innfører også flere tilleggskrav. Slike tilleggskrav gjelder både utvidede/strengere krav til de skip og havneterminaler som omfattes av IMOs bestemmelser, men i tillegg utvides virkeområdet til å omfatte skip og havneterminaler som ikke omfattes av IMOs regelverk, først og fremst skip i nasjonal fart og havneterminaler som betjener slike skip. Det opprinnelige forslaget hadde langt større rekkevidde for innenriksfarten og møtte betydelig motstand i medlemsstatene. Den vedtatte forordningen er endret ved at medlemsstatene må utføre sårbarhetsanalyser for fartøyer i innenriks fart og havneterminaler som betjener slike fartøy, for deretter å vurdere hvilke sikkerhetstiltak som skal iverksettes. Forordningen gir ingen nærmere retningslinjer for hvordan en slik sårbarhetsanalyse skal gjennomføres. Det stilles også krav om at hver medlemsstat skal utpeke ett felles kontaktpunkt for maritim sikkerhet innen 1. juli 2004. I tillegg skal Kommisjonen i samarbeid med medlemsstatene etter 1. januar 2005 gjennomføre inspeksjoner av skip, rederier og havneterminaler.

Forordningen oppretter en egen maritim komité som skal bistå Kommisjonen i det videre arbeidet med maritim terrorberedskap. EFTA/EØS-landene deltar i møtene.

Merknader

Nærings- og handelsdepartementet er ansvarlig myndighet for skipsfarten, mens Fiskeri- og kystdepartementet har ansvaret for havnene. I tillegg omfatter regelverket andre myndighetsområder, bl.a. Justis- og politidepartementet. Sjøfartsdirektoratet er inntil videre utpekt som felles kontaktpunkt for maritim sikkerhet i Norge.

Norske myndigheter, skipsfartsnæringen og havnenæringen engasjerte seg sterkt i IMO-arbeidet som førte frem til det nye regelverket om maritim terrorberedskap. Norge arbeidet aktivt for å oppnå praktiske og gode løsninger som ikke unødig hindrer bruk av skipsfart og havneanlegg.

Fiskeri- og kystdepartementet, Sjøfartsdirektoratet og Kystdirektoratet har fastsatt følgende forskrifter for å innarbeide IMO-regelverket samt forordningen i norsk regelverk:

1) Forskrift fastsatt av Kystdirektoratet om sikkerhet og terrorberedskap i norske havner (forskrift av 23. juni 2004).

2) Forskrift fastsatt av Sjøfartsdirektoratet om sikkerhet og terrorberedskap om bord på skip og flyttbare boreinnretninger.(Forskrift av 22. juni 2004)

3) Forskrift fastsatt av Fiskeri- og kystdepartementet om sikkerhet og terrorberedskap på Svalbard (18. juni 2004).

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært behandlet i Spesialutvalget for transport, der Samferdelsesdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Justisdepartementet, Miljøverndepartementet, Utenriksdepartementet og Finansdepartementet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Kapittel VI Sivil luftfart

32003 R 1643 Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1643/2003 av 22. juli 2003 om endring av forordning (EF) nr. 1592/2002 om felles regler for sivil luftfart og om opprettelse av et europeisk byrå for flysikkerhet

Sammendrag av innholdet

Denne forordningen innfører endringer i forordning (EF) nr. 1592/2002 (EASA-forordningen) i tråd med rådsfordning (EF, Euratom) nr. 1605/2002 av 25. juni 2002 ang. finansforordningen vedr. De europeiske felleskapers alminnelige budsjett. Videre innfører den endringer i tråd med europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1049/2001 av 30. mai 2001 om dokumentinnsyn i Europaparlamentets, Rådets og Kommisjonens dokumenter.

Forordning (EF) nr. 1592/2002 (EASA-forordningen) ble innlemmet i EØS-avtalen ved EØS-komiteens beslutning nr. 179/2004 av 9. desember 2004.

Merknader

Endringene er av rent administrativ karakter, og gjelder virksomheten til selve flysikkerhetsbyrået (EASA). Ettersom forordning (EF) nr. 1643/2003 er gitt med hjemmel i og utfyller forordning (EF) nr. 1592/2002, vil disse forordningene bli gjennomført i norsk rett samtidig.

Sakkyndige instansers merknader

Det har ikke vært ansett aktuelt å forelegge rettsakten for sakkyndige instanser. Rettsakten er behandlet av Spesialutvalget for transport der Samferdelsesdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Justisdepartementet, Miljøverndepartementet, Utenriksdepartementet og Finansdepartementet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

32003 R 1701 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1701/2003 av 24. september 2003 om tilpasning av artikkel 6 i europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1592/2002 om felles regler for sivil luftfart og om opprettelse av et europeisk flysikkerhetsbyrå

Sammendrag av innholdet

Denne forordningen innfører endringer i artikkel 6 i forordning (EF) nr. 1592/2002 (EASA-forordningen) ved at den henvisningen til ICAOs miljøbestemmelser (dvs ICAO vedlegg 16) som finnes i EASA-forordningen, ajourføres til den utgaven som gjelder pr. i dag.

Forordning (EF) nr. 1592/2002 (EASA-forordningen) ble innlemmet i EØS-avtalen ved EØS-komiteens beslutning nr. 179/2004 av 9. desember 2004.

Merknader

Den versjonen av ICAOs miljøbestemmelser som innføres i forordning (EF) nr. 1592/2002 med denne endringen, gjelder allerede som norsk forskrift. (Forskrift om begrensning av støy og utslipp fra sivile luftfartøyer, datert 19.7.1993, nr. 4047.) Gjennomføring av forordning (EF) nr. 1701/2003 i Norge medfører at nevnte forskrift oppheves. Forordning (EF) nr. 1701/2003 blir gjennomført som norsk forskrift med hjemmel I luftfartslovens § 16-1. Denne paragrafen gir hjemmel for gjennomføring i norsk rett av EU-rettsakter som er tatt inn i EØS-avtalen.

Ettersom forordning (EF) nr. 1701/2003 er gitt med hjemmel i og utfyller forordning (EF) nr. 1592/2002, vil disse forordningene bli gjennomført i norsk rett samtidig.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært forelagt Luftfartstilsynet, som ikke har noen merknader. Rettsakten er behandlet av Spesialutvalget for transport der Samferdelsesdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Justisdepartementet, Miljøverndepartementet, Utenriksdepartementet og Finansdepartementet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

32003 R 1702 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1702/2003 av 24. september 2003 om fastsettelse av gjennomføringsregler for luftdyktighetssertifisering og miljøsertifisering for luftfartøyer og tilhørende produkter, deler og utstyr, og for sertifisering av konstruksjons- og produksjonsorganisasjoner

Sammendrag av innholdet

Forordningen inneholder de sentrale gjennomføringsbestemmelsene for forordning (EF) nr. 1592/2002 (EASA-forordningen). Den inneholder bl.a. detaljerte overgangsbestemmelser vedr. overføring av oppgaver og ansvar fra medlemslandene i EU til EASA-byrået, samt et omfattende vedlegg (del 21) om tekniske krav og administrative prosedyrer for sertifisering av flymateriell og godkjennelse av virksomheter som er involvert i konstruksjon og produksjon av flymateriell. Del 21 er å anse som en integrert del av rettsakten.

Forordning (EF) nr. 1592/2002 (EASA-forordningen) ble innlemmet i EØS-avtalen ved EØS-komiteens beslutning nr. 179/2004 av 9. desember 2004.

Merknader

Luftfartstilsynet har allerede fastsatt nye forskrifter for å gjennomføre sertifiseringsforordningen, forskrift av 22.2.2004 nr. 466 som gjennomfører hele forordningen i norsk rett. Denne forskriften trådte i kraft 1.3.2004. Gjennomføring av forordning (EF) nr. 1702/2003 i Norge medfører at nevnte forskrift oppheves. Forordning (EF) nr. 1702/2003 blir gjennomført som norsk forskrift med hjemmel i luftfartslovens § 16-1. Denne paragrafen gir hjemmel for gjennomføring i norsk rett av EU-rettsakter som er tatt inn i EØS-avtalen.

Ettersom forordning (EF) nr.1702/2003 er gitt med hjemmel i og utfyller forordning nr. 1592/2002, vil disse forordningene bli gjennomført i norsk rett samtidig.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten er behandlet av Spesialutvalget for transport der Samferdelsesdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Justisdepartementet, Miljøverndepartementet, Utenriksdepartementet og Finansdepartementet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

32003 R 2042 Kommisjonsforordning (EF) nr. 2042/2003 av 20. november 2003 om kontinuerlig luftdyktighet for luftfartøyer og luftfartøysprodukter, -deler og -utstyr og om godkjenning av organisasjoner og personell som deltar i disse oppgaver

Sammendrag av innholdet

Forordningen inneholder sentrale gjennomføringsbestemmelsene for forordning (EF) nr. 1592/2002 (EASA-forordningen). Den inneholder bl.a. detaljerte overgangsbestemmelser vedr. overføring av oppgaver og ansvar fra medlemslandene i EU til EASA-byrået, samt 4 omfattende vedlegg inneholdende krav til luftdyktighet (del M), godkjenning av vedlikeholdsorganisasjoner (del 145), godkjenning av attesterende vedlikeholdspersonell (del 66) og godkjenning av skoler for attesterende personell (del 147).

Forordning (EF) nr. 1592/2002 (EASA-forordningen) ble innlemmet i EØS-avtalen ved EØS-komiteens beslutning nr. 179/2004 av 9. desember 2004.

Merknad

Luftfartstilsynet har allerede fastsatt nye forskrifter for å gjennomføre vedlikeholdsforordningen bl.a. forskrift av 22.2.2004 nr. 465 som gjennomfører hele forordningen i norsk rett. Denne forskriften trådte i kraft 1.3.2004.

Gjennomføring av forordning (EF) nr. 2042/2003 medfører i Norge medfører at nevnte forskrift oppheves. Forordning (EF) nr. 2042/2003 blir gjenomført som norsk forskrift med hjemmel i luftfartslovens § 16-1. Denne paragrafen gir hjemmel for gjennomføring i norsk rett av EU-rettsakter som er tatt inn i EØS-avtalen.

Ettersom forordning (EF) nr. 2042/2003 er gitt med hjemmel i og utfyller forordning (EF) nr. 1592/2002, vil disse forordningene bli gjennomført i norsk rett samtidig.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten er behandlet av Spesialutvalget for transport der Samferdelsesdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Justisdepartementet, Miljøverndepartementet, Utenriksdepartementet og Finansdepartementet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

32004 R 0104 Kommisjonsforordning (EF) nr. 104/2004 av 22. januar 2004 om fastsettelse av regler for organiseringen og sammensetningen av klageinstansen for Det europeiske flysikkerhetsbyrå

Sammendrag av innholdet

Rettsakten fastsetter organisering og sammensetning av klagenevnden til EASA, jfr. artikkel 31-40 i EASA-forordningen (forordning (EF) nr. 1592/2002). Denne instansen opprettes for å behandle klager på vedtak fattet av EASA ang. typegodkjennelse av fly og flydeler, godkjennelse av bedrifter som omfattes av rettsakten (design-, produksjon- og vedlikeholdsbedrifter) samt inspeksjoner av disse, og vedtak ang. gebyrer og avgifter.

Inntil videre foreslås opprettet kun en slik klagenevnd på tre personer, hvorav en av dem skal oppfylle krav til juridisk ekspertise og de to andre teknisk ekspertise. Det fremgår av forordning (EF) nr. 1592/2002 at medlemmene av klagenevnden skal utpekes av styret i EASA, på grunnlag av en liste utarbeidet av Kommisjonen.

Forordning (EF) nr. 1592/2002 (EASA-forordningen) ble innlemmet i EØS-avtalen ved EØS-komiteens beslutning nr. 179/2004 av 9. desember 2004.

Merknader

Ettersom forordning (EF) nr.104/2004 er gitt med hjemmel i og utfyller forordning nr. 1592/2002, vil disse forordningene bli gjennomført i norsk rett samtidig.

Sakkyndige instansers merknader

Forordningen har vært forelagt Luftfartstilsynet, som ikke har hatt noen bemerkninger. Rettsakten er behandlet av Spesialutvalget for transport der Samferdelsesdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Justisdepartementet, Miljøverndepartementet, Utenriksdepartementet og Finansdepartementet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Vedlegg XIV Konkurranseregler

32004 R 0463 Kommisjonsforordning (EF) nr. 463/2004 av 12. mars 2004 om endring av forordning (EF) nr. 823/2000 om anvendelse av traktatens artikkel 81 nr. 3 på visse grupper av avtaler, beslutninger og samordnet opptreden mellom rederier som driver linjefart (konsortier)

Sammendrag av innholdet

Kommisjonen vedtok 12. mars 2004 en forordning om endring av forordning (EF) nr. 823/2000 om anvendelse av traktatens artikkel 81 nr. 3 på visse kategorier av avtaler, beslutninger og samordnet praksis mellom linjekonsortier. Kommisjonsforordning 823/2000 er tatt inn i EØS-avtalen og gjennomført i norsk rett.

Endringene er nødvendige for å bringe de sektorspesifikke saksbehandlingsreglene i forordning 823/2000 i samsvar med rådsforordning 1/2003 om gjennomføring av konkurransereglene i EF-traktaten artikkel 81 og 82.

Forordning 1/2003 ble innlemmet i EØS-avtalen ved EØS-komiteens beslutning nr. 130/2004 av 24. september 2004 (jf. også St.prp.nr. 3 (2004-2005).

Etter forordning 1/2003 har ikke lenger foretakene plikt eller rett til å melde avtaler til Kommisjonen for å få individuelt unntak etter artikkel 81 nr. 3. Dette innebærer at avtaler som oppfyller vilkårene i artikkel 81 nr. 3, er gyldige, uten at det treffes en administrativ beslutning fra Kommisjonen.

Kommisjonen har på denne bakgrunn endret forordning 823/2000, slik at innsigelsesprosedyre og henvisninger til notifikasjonssystemet fjernes. Forordningen trådte i kraft 1. mai 2004, dvs. samtidig som forordning 1/2003, og gjelder frem til 25. april 2005.

Merknader

Forordning 823/2000 er gjennomført i norsk rett i forskrift 4. desember 1992 nr. 964 om materielle konkurranseregler i EØS-avtalen del II kapittel XI A. Endringer i forordningen innebærer at forskriften må endres tilsvarende.

Sakkyndige instansers merknader

Norske konkurransemyndigheter har stilt seg positive til rådsforordning 1/2003. Moderniseringsdepartementet finner det nødvendig å tilpasse forordning 823/2000 til forordning 1/2003.

Vedlegg XX Miljø

Kapittel I Allment

32004 D 0669 Kommisjonsvedtak 2004/669/EF av 6. april 2004 om fastsetjing av reviderte miljøkriterium for tildeling av fellesskapsmiljømerket til kjøleskap, og om endring av vedtak 2000/40/EF

Sammendrag av innholdet

Kriteriedokumentet er en revisjon av et tidligere kriteriedokument fastsatt i kommisjonsvedtak 2000/40/EF (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 61/2000 av 28. juni 2000).

Nøkkelkriteriene omhandler energiforbruk, anvendelse av kjemikalier som påvirker klima, anvendelse av kjemikalier som klassifiseres i henhold til direktiv 67/548/EF, støy og resirkulering.

I forhold til det forrige kriteriedokumentet er kravet til energiforbruk strammet inn, og produktet må tilfredsstille klasse A+ i henhold til direktivet for energiklassifisering 94/2/EF. Likeledes er kravet til støy redusert fra 42 til 40 dB(A).

Merknader

Det er utarbeidet kriterier for kjøleskap også under den nordiske miljømerkeordningen. Valg av miljøindikatorer er i hovedsak sammenfallende. Kravnivåene i de to ordningene avviker lite fra hverandre.

Sakkyndige instansers merknader

Stiftelsen Miljømerking og Barne- og familiedepartementet anser kriteriedokumentet som tilfredsstillende, relevant og akseptabelt.

Vedlegg XXI Statistikk

32003 D 1608 Europaparlaments- og rådsvedtak nr. 1608/2003/EF av 22. juli 2003 om utarbeiding og utvikling av fellesskapsstatistikkar over vitskap og teknologi

Sammendrag av innholdet

Hensikten med vedtaket er å etablere et system for innsamling av statistikk over vitenskap, teknologi og innovasjoner. Dette skjer gjennom regelmessig innsamling av statistikk fra landene over forsknings- og utviklingsvirksomhet i ulike sektorer, samt finansiering av denne virksomheten. Videre forutsetter vedtaket at det skal arbeides med utvikling av nye variabler på området, spesielt for å kunne måle effekten av vitenskap og teknologi og for å formidle kunnskap. Prioriterte områder er innovasjon, menneskelige ressurser knyttet til vitenskap og teknologi, patenter, høyteknologistatistikk og fordeling av statistikk etter kjønn. Videre skal det arbeides med forbedring og oppdatering av eksisterende standarder og metoder samt forbedring av kvalitet og formidling av slik statistikk.

Merknader

Norge har deltatt i drøftingene av forslaget, og har stilt seg positivt til de tiltakene vedtaket legger opp til. Det er ikke behov for lov- eller forskriftsendringer. Det har ingen administrative konsekvenser og moderate økonomiske konsekvenser.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Statistisk sentralbyrå og Norsk institutt for studier av forskning og utdanning, som begge finner den relevant og akseptabel.

32003 R 1267 Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1267/2003 av 16. juni 2003 om endring av rådsforordning (EF) nr. 2223/96 med hensyn til fristen for innsending av hovedstørrelsene i nasjonalregnskapene, unntak i forbindelse med innsending av hovedstørrelsene i nasjonalregnskapene og innsending av data om sysselsetting uttrykt i utførte timeverk

Sammendrag av innholdet

Forordningen gir en del endringer i den eksisterende forordningen for nasjonalregnskap (rådsforordning (EF) nr. 2223/96) når det gjelder tidsfrister for oversending av noen av de viktigste tallstørrelsene i nasjonalregnskapet, som nå reduseres til 70 dager. Videre opphever forordningen tidligere unntaksordninger som er erstattet med nye for de landene som har bedt om det. Endelig gir forordningen spesifikasjon for oversendelse av sysselsettingstall i form av timeverk.

Merknader

Norge har deltatt i drøftingene av forslaget, og har ikke hatt innvendinger mot de foreslåtte endringene. Forordningen krever ikke lov- eller forskriftsendringer. Den har ingen administrative konsekvenser og moderate økonomiske konsekvenser.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Statistisk Sentralbyrå, som finner den relevant og akseptabel.

32003 R 1287 Kommisjonsforordning (EF, Euratom) nr. 1287/2003 av 15. juli 2003 om harmonisering av bruttonasjonalinntekta etter marknadsprisar (BNI-forordninga)

Sammendrag av innholdet

Forordningen knytter seg til rådsdirektiv 89/130/EØF, Euratom om harmonisering av bruttonasjonalprodukt etter markedspriser, som er tatt inn i EØS-avtalen. Bakgrunnen er at fra budsjettåret 2002 skal det europeiske nasjonalregnskapssystemet (ESA 95) (rådsforordning nr. 223/96) brukes til å kalkulere BNP (bruttonasjonalprodukt) i henhold til rådsbeslutning 2000/597/EF. Nevnte beslutning definerer at BNP i denne sammenheng skal være likt med BNI (bruttonasjonalinntekt) etter markedspriser, som er det begrepet som blir brukt i denne rådsforordningen. Formålet med rådsforordningen er ut fra dette å omdefinere rammene for harmonisering og forbedring av BNI ut fra ESA 95. Forordningen inneholder følgende elementer:

- definisjon av metoden for å beregne BNI basert på ESA 95

- spesifikasjon av landenes forpliktelser når det gjelder dataoverføring

- etablering av en BNI-komité som et forum for samarbeid mellom landene og Kommisjonen

Merknader

Norge har fulgt diskusjonen av saken siden 1998 og ikke hatt vesentlige merknader til forslag som har vært fremmet. Det er ikke behov for lov- eller forskriftsendringer. Forordningen har ingen administrative konsekvenser og moderate økonomiske konsekvenser.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Statistisk Sentralbyrå, som finner den relevant og akseptabel.

32004 R 0642 Kommisjonsforordning (EF) nr. 642/2004 av 6. april 2004 om krav til nøyaktighet for data som er samlet inn i samsvar med rådsforordning (EF) nr. 1172/98 om statistiske oppgaver over godstransport på vei

Sammendrag av innholdet

Kommisjonsforordningen knytter seg til rådsforordning (EF) nr. 1172/98, som er tatt inn i EØS-avtalen. Den spesifiserer krav til antall tellingsuker som skal dekkes, setter grenser for standardavvik som kan tillates for hovedstørrelsene transportert mengde, tonnkilometer og kjørte kilometer og stiller krav om hvilken informasjon om datagrunnlaget som skal sendes til Eurostat, blant annet antall enheter i utvalget og frafall.

Merknader

Norge har deltatt i drøftingene av forslaget. Forordningen krever ikke lov- eller forskriftsendringer, og den har ingen administrative konsekvenser og moderate økonomiske konsekvenser.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Statistisk Sentralbyrå, som finner den relevant og akseptabel.

32004 R 0753 Kommisjonsforordning (EF) nr. 753/2004 av 22. april 2004 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsvedtak nr. 1608/2003/EF når det gjelder statistikker over vitenskap og teknologi

Sammendrag av innholdet

Forordningen knytter seg til europaparlaments- og rådsvedtak nr. 1608/2003/EF (jf. omtale ovenfor). Den dekker følgende områder: statistikk over forskning og utvikling, statistikk over offentlige utgifter knyttet til forskning og utvikling, statistikk over menneskelige ressurser innen forskning og utvikling, inkludert blant annet likestillings- og mobilitetsstatistikk, patentstatistikk, statistikk over høyteknologitjenester. Forordningen beskriver de statistiske variabler det skal samles data for på disse områdene, hvilke aktiviteter og sektorer som skal dekkes, hyppighet, tidsfrister, mulige pilotstudier og overgangsordninger.

Merknader

Norge har deltatt i drøftingene av forslaget. Forordningen krever ikke lov- eller forskriftsendringer, og den har ingen administrative konsekvenser og moderate økonomiske konsekvenser.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Statistisk sentralbyrå og Norsk institutt for studier av forskning og utdanning, som begge finner den relevant og akseptabel.

32004 R 1222 Rådsforordning (EF) nr. 1222/2004 av 28. juni 2004 om utarbeiding og oversending av data om kvartalsvis offentlig gjeld

Sammendrag av innholdet

Formålet med forordningen er å sikre harmonisering av kvartalsvise tall for offentlig forvaltnings gjeld. Begrunnelsen er særlig behov i Kommisjonen for å kunne holde løpende oversikt over budsjettutvikling, og spesielt gjeldssituasjonen, i ulike medlemsland.

Forordningen definerer hva som skal menes med offentlig forvaltnings gjeld og fastlegger en tidstabell for sammenstilling og oversending av data.

Merknader

Forordningen knytter seg til andre rettsakter på området som er tatt inn i EØS-avtalen: Rådsforordning (EF) nr. 2223/96, kommisjonsforordning (EF) nr. 1500/2000, kommisjonsforordning nr. 264/2000 og europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1221/2002. Videre er det en tilknytning til rådsforordning (EF) nr. 3605/95, endret ved rådsforordning (EF) nr. 475/2000 og kommisjonsforordning (EF) nr. 351/2002, som også omhandler definisjon av gjeld. De siste er ikke formelt tatt inn i EØS-avtalen, men er likevel ansett viktige for norsk statistikk og blir i praksis fulgt.

Denne rådsforordningen innebærer at Statistisk sentralbyrå skal rapportere kvartalstall for offentlig forvaltnings gjeld etter Maastricht-traktatens definisjon. Offentlig bruttogjeld etter Maastricht-traktatens definisjon er et gjeldsbegrep som gjerne benyttes ved sammenligninger mellom EU-landene. Dette er definert som bruttogjeld i finansobjektene sertifikatlån, obligasjonslån og andre lån, til pålydende verdi og konsolidert (dvs. fratrukket gjeld mellom enheter innenfor offentlig forvaltning).

Forordningen krever ikke lov- eller forskriftsendringer, og den har ingen administrative konsekvenser og moderate økonomiske konsekvenser.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Statistisk Sentralbyrå, som finner den relevant og akseptabel.

32004 R 1450 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1450/2004 av 13. august 2004 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsvedtak nr. 1608/2003/EF av 22. juli 2003 med hensyn til utarbeiding og utvikling av fellesskapsstatistikker over nyskaping

Sammendrag av innholdet

Forordningen knytter seg til europaparlaments- og rådsvedtak nr. 1608/2003 (jf. omtale ovenfor). Formålet med forordningen er å beskrive i detalj hvilke innovasjonsdata som skal samles inn, når resultater skal sendes og hvordan undersøkelsene skal gjennomføres. Den gir blant annet en oversikt over variabler, hvilke næringsgrupper som skal dekkes, hvor ofte data skal samles inn og hvor raskt resultater skal oversendes.

Merknader

Norge har deltatt i drøftingene av forslaget. Forordningen krever ikke lov- eller forskriftsendringer, og den har ingen administrative konsekvenser og moderate økonomiske konsekvenser.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Statistisk Sentralbyrå, som finner den relevant og akseptabel.

Protokoll 31 om samarbeid på områder utenfor de fire friheter

32004 R 0851 Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 851/2004 av 21. april 2004 om skiping av eit europeisk senter for førebygging av og kontroll med sjukdommar

Sammendrag av innholdet

Kommisjonen foreslo i august 2003 (KOM (2003) 441 endelig/2) å opprette et eget senter for smittsomme sykdommer i Europa; European Center for Disease Prevention and Control. Senterets utgangspunkt skal være en samordning av etablerte europeiske nettverk, både de som omhandler meldinger om en spesiell sykdom og de som har mer karakter av overvåking. Nettverkene ble delvis finansiert innenfor rammen av forrige folkehelseprogram og er delvis videreført i det nye programmet 2003-2008. Norge har deltatt aktivt i nettverksutviklingen og har hatt godt utbytte av samarbeidet som er etablert på europeisk basis. I Nettverkskomiteen er Norge representert ved Nasjonalt Folkehelseinstitutt.

Hovedoppgavene til senteret vil blant annet være epidemiologisk overvåkning og analyse, ansvar for tidlig varsling av utbrudd av smittsomme sykdommer, etablering av retningslinjer for tiltak og samarbeid mellom landene ved utbrudd av smittsomme sykdommer, gi medlemslandene vitenskapelige råd og fremme økt samarbeid mellom nasjonale laboratorier. Senteret legges til Stockholm og forventes etablert sommeren 2005.

Merknader

Norge har deltatt aktivt i utformingen av det europeiske nettverket, der norske fagmiljøer avgir og mottar nyttig informasjon om smittesituasjonen og eventuelle utbrudd i Europa. Smittsomme sykdommer kjenner ingen grenser, og internasjonalt samarbeid er i dag en forutsetning for god beredskap nasjonalt, enten det er tale om sykdommer som spres naturlig eller sykdommer som resultat av terrorhandlinger.

Norsk tilknytning til Det europeiske senteret for smittsomme sykdommer vil måtte skje med utgangspunkt i artikkel 152 i EU-traktaten, som ikke er en del av EØS-avtalen. På flere områder deltar likevel Norge med hjemmel i artikkel 152 og har gjennomført rettsakter fordi de vurderes som EØS-relevante, som f eks deltakelse i Folkehelseprogrammet 2003-2008 (jf. St.prp. nr. 11 (2002-2003) om deltakelse i EU-programmet for folkehelse 2002-2008). Forordningen støttes fullt ut av alle medlemslandene og av Norge.

Medvirkning i det nye europeiske Senteret vil ikke medføre behov for endringer i norsk lov eller forskrift. Deltakelse i ECDC vil medføre budsjettmessige konsekvenser i form av en årlig kontingent. Helse- og omsorgsdepartementet vil våren 2005 legge fram en st. prp. om norsk deltakelse i Senteret.

Sakkyndige instansers merknader

Spesialutvalget for helse og trygd, der Arbeids- og sosialdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Justisdepartementet, Rikstrygdeverket, Utenriksdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet er representert, har gitt sin tilslutning.

EØS-komitébeslutning om endring av EØS-komiteens forretningsorden

Sammendrag av innholdet

Beslutningen gjennomfører tekniske konsekvensjusteringer i EØS-komiteens forretningsorden som følge av EØS-utvidelsen og navneendringen av Det europeiske fellesskap til Den europeiske union. Forretningsordenens artikkel 6 nr. 2 fastslår at rettsaktene som innlemmes i EØS-avtalen, skal ha gyldighet på språkene til avtalepartene, og lister opp disse. Beslutningen endrer listen til å omfatte de 10 landene som ble medlemmer 1. mai 2004. Beslutningen endrer også den tidligere henvisningen til Det europeiske fellesskaps tidende til Den europeiske unions tidende, i samsvar med navneendringen i EU. Tilsvarende tekniske konsekvensjusteringer gjennomføres også i forretningsordenens artikkel 11 nr. 1.

Merknader:

Beslutningen vil ikke ha økonomiske, rettslige eller administrative konsekvenser for Norge.