EF-rettsakter som etter en foreløpig oversikt vil kunne behandles i EØS-komiteen 30. september 2005

EF-rettsakter som etter en foreløpig oversikt vil kunne behandles i EØS-komiteen 30. september 2005

Vedlegg I Veterinære og plantesanitære forhold

Kapittel II Fôrvarer

32005 L 0006 Kommisjonsdirektiv 2005/6/EF av 26. januar 2005 om endring av direktiv 71/250/EØF om rapportering og tolking av analyseresultatene som kreves etter direktiv 2002/32/EF

Sammendrag av innholdet

Rettsakten endrer direktiv 71/250/EØF når det gjelder rapportering og tolking av analyseresultatene for uønskede stoffer, inkludert dioksin og dioksinliknende PCB-er, som beskrevet i direktiv 2002/32/EF. Et analyseresultat som skal sammenlignes med en maksimumsgrense, skal inkludere utvidet analyseusikkerhet og være korrigert for gjenfinning. Denne prosedyren er bare egnet for analysemetoder som det er mulig å estimere analyseusikkerhet for og analysemetoder der det er mulig å korrigere for gjenfinning. Det er for eksempel ikke mulig ved mikroskopiske analyser.

Toleransegrensene for uønskede stoffer i fôrvarer vil bli tatt ut og erstattet med vurdering av analyseresultater som nevnt nedenfor.

Analyseresultater skal rapporteres som:

  1. korrigert eller ukorrigert for gjenfinning der rapporteringsmetoden og gjenfinningsnivået er gitt
  2. Som X + U, der X er analyseresultat og U er utvidet måleusikkerhet, og det brukes faktor 2 x måleusikkerheten for å få sikkerhet på 95%-nivå

En råvare som er bestemt til dyrefôr, anses ikke i overensstemmelse med maksimumsgrensen dersom analyseresultatet overskrider maksimumsgrensen, når det er tatt hensyn til utvidet usikkerhet og gjenfinning.

Direktiv 71/250/EØF er en del av EØS-avtalen (jf. særskilt vedlegg nr. 2 til St.prp. nr. 100 for 1991-92). Det samme er direktiv 2002/32/EF (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 67/2003 av 20. juni 2003).

Merknader

Rettsakten krever endring i forskrift 7. november 2002 nr. 1290 om fôrvarer.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

32005 L 0007 Kommisjonsdirektiv 2005/7/EF av 27. januar 2005 om endring av direktiv 2002/70/EF om fastsettelse av krav for bestemmelse av innhold av dioksiner og dioksinliknende PCB i fôrvarer

Sammendrag av innholdet

Rettsakten fastsetter nærmere krav som må være oppfylt når en skal avgjøre om gjeldende maksimumsgrenser for dioksiner og dioksinliknende PCB er overskredet. Rådsdirektiv 70/373/EØF setter krav til prøvetaking og analyser av fôrvarer. Som en følge av økende krav ble det laget utfyllende bestemmelser ved kommisjonsdirektiv 2002/70/EF om analysemetoder for dioksiner og dioksinlignende PCB. Det er samtidig viktig å samordne dette med kravene til prøvetaking som er fastsatt iht. direktiv 76/371/EØF.

For hver prøve skal det utføres to uavhengige analyser. Overskridelsen må være hevet over tvil når det tas hensyn til analyseusikkerhet. Det er angitt to ulike metoder for å beregne denne.

Rettsakten fastsetter også krav til kvantifiseringsgrense for bestemmelse av de enkelte forbindelser som til sammen utgjør totalinnhold av dioksiner og PCB. Det er tidligere vedtatt tilsvarende endringer for metoder som brukes for analyser av matvarer i kommisjonsdirektiv 2004/44/EF.

Direktiv 70/373/EØF og direktiv 76/371/EØF er begge en del av EØS-avtalen (jf. særskilt vedlegg nr. 2 til St.prp. nr. 100 for 1991-92). Det samme er direktiv 2002/70/EF(jf. EØS-komiteens beslutning nr. 39/2003 av 16. mai 2003).

Merknader

Rettsakten krever endring i forskrift 7. november 2002 nr. 1290 om fôrvarer.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

32005 L 0008 Kommisjonsdirektiv 2005/8/EF av 27. januar 2005 om endring av europaparlaments- og rådsdirektiv 2002/32/EF om uønskede stoffer i fôrvarer

Sammendrag av innholdet

Rettsakten gjør endring i vedlegg I til direktiv 2002/32/EF som fastsetter maksimumsgrenser for innhold av tungmetaller, dioksiner, plantevernmidler osv. i fôrvarer. Endringene gjelder:

  1. Definisjon av grønnfôr
  2. Krav til innhold av fluor
  3. Maksimumsgrenser for innhold av kvikksølv

Direktiv 2002/32/EF er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 67/2003 av 20. juni 2003).

Merknader

Rettsakten krever endring i forskrift 7. november 2002 nr. 1290 om fôrvarer.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

32005 R 0255 Kommisjonsforordning (EF) nr. 255/2005 av 15. februar 2005 om permanent godkjenning av visse tilsetningsstoffer i fôrvarer

Sammendrag av innholdet

Rettsakten gir varig godkjenning for to produkter som inneholder mikroorganismer og tre produkter som inneholder enzymer. Godkjenningen gjelder:

  1. Mikroorganismen Bacillus cereus var. Toyoi NCIMB 40112/CNCM I-1012 (E 1701), handelsnavn Toyocerin, til slaktedyr
  2. Mikroorganismen Enterococcus faecium DSM 10663/NCIMB 10415 (E 1707), handelsnavn Oralin, til kalv
  3. Enzymblandingen endo-1,3(4)-beta-glucanase, endo-1,4-beta-xylanase (EE 1601), handelsnavn Endofeed, til verpehøns
  4. Enzymet 6-fytase(E 1614(i)), handelsnavn Biofeed fytase, til slaktekylling, verpehøns, slaktekalkun, smågris, slaktegris og purke
  5. Enzymet endo-1,4-beta-xylanase, (E1618), handelsnavn Natugrain kveite, til slaktekylling og slaktekalkun

Merknader

Rettsakten krever endring i forskrift 7. november 2002 nr. 1290 om fôrvarer.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

32005 R 0358 Kommisjonsforordning (EF) nr. 358/2005 av 2. mars 2005 om godkjenning uten tidsbegrensning av visse tilsetningsstoffer og godkjenning av ny bruk av tilsetningsstoffer som allerede er godkjent i fôrvarer

Sammendrag av innholdet

Rettsakten gir godkjenning uten tidsbegrensning for fire produkter som inneholder enzymer, og midlertidig godkjenning for to enzymprodukter og ett som inneholder mikroorganismer. I tillegg gir den godkjenning uten tidsbegrensning for fire fargestoffer som skal brukes til kjæledyr. Godkjenningen gjelder:

  1. Enzymblandingen alfa-amylase, endo-1,3(4)-beta-glukanase, (E 1619), handelsnavn Biofeed Alfa, til slaktekylling.
  2. Enzymblandingen endo-1,3(4)-beta-glukanase, endo-1,4-beta-glukanase, alfa-amylase, bacillolysin, endo-1,4-beta-xylanase (E 1620), handelsnavn Kemzyme W tørr, til slaktekylling.
  3. Enzymblandingen endo-1,3(4)-beta-glukanase, endo-1,4-beta-glukanase, alfa-amylase, endo-1,4-beta-xylanase (E 1621), handelsnavn Kemzyme W flytende, til slaktekylling.
  4. Enzymblandingen endo-1,3(4)-beta-glukanase, endo-1,4-beta-xylanase (E 1622), handelsnavn Natugrain(Barlican), til slaktekylling.
  5. Fargestoffene tartrazin (E 102), paraoransje ((E 110), patentblått V (E 131) og klorofyll kopper kompleks (E141) til frøspisende prydfugler og smågnagere.
  6. Enzymet endo-1,4-beta-xylanase (51), handelsnavn Belfeed, til verpehøns.
  7. Enzymet 3-fytase (28), handelsnavn Finase, til slaktekalkun og purke.
  8. Mikroorganismen Enterococcus faecium NCIMB 10415 (10), handelsnavn Cylaktin, til hund og katt.

Merknader

Rettsakten krever endring i forskrift 7. november 2002 nr. 1290 om fôrvarer.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

32005 R 0378 Kommisjonsforordning (EF) nr. 378/2005 av 4. mars 2005 om detaljerte regler for gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr.1831/2003 når det gjelder oppgaver og plikter for Fellesskapets referanselaboratorium med hensyn til godkjenninger av tilsetningsstoffer i fôrvarer

Sammendrag av innholdet

Rettsakten inneholder definisjoner av referanseprøve, analysemetode, fôrprøve etc. Videre er det gitt en omtale av krav til avgift, referanseprøve, vurdering av rapporter, nasjonale referanselaboratorier, rapportørlaboratorier, testing og evaluering av analysemetoder. EUs referanselaboratorium er IRMM i Geel. LabNett AS Stjørdal er oppnevnt som norsk referanselaboratorium for tilsetningsstoffer i fôrvarer og er med på lista over nasjonale referanselaboratorier i vedlegg II. Forordning (EF) nr. 1831/2003 er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 2/2005 av 8. februar 2005).

Merknader

Rettsakten krever endring i forskrift 7. november 2002 nr. 1290 om fôrvarer.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Kapittel III Plantesanitære forhold

32005 D 0114 Kommisjonsvedtak 2005/114/EF av 7. februar 2005 om videreføring i 2005 av de sammenlignende EU-prøver og -analyser av frø og formeringsmateriale av Gramineae, Medicago sativa L. og Beta etter rådsdirektiv 66/401/EØF og 2002/54/EF som startet i 2004

Sammendrag av innholdet

Rettsakten fastsetter bestemmelser om videreføring av sammenlignende prøver og analyser i medlemsstatene i 2005 av frø og formeringsmateriale av Graminea (gras), Medicago sativa (luserne) og Beta (bete) som ble påbegynt i 2004. Denne prøve- og analyseserien ble opprinnelig fastsatt ved kommisjonsvedtak 2004/11/EF. Serien skal fortsette for alle aktuelle arter. Medlemsstatene deltar med frø m.v. av de artene som normalt produseres og omsettes i det enkelte land.

Direktivene 66/401/EØF og 2002/54/EF er begge en del av EØS-avtalen (jf. særskilt vedlegg nr. 2 til St.prp. nr. 100 for 1991-92 og EØS-komiteens beslutning nr. 40/2003 av 16. mai 2003).

Merknader

Rettsakten medfører ikke behov for regelverksendring.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

32004 L 0117 Rådsdirektiv 2004/117/EF av 22. desember 2004 om endring av direktiv 66/401/EØF, 66/402/EØF, 2002/54/EF, 2002/55/EF og 2002/57/EF med hensyn til undersøkelser utført under offentlig tilsyn og likeverdighet for frø produsert i tredjestater

Sammendrag av innholdet

Rettsakten fastsetter mer eller mindre likelydende endringer i de fem hoveddirektivene om produksjon og omsetning av såvarer som gjelder for de respektive artsgruppene fôrvekster (66/401/EØF), såkorn (66/402/EØF), beter (2002/54/EF), grønnsaker (2002/55/EF) og olje- og fibervekster (2002/57/EF). Direktivene 66/401/EØF, 66/402/EØF, 2002/54/EF, 2002/55/EF og 2002/57/EF er alle en del av EØS-avtalen (jf. særskilt vedlegg nr. 2 til St.prp. nr. 100 for 1991-92 og EØS-komiteens beslutning nr. 40/2003 av 16. mai 2003).

Endringene kan deles i to hovedkategorier:

  1. Produksjon av sertifisert såvare er basert på ulike former for kontroll med produksjonen gjennom flere ledd og nivåer fram til sertifisert vare. Konkrete krav er fastsatt for de ulike kontroller og analyser som foretas. I all hovedsak har det hittil vært myndighetenes ansvar å gjennomføre kontrolloppgavene. Det har imidlertid over en lengre periode vært ønsket å redusere myndighetenes innsats med denne kontrollen, og heller overlate den til personer / virksomheter som kan autoriseres av myndighetene til slike oppgaver. Det er blant annet gjennomført en frivillig forsøksordning i medlemsstatene, jf. kommisjonsvedtak 98/320/EF, for å se effekten av å la autoriserte prøvetakere og laboratorier utføre prøvetaking og analyser. Resultatene har vært positive og med rettsakten fastsettes bestemmelser om at vekstkontroll, prøvetaking og frøanalyser ved såvareproduksjon kan utføres av personer og virksomheter som autoriseres for dette av myndighetene. Rettsakten fastsetter detaljerte vilkår for slike autorisasjoner. Det slås også fast at myndighetene i medlemsstatene er forpliktet til å gjennomføre en viss andel stikkprøver m.v. for å etterprøve den kontroll som de autoriserte personer og virksomheter utfører. Selve sertifiseringen av de enkelte såvarepartier skal fortsatt utføres av offentlig myndighet
  2. EU har gjennom tidligere rettsakter fastsatt likestilling av såvarer produsert innen EU og såvarer produsert i tredjestater. Denne likestillingen har hittil vært begrenset til enkelte såvarekategorier. Med denne rettsakten gjøres prinsippet om likestilling gjeldende for alle kategorier av såvarer som omfattes av disse hoveddirektiver, forutsatt at bestemmelsene i EUs såvaredirektiver er oppfylt

I tillegg er det er tatt inn i direktiv 2002/54/EF om betefrø en bestemmelse om at den enkelte medlemsstat kan få unntak fra deler av direktivet dersom omsetningen av betefrø i landet er meget begrenset. Dette er tilsvarende det som er fastsatt i de andre hoveddirektivene.

Merknader

Rettsakten krever endring i forskrift 13. september 1999 nr. 1052 om såvarer.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Vedlegg II Tekniske forskrifter, standarder, prøving og sertifisering

Kapittel I Kjøretøyer

32005 L 0011 Kommisjonsdirektiv 2005/11/EF av 16. februar 2005 om endring av rådsdirektiv 92/23/EØF om dekk for motorvogner og deres tilhengere og montering av dekk, for å tilpasse det til den tekniske utvikling

Sammendrag av innholdet

Direktiv 2005/11/EF endrer direktiv 92/23/EØF om dekk for motorvogner og deres tilhengere og montering av dekk, som sist ble endret ved direktiv 2001/43/EF.

I direktiv 2001/43/EF gis det frem til 31. desember 2005 anledning for godkjenningsmyndigheten til å godta dekkprodusentens laboratorier som godkjente prøvingslaboratorier. Erfaringene med denne ordningen har vært positive og det er derfor vedtatt at denne ordningen skal kunne fortsette også etter 31. desember 2005.

Ikrafttreden i EU:

Reglene skal komme til anvendelse fra 1. januar 2006, og medlemslandene må derfor vedta de nødvendige regelendringer innen 31. desember 2005.

Merknader

Direktiv 92/23/EØF som endret ved direktiv 2001/43/EF er implementert gjennom § 13-2 i forskrift 4. oktober 1994 nr. 918 om tekniske krav og godkjenning av kjøretøy, deler og utstyr (kjøretøyforskriften). Direktiv 2005/11/EF må innarbeides her.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av spesialutvalget for handelsforenkling, der Moderniseringsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Samferdselsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Utenriksdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Post- og teletilsynet og Vegdirektoratet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

32005 L 0021 Kommisjonsdirektiv 2005/21/EF av 7. mars 2005 om tilpasning til den tekniske utvikling av rådsdirektiv 72/306/EØF om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om tiltak mot utslipp av forurensende stoffer fra dieselmotorer til framdrift av kjøretøyer

Sammendrag av innholdet

Direktiv 2005/21/EF endrer direktiv 72/306/EØF om tiltak mot utslipp av forurensende stoffer fra dieselmotorer til fremdrift av kjøretøy, sist endret ved direktiv 97/20/EF. Direktiv 72/306/EØF er et av særdirektivene under typegodkjenningsdirektivet, direktiv 70/156/EØF.

Direktiv 72/306/EØF angir krav til absorpsjonskoeffisienten (gjennomskinneligheten) av avgassen fra dieselmotorer til fremdrift av kjøretøy. Direktiv 2005/21/EF tilpasser kravene til lyskilden i opasimeteret som brukes til måling av avgassens absorpsjonskoeffisient, til ECE-regulativ 24 og internasjonale standarder. Videre tilpasses kravene til drivstoffet som brukes ved måling av avgassens absorpsjonskoeffisient, til kravene til drivstoff ved måling av avgasser gitt i direktiv 88/77/EØF.

Merknader

Krav til avgass er gitt i kapittel 25 i forskrift av 4. oktober 1994 nr. 918 om tekniske krav og godkjenning av kjøretøy, deler og utstyr (kjøretøyforskriften). Her er gjeldende direktiv 72/306/EØF som endret ved direktiv 89/491/EØF og direktiv 97/20/EF implementert gjennom § 25-17. Kjøretøyforskriften må endres for å implementere direktiv 2005/21/EF.

Det produseres ikke kjøretøy som omfattes av direktivet i Norge, og det antas derfor at direktivet ikke vil få konsekvenser for norske interesser. Direktivet vil ikke få budsjettmessige konsekvenser eller medføre spesielle økonomiske eller administrative konsekvenser, verken for forbrukere eller offentlig administrasjon.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært til behandling i Spesialutvalget for handelsforenkling der Arbeids- og sosialdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Samferdselsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Utenriksdepartementet, Helsedepartementet, Post- og teletilsynet og Vegdirektoratet er representert. Rettsakten ble funnet relevant og akseptabel.

32005 L 0027 Kommisjonsdirektiv 2005/27/EF av 29. mars 2005 om endring av europaparlaments- og rådsdirektiv 2003/97/EF om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om typegodkjenning av innretninger for indirekte utsyn og av kjøretøyer utstyrt med slike innretninger, for å tilpasse det til den tekniske utvikling

Sammendrag av innholdet

Direktiv 2005/27/EF endrer direktiv 2003/97/EF om typegodkjenning av utstyr for indirekte sikt og av kjøretøy med slikt utstyr (speil). Direktiv 2005/27/EF oppdaterer de tidligere kravene i tråd med den teknologiske utviklingen. Endringene reduserer dødvinkelen på N2-kjøretøy (varebil) med tillatt totalvekt ikke over 7500 kg.

Merknader

Krav til speil er gitt i kapittel 30 i forskrift av 4. oktober 1994 om tekniske krav og godkjenning av kjøretøy, deler og utstyr (kjøretøyforskriften), gitt i medhold av vegtrafikkloven av 18. juni 1965 § 14. Her er gjeldende direktiv 2003/97/EF innarbeidet. Kjøretøyforskriften må endres for å implementere direktiv 2005/27/EF.

Direktivet får ingen nevneverdige økonomiske eller administrative konsekvenser for offentlig forvaltning eller forbrukere, utover det at de aktuelle kjøretøytypene kan bli noe dyrere.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært til behandling i Spesialutvalget for handelsforenkling der Arbeids- og sosialdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Samferdselsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Utenriksdepartementet, Helsedepartementet, Post- og teletilsynet og Vegdirektoratet er representert. Rettsakten ble funnet relevant og akseptabel.

Kapittel II Jord- og skogbrukstraktorer

32005 L 0013 Kommisjonsdirektiv 2005/13/EF av 21. februar 2005 om endring av europaparlaments- og rådsdirektiv 2000/25/EF om utslipp av forurensende gasser og partikler fra motorer til framdrift av jordbruks- og skogbrukstraktorer og om endring av vedlegg I til europaparlaments- og rådsdirektiv 2003/37/EF om typegodkjenning av jordbruks- eller skogbrukstraktorer

Sammendrag av innholdet

Direktiv 2005/13/EF endrer direktiv 2000/25/EF om utslipp av forurensende gasser og partikler fra motorer til fremdrift av jord- og skogbrukstraktorer. Direktiv 2000/25/EF er et av særdirektivene under typegodkjenningsdirektivet for jord- og skogbrukstraktorer, direktiv 2003/37/EF.

Direktiv 2000/25/EF angir krav til avgasser fra motorer til fremdrift av jord- og skogbrukstraktorer. Dette gjøres ved å vise til krav i direktiv 97/68/EØF, som angir grenseverdier for avgasser fra motorer for bruk i ikke-veigående, mobile maskiner. Direktiv 97/68/EF angir utslippsnormer i to trinn. Direktiv 97/68/EF er endret ved direktiv 2004/26/EF, som innfører ytterligere to trinn for utslippsnormer for slike motorer.

Direktiv 2005/13/EF endrer direktiv 2000/25/EF, slik at det blir samsvar mellom dette direktivet og direktiv 97/68/EF med de siste endringer. Direktiv 2005/13/EF innebærer således at det innføres to nye trinn med utslippsnormer for motorer til bruk i jord- og skogbrukstraktorer.

Merknader

Krav til avgass er gitt i forskrift 4. oktober 1994 nr. 918 om tekniske krav og godkjenning av kjøretøy, deler og utstyr (kjøretøyforskriften) kapittel 25. Her er gjeldende direktiv 2000/25/EF implementert i § 25-21. Kjøretøy forskriften må endres for å implementere direktiv 2005/13/EF.

Det produseres ikke motorer som omfattes av direktivet i Norge, og det antas derfor at direktivet ikke vil få konsekvenser for norske interesser. Direktivet vil ikke få budsjettmessige konsekvenser eller medføre spesielle økonomiske eller administrative konsekvenser, verken for forbrukere eller offentlig administrasjon.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært til behandling i Spesialutvalget for handelsforenkling der Arbeids- og sosialdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Samferdselsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Utenriksdepartementet, Helsedepartementet, Post- og teletilsynet og Vegdirektoratet er representert. Rettsakten ble funnet relevant og akseptabel.

Kapittel XII Næringsmidler

32004 L 0115 Kommisjonsdirektiv 2004/115 av 15. desember 2004 om endring av vedleggene til direktiv 90/642/EØF om fastsettelse av grenseverdier for rester av plantevernmidler i visse produkter av vegetabilsk opprinnelse, herunder frukt og grønnsaker

Sammendrag av innholdet

Direktivet endrer enkelte grenseverdier for en rekke plantevernmidler: metomyl, tiodikarb, ditiokarbamater, metalaksyl, penkonazol, iprovalikarb, azoksystrobin og fenheksamid.

Alle disse stoffene har fått nye bruksområder, eller ny dokumentasjon som viser behov for nye grenseverdier er levert inn til vurdering. Denne dokumentasjonen medfører at en del grenseverdier endres fra deteksjonsgrensen til en verdi som ivaretar riktig bruk av middelet i den aktuelle kulturen. I ett tilfelle er grenseverdien satt ned (fenheksamid i plommer, fra 2 mg/kg til 1 mg/kg).

Merknader

Inntaket av disse midlene i mengder tilsvarende de fastsatte grenseverdiene er vurdert å være godt innenfor grensen av det som er helsemessig akseptabelt (overskrider ikke ADI, akseptabelt daglig inntak, eller ARfD, akutt referensedose).

Da nesten alle grenseverdier settes opp, vil ikke dette ha negative konsekvenser for norske dyrkere. Den ene grenseverdien som settes ned, er i tråd med norske behov og vil heller ikke ha negative konsekvenser.

Rettsakten krever endring i vedlegg II til forskrift 21. desember 1993 nr 1388 om rester av plantevernmidler mv i næringsmidler.

Rettsakten vil imidlertid ikke kreve endringer i norske regler om godkjenning av plantevernmidler, da Norge har et ikke-tidsavgrenset unntak fra EUs bestemmelser om dette. Vurdering av plantevernmidler for bruk i Norge reguleres av forskrift om plantevernmidler av 26. juli 2004. Forskriften omfatter regulering av kjemiske og mikrobiologiske plantevernmidler samt makroorganismer (nyttedyr).

Sakkyndige instansers merknader

Mattilsynet har vurdert rettsakten som relevant og akseptabel.

Spesialutvalget for næringsmidler, der Barne- og familiedepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet er representert, har gitt sin tilslutning.

32004 R 2254 Kommisjonsforordning (EF) nr. 2254/2004 av 27. desember 2004 om endring av rådsforordning (EØF) nr. 2092/91 om økologisk produksjonsmetode for landbruksprodukter og slik angivelse på landbruksprodukter og næringsmidler

Sammendrag av innholdet

Rettsakten omhandler videreføring av dispensasjonsmuligheten for å bringe inn konvensjonelle dyr i økologiske besetninger ved oppstart av en produksjon og ved gjenetablering av en besetning. Disse unntaksmulighetene var nødvendige fordi det ikke var nok økologiske dyr tilgjengelig.

Dispensasjonsmulighetene tillot å anskaffe konvensjonelle smågris under 35 kg som skal brukes til avl, både ved første gangs etablering og ved gjenetablering. Denne muligheten bortfalt 31. desember 2004 når formålet er gjenetablering av besetning. Det har også vært mulig å innføre opp til tre dager gamle konvensjonelle kyllinger til kjøttproduksjon, og opp til 18 uker gamle konvensjonelle kyllinger til eggproduksjon, både ved første gangs etablering og ved gjenetablering. Dispensasjonsmulighetene som omhandler fjørfe bortfalt også den 31. desember 2004.

Rettsakten fastsetter følgende i forhold til forordning (EØF) nr. 2092/91 vedlegg I B:

  1. Unntaksmuligheten som muliggjør innførsel av smågris til avl under 35 kg ved første gangs etablering er forlenget på ubestemt tid (punkt 3.4 og 3.5)
  2. Unntaksmuligheten som muliggjør innførsel av smågris til avl under 35 kg ved fornyelse/gjenetablering har blitt forlenget til å gjelde t.o.m. 31. juli 2006 (punkt 3.6)
  3. Det vil fortsatt være mulig å innføre opp til 18 uker gamle kyllinger til eggproduksjon når økologiske kyllinger ikke er å oppdrive, både ved første gangs etablering og gjenetablering. Dette forutsetter forhåndstillatelse fra kontrollmyndighetene (punkt 3.4, 3.5 og 3.7)
  4. Fra 31. desember 2005 stilles det krav om at oppdretten av kyllinger som skal innsettes i økologiske besetninger, følger kravene angående fôring (punkt 4) og sykdomsforebyggelse/veterinærbehandling (punkt 5) i forordningen (punkt 3.7)
  5. På sikt vil kravet om at kyllinger til eggproduksjon skal være under 3 dager gamle, gjelde både ved første gangs etablering og ved gjenetablering. Det er ikke satt noen dato for når dette kravet skal tre i kraft

Forordning (EØF) nr. 2092/91 er del av EØS-avtalen (jf. særskilt vedlegg nr. 2 til St.prp. nr. 40 for 1993-94).

Merknader

Rettsakten krever endring i forskrift 5. mai 1998 nr. 402 om produksjon og merking av økologiske landbruksvarer

Sakkyndige instansers merknader

Mattilsynet vurderer det som positivt at muligheten for innkjøp av konvensjonelle smågris < 35 kg til avlsformål ved gjenetablering fremdeles vil eksistere fram til 31. juli 2006. At dispensasjonsmuligheten for innkjøp av opp til 18 uker gamle konvensjonelle kyllinger til eggproduksjon videreføres, vil gjøre det mulig for norske produsenter å tilpasse seg det kommende kravet om at kyllingene må være maksimum 3 dager gamle ved innkjøp. Denne utsettelsen var viktig fordi det ellers var risiko for at dagens produsenter av økologiske egg sluttet fordi innredningene ikke er tilpasset så små kyllinger i forhold til fôring.

Mattilsynet har også bemerket at kravet om at fôring og medisinering av konvensjonelle kyllinger som skal innføres i økologisk produksjon, skal følge kravene i økologiforskriften, vil gjøre det nødvendig å finne en ordning for hvordan det skal dokumenteres/kontrolleres at de konvensjonelle produsentene følger kravene til fôring og medisinering i økologiregelverket.

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Kapittel XIII Legemidler

32004 L 0023 Europaparlaments- og rådsdirektiv 2004/23/EF av 31. mars 2004 om fastsettelse av standarder for kvalitet og sikkerhet ved donasjon, innhenting, kontroll, behandling, konservering, oppbevaring og distribusjon av vev og celler fra mennesker

Sammendrag av innholdet

Direktivet må ses i sammenheng med direktivet om blod mv. (direktiv 2004/33/EF, jf. EØS-komiteens beslutning nr. 32/2205 av 11. mars 2005). Direktiv 2004/23/EF omfatter standarder for kvalitet og sikkerhet i forbindelse med bruk av humane vev og celler til behandlingsformål på mennesker. For å beskytte folkehelsen og unngå overføring av infeksjonssykdommer, fastsetter direktivet strenge regler om uttak, behandling, preservering, oppbevaring, distribusjon og anvendelse av humane celler og vev på mennesker. Det legges bla. opp til strengere krav til vev- og celledonors egnethet, til nasjonale institusjoner som arbeider innen feltet, til register over godkjente institusjoner og til utdannelse av personell. Det er opp til hvert enkelt medlemsland å bestemme hvilke celler de tillater brukt.

Merknader

Hjemmel for forslaget er traktaten om opprettelsen av Det europeiske fellesskap (Amsterdam-traktaten) art. 152, 4 litra a. Rettsakten vil gjennomføres i norsk rett ved ny forskrift som fastsettes ved kgl.res.

Sakkyndige instanser merknader

Rettsakten har vært forelagt Sosial- og helsedirektoratet. Direktoratet har uttalt at det, på bakgrunn av at det ikke foreligger noe enhetlig norsk regelverk på området, vil være nødvendig med en rekke nye bestemmelser i norsk rett. Rettsakten har vært til vurdering i Spesialutvalget for handelsforenkling, der Moderniseringsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Samferdselsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Utenriksdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Post- og teletilsynet og Vegdirektoratet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Vedlegg VI Trygd

32005 D 0204 Den administrative kommisjon for trygd for vandrearbeideres beslutning nr. 199 av 13. oktober 2004 om blanketter som er nødvendige for gjennomføringen av rådsforordning (EØF) nr. 1408/71 og 574/72 (E 300-serien)

Sammendrag av innholdet

Beslutningen endrer de blanketter som skal benyttes i forbindelse med ytelser ved arbeidsløshet etter forordningens avdeling III, kapittel 6. Den administrative kommisjon skal i henhold til sitt mandat, jf forordning nr. 1408/71 artikkel 81 bokstav a), behandle alle administrative spørsmål som oppstår i forbindelse med denne forordning. Dette omfatter i henhold til gjennomføringsforordningen nr. 574/72 artikkel 2 nr. 1 å utarbeide de blanketter som er nødvendige for anvendelsen av forordningen.

Merknader

Beslutningen er vedtatt i medhold av rådsforordning (EØF) nr. 1408/71 artikkel 81 bokstav a) og rådsforordning (EØF) nr. 574/72 artikkel 2 nr. 1. Rådsforordning nr. 1408/71 og rådsforordning nr. 574/72 er inkorporert i norsk rett ved forskrift av 1. desember 2000 nr. 1204 med hjemmel i en rekke lover, herunder lov om folketrygd §§ 1-3 og 25-15. De aktuelle tilpasninger for EØS-land er allerede innarbeidet i de felles blanketter. Beslutningen krever ikke endringer i forhold til norsk rett.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten er vurdert av Arbeids- og sosialdepartementet og Rikstrygdeverket uten at det har fremkommet merknader. Den er uproblematisk. Gode, klare og greie blanketter er nødvendige for å sikre at den enkelte mottar rett ytelse til rett tid.

32005 D 0324 Den administrative kommisjon for trygd for vandrearbeideres beslutning nr. 200 av 15. desember 2004 om arbeidsmåten for og sammensetningen av Den tekniske kommisjon for databehandling under Den administrative kommisjon

Sammendrag av innholdet

Beslutningen gjelder endring av reglene for sammensetningen og arbeidsmåten for Den tekniske kommisjon for databehandling, jf. beslutning nr. 169 av 11. juni 1998. Bakgrunnen er at utvidelsen med 10 nye medlemsstater forsterker behovet for strukturerte og rasjonelle arbeidsmåter for å sikre god fremdrift både i og mellom møtene. Den tekniske kommisjon gis også mandat til etter eget tiltak å opprette ad hoc-arbeidsgrupper ved behov. Den skal fortsatt utarbeide årlige handlingsplaner og rapportere om gjennomføringen av disse planene til Den administrative kommisjon.

Merknader

Beslutningen er vedtatt i medhold av rådsforordning (EØF) nr. 1408/71 artikkel 81 bokstav d) og rådsforordning (EØF) nr. 574/72 artikkel 117c nr. 1. Rådsforordning nr. 1408/71 og rådsforordning nr. 574/72 er inkorporert i norsk rett ved forskrift av 1. desember 2000 nr. 1204 med hjemmel i en rekke lover, herunder lov om folketrygd §§ 1-3 og 25-15. Beslutningen krever ikke endringer i forhold til norsk rett.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten er vurdert av Arbeids- og sosialdepartementet og Rikstrygdeverket uten at det har fremkommet merknader. Den er uproblematisk.

32005 D 0376 Den administrative kommisjon for trygd for vandrearbeideres beslutning nr. 201 av 15. desember 2004 om blanketter som er nødvendige for gjennomføringen av rådsforordning (EØF) nr. 1408/71 og 574/72 (E 400-serien)

Sammendrag av innholdet

Beslutningen endrer de blanketter som skal benyttes i forbindelse med familieytelser etter forordningens avdeling III, kapittel 7. Den administrative kommisjon skal i henhold til sitt mandat, jf forordning nr. 1408/71 artikkel 81 bokstav a), behandle alle administrative spørsmål som oppstår i forbindelse med denne forordning. Dette omfatter i henhold til gjennomføringsforordningen nr. 574/72 artikkel 2 nr. 1 å utarbeide de blanketter som er nødvendige for anvendelsen av forordningen.

Merknader

Beslutningen er vedtatt i medhold av rådsforordning (EØF) nr. 1408/71 artikkel 81 bokstav a) og rådsforordning (EØF) nr. 574/72 artikkel 2 nr. 1. Rådsforordning nr. 1408/71 og rådsforordning nr. 574/72 er inkorporert i norsk rett ved forskrift av 1. desember 2000 nr. 1204 med hjemmel i en rekke lover, herunder lov om folketrygd §§ 1-3 og 25-15. De aktuelle tilpasninger for EØS-land er allerede innarbeidet i de felles blanketter. Beslutningen krever ikke endringer i forhold til norsk rett.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten er vurdert av Arbeids- og sosialdepartementet og Rikstrygdeverket uten at det har fremkommet merknader. Den er uproblematisk. Gode, klare og greie blanketter er nødvendige for å sikre at den enkelte mottar rett ytelse til rett tid.

32005 R 0077 Kommisjonsforordning (EF) nr. 77/2005 av 13. januar 2005 om endring av forordning (EØF) nr. 574/72 om regler for gjennomføringen av forordning (EØF) nr. 1408/71 om anvendelse av trygdeordninger på arbeidstakere, selvstendig næringsdrivende og deres familiemedlemmer som flytter innenfor Fellesskapet

Sammendrag av innholdet

Ved rådsforordning (EF) nr. 1399/1999 (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 9/2000 av 28. januar 2000) ble artikkel 122 i forordning (EØF) nr. 574/72 endret slik at det ble mulig å endre alle vedleggene til forordning (EØF) nr. 574/72 ved en forordning utstedt av Kommisjonen etter anmodning fra den eller de aktuelle medlemsstater eller deres kompetente myndigheter etter uttalelse fra Den administrative kommisjon; endringene av vedleggene innebærer således bare at avgjørelser truffet av de aktuelle medlemsstater eller deres kompetente myndigheter innlemmes i en fellesskapsrettsakt. Artikkel 122 (Særlige bestemmelser vedrørende endring av vedlegg) lyder etter dette således: "Etter anmodning fra den eller de pågjeldende medlemsstater eller deres kompetente myndigheter kan vedleggene til gjennomføringsforordningen endres ved en forordning utstedt av Kommisjonen etter enstemmig uttalelse fra Den administrative kommisjon."
Kommisjonsforordning (EF) nr. 77/2005 om endring av forordning (EØF) nr. 574/72 om regler for gjennomføringen av forordning nr. 1408/71 endrer vedlegg 1 til 5, 7, 9 og 10 til rådsforordning (EØF) nr. 574/72. Vedleggene gjelder navn på utpekte nasjonale institusjoner, forbindelsesorganer m.v.

Merknader

Forordningen er vedtatt i medhold av rådsforordning (EØF) nr. 574/72 artikkel 122. Rådsforordning (EØF) nr. 574/72 er gjennomført i norsk rett ved forskrift av 1. desember 2000 nr. 1204 med hjemmel i en rekke lover, herunder lov om folketrygd §§ 1-3 og 25-15. Rettsakten krever ikke endringer i forhold til norsk rett.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten er vurdert av Arbeids- og sosialdepartementet og Rikstrygdeverket uten at det har fremkommet merknader. Den krever ikke endringer i forhold til norsk rett.

Vedlegg IX Finansielle tjenester

32005 L 0001 Europaparlaments- og rådsdirektiv 2005/1/EF av 9. mars 2005 om endringer i rådsdirektiv 73/239//EØF, 85/611/EØF, 91/675/EØF, 92/49/EØF og 93/6/EØF, og direktiv 94/19/EF, 98/78/EF, 2000/12/EF, 2001/34/EF, 2002/83/EF og 2002/87/EF med henblikk på innføring av ny organisasjonsstruktur for utvalg vedrørende finansielle tjenesteytelser

Sammendrag av innholdet

Direktivet gjennomfører enkelte endringer i rådsdirektiv 73/239//EØF , 85/611/EØF, 91/675/EØF, 92/49/EØF og 93/6/EØF, og europaparlaments- og rådsdirektiv 94/19/EF, 98/78/EF, 2000/12/EF, 2001/34/EF, 2002/83/EF og 2002/87/EF.

Direktivet gjennomfører enkelte endringer i strukturen for forskjellige komiteer som bistår Kommisjonen i utarbeiding av rettsakter innenfor området finansielle tjenester. Rollen for komiteene på hhv. bank- og forsikringsområdet endres noe. Samtidig får disse komiteen nye navn. Dette har sammenheng med den såkalte ”Lamfalussy-prosessen”, som skal legge til rette for smidigere utvikling av nye rettsakter og tettere samarbeid mellom de forskjellige nasjonale tilsynsmyndigheter. ”Den rådgivende komité for bankspørsmål”, opprettet ved direktiv 2000/12/EF, omdøpes til ”Den europeiske komité for bankspørsmål”, og ”Forsikringskomiteen”, opprettet ved direktiv 91/675/EØF, omdøpes til ”Den europeiske komité for forsikring og yrkespensjoner”.

Merknader

Det vil ikke være behov for lov- eller forskriftsendringer som følge av endringene i direktivene.

Sakkyndige instansers merknader

Direktivet har fra norsk side vært behandlet av Kredittilsynet. Kredittilsynet ser det som en fordel at den nye komitéstrukturen er kommet på plass. ”Lamfalussy-prosessen” og den tilhørende komitéstrukturen innebærer at beslutningskompetanse flyttes fra Rådet og Parlamentet til Kommisjonen bistått av en komité med representanter for medlemsstatene. Norge har observatørstatus i disse komiteene. Vurdert fra norsk side er det en fordel å kunne delta som observatør i komiteene, og dermed komme tettere med i EUs beslutningsprosess.

Kapittel III Børs og verdipapirer

32004 L 0109 Europaparlaments og rådsdirektiv 2004/109/EF av 15. desember 2004 om harmonisering av krav til åpenhet med hensyn til opplysninger om utstedere av verdipapirer som er opptatt til omsetning på et regulert marked, og om endring av direktiv 2001/34/EF

Sammendrag av innholdet

Direktivet tar sikte på å harmonisere kravene til hvilke opplysninger utstederne og eierne av verdipapirer som er notert på et regulert marked, må gi til markedet. Direktivet endrer direktiv 2001/34/EØF om samordning av vilkårene for opptak av verdipapirer til offisiell notering på en fondsbørs (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 37/2002 av 19. april 2002.

Formålet med direktivet er å bedre investorenes trygghet, forbedre de europeiske kapitalmarkedenes effektivitet, åpenhet og integritet og ved dette tiltrekke investorer til det europeiske verdipapirmarkedet. Det er også presisert i direktivet at det er ment å være et passende svar på regelverksutviklingen i USA, for å fremme de europeiske kapitalmarkeder på det internasjonale plan.

Det er presisert i direktivet at en med markeder sikter ikke bare til børs, men også til andre regulerte markeder. Direktivet vil fjerne en rekke nasjonale hindre ettersom de nåværende krav til gjennomsiktighet i medlemsstatene kan gjøre det vanskelig å få verdipapirene tatt opp til omsetning på regulerte markeder i flere EØS-stater. Direktivet fastslår at medlemsstatene ikke kan stille strengere krav til periodisk og løpende rapportering enn de som følger av direktivet overfor selskaper med tilhørighet i en annen EØS-stat. Derimot står hjemstaten fritt til å stille strengere krav enn de som følger av direktivet.

Det er i direktivet særlig lagt opp til en styrkning av minstekravene for hvilke regnskapsopplysninger utstederne skal gi til markedet i løpet av regnskapsåret, samt innføring av visse minstekrav til offentliggjøring av materielle endringer i eierforholdene i utstederselskapet. Direktivet må ses i sammenheng med forordningen om anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder, direktivet om markedsmisbruk og direktivet om prospekter.

Direktivet inneholder blant annet regler om offentliggjøring av en revidert årsrapport og en styreberetning innen fire måneder etter regnskapsårets utgang. Det stilles også krav til offentliggjøring av en halvårsrapport og krav til offentliggjøring av to styreberetninger i løpet av året. En i løpet av årets seks første måneder, og en i løpet av de påfølgende seks måneder. Selskaper som kun utsteder gjeldsinstrumenter, og som etter gjeldende rett ikke er underlagt delårsrapporteringskrav overhodet, blir etter direktivet forpliktet til å offentliggjøre halvårsrapporter for regnskapsårets seks første måneder.

Direktivet inneholder også krav til at informasjonen skal være lett tilgjengelig innen EU. Blant annet stilles det krav om at utstederne skal kunne gi opplysninger på et språk som ”normalt anvendes i den internasjonale finansverdenen” (dvs. engelsk). Det stilles også krav med hensyn til hvordan opplysningene skal offentliggjøres teknisk sett. Dette for å bedre forholdene for investorer fra en annen medlemsstat. I denne forbindelse kan også nevnes direktivets regler med sikte på å lette investorenes påvirkning ved stemmegivning og lignende.

Videre inneholder direktivet bestemmelser om investorers flaggeplikt ved endringer i eierskap, når erverv eller avhendelse medfører at vedkommende investor samt eventuelle personer eller juridiske enheter som denne investoren kan identifiseres med, passerer nærmere angitte grenser for eierskap. Direktivets bestemmelser på dette punkt er i hovedsak en videreføring av direktiv 1988/627/EF, som allerede er implementert i norsk rett. Ved eierskap i selskaper fra en annen EØS-stat vil det imidlertid ikke lenger for en vertsstat være adgang til å ha strengere bestemmelser om flaggeplikt i nasjonal rett enn de som følger av direktivet.

Direktivet forutsetter at ansvaret for oppfyllelsen av bestemmelsene som er omhandlet i direktivet, skal tillegges en kompetent myndighet som skal være den samme som er tillagt ansvaret for oppfyllelsen av det vedtatte prospektdirektivet (direktiv 2003/71/EF, jf. EØS-komiteens beslutning nr. 73/2004 av 8. juni 2004).

Direktivet forutsetter at Kommisjonen skal fastsette utfyllende regler.

Merknader

Gjeldende norske regler om løpende rapportering for utstedere av verdipapirer som er notert på regulerte markeder er gitt i børsloven § 5-7 og § 6-8, jf. 5-7, samt børsforskriften av 17. januar 1994 nr. 40. Bestemmelser som vedrører flaggeplikt er gitt i lov 19. juni 1997 nr. 79 om verdipapirhandel.

Gjennomføring av direktivet vil medføre behov for endringer i gjeldende regelverk. Det vil bl.a. være nødvendig å innføre krav til halvårsrapportering for utstedere som kun utsteder gjeldsinstrumenter på et regulert marked. For norske utstederes vedkommende vil vi fortsatt kunne opprettholde strengere regler vedrørende periodisk og løpende rapportering enn de som følger av direktivet. Utenlandske utstedere vil imidlertid ikke lenger kunne pålegges strengere krav enn de som følger av direktivet.

Direktivet harmoniserer regelverket i EØS-området når det gjelder kravene til hvilke opplysninger utstedere og innehavere av omsettelige verdipapirer som er notert på et regulert marked, må gi til markedet. Direktivet skal bidra til å bedre investorenes trygghet, forbedre de europeiske kapitalmarkedenes effektivitet, åpenhet og integritet og ved dette tiltrekke investorer til det europeiske verdipapirmarkedet. Dette er viktig for å skape et reelt indre marked for finansielle tjenester, noe som igjen vil redusere kapitalkostnadene for næringslivet.

Sakkyndige instansers merknader

Finansdepartementet nedsatte 2. juli 2004 et lovutvalg (Verdipapirmarkedslovutvalget) som skal foreslå nødvendige regelverksendringer blant annet som følge av dette direktivet. Utvalget skal avgi sin innstilling innen 20. februar 2006. Finansdepartementet finner rettsakten relevant og akseptabel.

Vedlegg XIII Transport

Kapittel V Sjøtransport

32005 L 0012 Kommisjonsdirektiv 2005/12/EF av 18. februar 2005 om endring av vedlegg I og II til europaparlaments- og rådsdirektiv 2003/25/EF om spesifikke stabilitetskrav for roro-passasjerskip

Sammendrag av innholdet

Endringene gjenspeiler endringer gjort av IMO (International Maritime Organisation). Rettsakten er i praksis en oppdatering for å få samsvar mellom internasjonalt og europeisk regelverk mht. stabilitetskrav for roro-passasjerskip.

Merknader

Europaparlaments- og rådsdirektiv 2003/25/EF, som direktiv 2005/12/EF endrer, er gjennomført ved endring av fire ulike forskrifter. Direktiv 2005/12/EF krever en tilsvarende teknisk endring av de samme fire forskriftene.

Sakyndige instansers merknader

Rettsakten er behandlet i Spesialutvalget for transport der Samferdselsdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Fiskeri- og Kystdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Miljøverndepartementet og Finansdepartementet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Kapittel VI Sivil luftfart

32005 R 0381 Kommisjonsforordning (EF) nr. 381/2005 av 7. mars 2005 om endring av forordning (EF) nr. 1702/2003 om fastsettelse av gjennomføringsregler for luftdyktighetssertifisering og miljøsertifisering for luftfartøyer og tilhørende produkter, deler og utstyr, og for sertifisering av konstruksjons- og produksjonsorganisasjoner

Sammendrag av innholdet

Formålet med denne rettsakten er å hindre usikkerhet og ulike tolkninger av forordning (EF) nr. 1702/2003 mht. hvilke virksomheter som har rett til å utstede et eget godkjennelsesdokument for deler og utstyr til luftfartøy, samt andre aktuelle produkter, uten tilleggsdokumentasjon fra luftfartsmyndighet. Dette oppnår man ved at ett enkelt element (en referanse) i teksten til forordning (EF) nr. 1702/2003 blir endret.

Merknader

Som nevnt er dette kun en teknisk korrigering av teksten til forordning (EF) nr. 1702/2003. Endringen har vært vurdert av Luftfartstilsynet, som finner den uproblematisk og som støtter endringen.

Forordning (EF) nr. 1702/2003 er tatt inn i EØS-avtalen ved EØS-komiteens beslutning nr. 16/2005 av 9. februar 2005. Beslutningen trådte i kraft 1. juni 2005.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten er behandlet i Spesialutvalget for transport der Samferdselsdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Fiskeri- og Kystdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Miljøverndepartementet og Finansdepartementet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Vedlegg XV Statsstøtte

32004 R 0794 Kommisjonsforordning (EF) nr. 794/2004 av 21. april 2004 om gjennomføring av rådsforordning (EF) nr. 659/1999 om fastsettelse av regler for anvendelsen av EF-traktatens artikkel 93

Sammendrag av innholdet

Forordningen utfyller og spesifiseres forordning (EF) nr. 659/1999 om saksbehandlingsregler i saker om offentlig støtte. Den nye forordningen gir detaljerte saksbehandlingsregler på områder som tidligere ikke har vært klart regulert. For det første er det innført nye obligatoriske skjemaer som skal brukes når det offentlige melder nye støtteordninger til Kommisjonen. For hver støtteform finnes det i tillegg til det generelle skjemaet et spesielt skjema tilpasset det enkelte støtteformål.

Forordningen gir også presise regler for hvordan tidsfrister skal beregnes i notifikasjonssaker, og den slår fast hvilke endringer i eksisterende støtteordninger som behøver å godkjennes av Kommisjonen.

Det siste sentrale punktet i forordningen er at den innfører en metode for beregning av renter på beløp Kommisjonen (ESA) krever tilbake fra støttemottakeren.

Merknader

Forordning (EF) nr. 659/1999 ble innlemmet i EØS-avtalen ved EØS-komiteens beslutning nr. 164/2001 av 11. desember 2001 (jf. også St.prp. nr. 77 (2001-2002). Forordningen er inkorporert i norsk rett i forskrift om offentlig støtte. Forordning (EF) nr. 794/2004 vil bli inkorporert i den samme forskriften.

Sakkyndige instansers merknader

Forordningen har vært behandlet i Spesialutvalget for statsstøtte, der Arbeids- og sosialdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Finansdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Utdannings- og forskningsdepartementet, Miljøverndepartementet, Samferdselsdepartementet og Utenriksdepartementet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Vedlegg XXI Statistikk

32004 R 2139 Kommisjonsforordning (EF) nr. 2139/2004 av 8. desember 2004 om iverksetting og tilpasning av rådsforordning (EØF) nr. 571/88 og tilpasning av kommisjonsvedtak 2000/115 med sikte på organisering av Fellesskapets undersøkelser om gårdsbruksstrukturen i 2005 og 2007

Sammendrag av innholdet

Forordningen knytter seg til rådsforordning (EØF) nr. 571/88 og til kommisjonsvedtak 2000/1157EF, som begge er tatt inn i vedlegg XXI til EØS-avtalen. På grunn av opptak av nye medlemsland og revisjon av listen over kjennemerker, må listen over karakteristika, som er gitt som vedlegg til forordning (EØF) nr. 571/88, endres. I tillegg til oppdatert liste, medfører forordningen en endring i vedlegg I til kommisjonsvedtak 2000/115/EF, som gjelder definisjoner av kjennemerkene. Samtidig fjernes vedlegg IV til samme vedtak. Forordningen spesifiserer videre at EUs inndeling i regionale enheter (NUTS) skal benyttes, og fastsetter tidsfrister for når det enkelte medlemsland skal rapportere gyldige individdata til Eurostat.

Merknader

Norge har deltatt i drøftingene av forslaget, som i hovedsak er av rent teknisk karakter. Forordningen krever ikke lov- eller forskriftsendringer, og den har ingen administrative konsekvenser og moderate økonomiske konsekvenser.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Statistisk Sentralbyrå, som finner den relevant og akseptabel.

32005 R 0179 Kommisjonsforordning (EF) nr. 179/2005 av 2. februar 2005 om tilpasning av forordning (EF) nr. 1917/2000 med hensyn til overføring av data til Kommisjonen

Sammendrag av innholdet

Forordningen knytter seg til rådsforordning (EF) nr. 1172/95 om Fellesskapets og medlemslandenes varehandel med tredjestater, som er tatt inn i EØS-avtalen. Den endrer en artikkel i kommisjonsforordning (EF) nr. 1917/2000 som omhandler oversendelse av data. Den nye artikkelen presiserer hvilke data som skal sendes og de tidsfrister som gjelder.

Merknader

Norge har deltatt i drøftingene av forslaget. Forordningen krever ikke lov- eller forskriftsendringer, og den har ingen administrative konsekvenser og moderate økonomiske konsekvenser.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Statistisk Sentralbyrå, som finner den relevant og akseptabel.

32005 R 0306 Kommisjonsforordning (EF) nr. 306/2005 av 24. februar 2005 om tilpasning av vedlegg I til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 138/2004 om økonomiske regnskaper for landbruket i Fellesskapet

Sammendrag av innholdet

Forordningen knytter seg til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 138/2004, som er tatt inn i EØS-avtalen. Forordningen innebærer en del justeringer av vedlegget til nevnte europaparlaments- og rådsforordning for å klargjøre hvordan subsidier skal behandles i forhold til regnskapene for landbruket.

Merknader

Norge har deltatt i drøftingene av forslaget. Forordningen krever ikke lov- eller forskriftsendringer, og den har ingen administrative konsekvenser og moderate økonomiske konsekvenser.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Statistisk sentralbyrå som har konsultert Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning, og finner den relevant og akseptabel.

32005 R 0384 Kommisjonsforordning (EF) nr. 384/2005 av 7. mars 2005 om programmet for ad hoc-moduler for årene 2007 til 2009 knyttet til Felleskapets arbeidskraftsundersøkelser hjemlet i rådsforordning (EF) nr. 577/98

Sammendrag av innholdet

Forordningen knytter seg til rådsforordning (EF) nr. 577/98, som er tatt inn i EØS-avtalen. Nevnte forordning forutsetter at det regelmessig skal oppdateres en oversikt over hvilke ad hoc-moduler som skal gjennomføres i tilknytning til arbeidskraftsundersøkelsene. Kommisjonsforordningen fastlegger at det skal gjennomføres en tilleggsundersøkelse med tema arbeidsulykker og arbeidsrelaterte sykdommer for 2007, en tilleggsundersøkelse over arbeidsmarkedssituasjonen for innflyttere og deres nære etterkommere for 2008 og en tilleggsundersøkelse over unge menneskers inngang i arbeidsmarkedet i 2009.

Merknader

Norge har deltatt i drøftingene av forslaget. Forordningen krever ikke lov- eller forskriftsendringer, og den har ingen administrative konsekvenser og moderate økonomiske konsekvenser.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Statistisk sentralbyrå, som finner den relevant og akseptabel.

32005 R 0388 Kommisjonsforordning (EF) nr. 388/2005 av 8. mars 2005 om spesifikasjonene av ad hoc-modulen i 2006 om overgangen fra arbeid til alderspensjonering hjemlet i rådsforordning (EF) nr. 577/98 og om tilpasning av forordning (EF) nr. 246/2003

Sammendrag av innholdet

Forordningen knytter seg til rådsforordning (EF) nr. 577/98, som er tatt inn i EØS-avtalen. Som foreskrevet i kommisjonsforordning (EF) nr. 246/2003 skal det gjennomføres en undersøkelse om overgangen fra arbeid til alderspensjonering i 2006. Foreliggende kommisjonsforordning innfører en endring i målgruppen for undersøkelsen (50-69 år i stedet for 50-74 år) og gir videre en detaljert oversikt over hvilke variabler det skal samles data for og kodingen av disse. Variabler som dekkes, er blant annet: personer med redusert arbeidstid, planlagt år for alderspensjonering, viktigste årsak til alderspensjonering, hva som eventuelt kunne bidra til at vedkommende ville arbeide lengre.

Merknader

Norge har deltatt i drøftingene av forslaget. Forordningen krever ikke lov- eller forskriftsendringer, og den har ingen administrative konsekvenser og moderate økonomiske konsekvenser.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Statistisk sentralbyrå, som finner den relevant og akseptabel.

32005 R 0546 Kommisjonsforordning (EF) nr. 546/2005 av 8. april 2005 om tilpasning av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 437/2003 når det gjelder tildeling av kode for rapporteringsland, og oppdatering av listen over Fellesskapets flyplasser i kommisjonsforordning (EF) nr. 1358/2003

Sammendrag av innholdet

Forordningen knytter seg til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 437/2003, som er tatt inn i vedlegg XXI til EØS-avtalen. Forordningen fastlegger koder for nye medlemsland og flyplasser i disse landene som skal tas med. Videre gjøres det en del endringer når det gjelder klassifisering og unntak knyttet til flyplasser i de tidligere medlemslandene.

Merknader

Norge har deltatt i drøftingene av forslaget. Forordningen krever ikke lov- eller forskriftsendringer, og den har ingen administrative konsekvenser og moderate økonomiske konsekvenser.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Statistisk sentralbyrå som finner den relevant og akseptabel, etter konsultasjon med aktuelle fagmyndigheter (AVINOR).

Protokoll 31 om samarbeid på særlige områder utenfor de fire friheter

32005 D 0456 Europaparlaments- og rådsbeslutning nr. 456/2005 av 9. mars 2005 om opprettelse av et flerårig fellesskapsprogram for å gjøre digitalt innhold i Europa mer tilgjengelig, mer anvendelig og enklere å utnytte (eContentplus)

Sammendrag av innholdet

Norge har gjennom EØS-avtalen deltatt i de tre tidligere EU-programmene om digitalt innhold: INFO2000 (1996-99), MLIS (Multilingual Information Society) (1997-99) og eContent (2001-2004).

Programmet eContentplus tar sikte på å skape gode vilkår for næringsutvikling, og viderefører på en mer fokusert måte arbeidet innenfor de tidligere programmene. Tiltakene innenfor eContentplus skal videre utfylle andre eksisterende initiativ innenfor EU. I rådsvedtak 456/2005/EF om programmet blir det påpekt at utviklingen av informasjonssamfunnet og veksten i bredbånd vil påvirke livet til alle borgere i Europa ved bl.a. å stimulere tilgangen til kunnskap og nye måter å tilegne seg denne, og på denne måten øke etterspørselen etter nytt innhold, applikasjoner og tjenester.

Videre vises det til at tiltak innenfor EU med hensyn til informasjonsinnhold bør ta hensyn til det flerspråklige og flerkulturelle særpreget i EU.

Aktivitetene innenfor programmet har små og mellomstore bedrifter som målgruppe, og er konsentrert rundt følgende tre tiltaksområder:

  • Tiltak for å bedre tilgangen, bruken og videreforedlingen av digitalt innhold innenfor det europeiske fellesskapet.
  • Tiltak for å legge til rette for økt kvalitet og for å fremme gode eksempler knyttet til digitalt innhold mellom produsenter og brukere av digitalt innhold på tvers av sektorene.
  • Tiltak for å styrke samarbeid mellom offentlige og private innholdsprodusenter og brukere, bl.a. organisasjoner og virksomheter som gir eksisterende innhold økt verdi.

Det blir lagt stor vekt på å øke kunnskapen om hvor viktig offentlige data er både økonomisk og samfunnsmessig. Tiltakene skal fremme effektivt samarbeid om bruk av offentlig informasjon på tvers av grensene og mellom privat og offentlig sektor.

Tiltakene skal også oppmuntre til økt bruk av stadfestet informasjon (geografiske data) og legge til rette for alleuropeiske innholdstjenester.

Merknader

Tiltakene er i samsvar med det norske synet på utfordringene for digitalt innhold.

Gjennom planene for eNorge og Strategi for digitalt innhold 2002-2004 har Norge aktivt fulgt opp initiativet til EU på IT-området generelt og på det elektroniske innholdsområdet spesielt. Fordi Norge ønsker en aktiv IT-politikk, er det viktig også i fortsettelsen å følge opp de programmene og initiativene som kommer inn under eContentplus og eEurope. Programdeltakelse med nasjonale eksperter er et viktig ledd i oppfølgingen av programmet. Norge vil ha en ekspert knyttet til selve programmet eContentplus.

På grunnlag av artikkel 82 i EØS-avtalen forplikter Norge seg til å gi finansiell støtte til programmet tilsvarende om lag 2 prosent av den samlede kostnadsrammen, dvs. om lag 2,98 millioner euro eller om lag 25,3 millioner kroner (etter kurs 1 euro=8,5 norske kroner). Totale årlige kostnader knyttet til programmet utgjør om lag 9,77 millioner kroner, som vil utgjøre 39,07 millioner kroner for hele programperioden.

Stortinget ga samtykke til godkjenning av deltakelse i beslutningen 10. juni 2005, jf. St.prp. nr. 61 (2004-2005).

Sakkyndige instansers merknader

Nærings- og handelsdepartementet tilrår norsk deltakelse i programmet.